![]() |
![]() |
![]() |
![]() |
| |
B A C K I N T H E U. S. DVD Den nye konsertfilmen til Paul McCartney henter sitt materiale fra vårturnéen i USA i år. Foreløpig er denne videoen kun utgitt i andre territorier enn Europa, der den forventes å slippes i vår, sannsynligvis mars. Norwegian Wood klarte ikke å vente så lenge, og har derfor bestilt denne filmen fra Amazon.com slik at vi med dette kan presentere en anmeldelse av filmen. Det finnes fryktelig mange konsertfilmer med Paul som har blitt utgitt på video. Fra før av har vi Rockshow som dokumenterer Wings-konserter i USA i 1976, Get Back, som tok for seg verdensturneen 1989/1990 (Flowers in the dirt - turneen, om man vil), Paul is Live in Concert on The New World Tour som var tatt opp på verdensturneen i 1993 (Off the Ground - turneen), Live at the Cavern Club (Run Devil Run-konserten i 1999), og nå denne nye (Driving Rain - turneen). Dessuten finnes det konsertfilmer fra enkeltstående konserter som Prince's Trust 10th Anniversary Party (1986), Knebworth (1990), Music For Montserrat (1997),The PETA Gala (1999) The Concert For New York City (2001) og Party At The Palace(2002). I tillegg finnes det andre konsertfilmer med Paul som kun har vært vist på TV og ikke utgitt for salg, tenker da på konserten i Charlotte, USA fra 1993, Unplugged-konserten på MTV i 1991, Up Close-konserten fra samme kanal i 1992, og The Concerts for the People of Kampuchea i 1979. Dessuten finnes det en videofilm (From Rio to Liverpool) som kun er utgitt i Holland og som inneholder konsertopptak fra Rio de Janeiro, Glasgow og Liverpool i 1990. Men denne filmen føyer seg vel egentlig lettest inn etter Get Back og Paul Is Live, siden det i stor grad er snakk om det samme repertoiret. Back In The US - konserten inneholder følgende sanger:
I tillegg kan man fra menyen på DVD'en hente frem film av tre ekstra konsertlåter (Driving Rain, Every Night og You Never Give Me Your Money) og tre ekstra sanger fra soundcheckene (Bring It To Jerome, Midnight Special og San Francisco Bay Blues). Jeg må innrømme at forventningene mine til denne nye filmen ikke akkurat var så skyhøye, tatt i betraktning at jeg har stilt meg ganske kritisk til at Paul har fastnet i det samme repertoiret på sine store konsertturneer. Men jeg endret raskt oppfatning etter å ha snurret filmen i gang. Dette er en varm film der vi får se mye til fansen og Pauls sceneopptreden er superb. Paul sier selv et sted i filmen at dette er et spesielt tidspunkt i USA, og det kan merkes. Jeg tror vi kan trekke paralleller tilbake til mordet på John F. Kennedy den 22. November 1963, en nasjon i sorg og The Beatles opptreden på Ed Sullivan Show i februar 1964. På samme måte har vi Terrorangrepet på USA 11. September 2001, en nasjon i opprør og sinne og Pauls konsertturné våren 2002. Amerikanerne er ute etter å legge det vonde bak seg og ha en stor Beatles-opplevelse igjen. Å se denne filmen ga meg en god stemning og jeg måtte bare reise meg opp og danse enkelte steder. dette er ikke en ren konsertfilm, idet det er mye dokumentarstoff omkring turneen mellom sangene, og av og til snakkes det oppå deler av sangene. I så måte minner dette mer om dokumentarfilmen "Wings Over The World" fra 1975-76-turneen enn om "Rockshow" - konsertfilmen fra samme turné. Men det er likevel veldig mye musikk for pengene, og både Paul og bandet virker å være i absolutt toppform. Høydepunkter for meg: Matchbox-soundchecken, Getting Better, Here Today, Something, Back In The USSR, Maybe I'm Amazed, Can't Buy Me Love og faktisk The Long and Winding Road! Denne siste var en overraskelse for meg, siden det er en sang han har hatt med på hver turné siden 1975 og gitt ut utallige versjoner av. For meg har The Long And Winding Road blitt en kjedeligere og kjedeligere sang med årene, men denne gangen var den helt spesiell. Mange medlemmer blant turne-arbeiderne hadde nemlig blandet seg inn blant publikum på denne sangen, og idet konsertsalen lyste opp, holdt de opp en plakat hver med et tegnet rødt hjerte. Paul ble helt tatt på senga, fikk tårer i øynene og mistet stemmen en stund. Men han hentet seg inn igjen profesjonelt og ga til beste en meget inspirert versjon, både stemme- og pianomessig. Helt topp! Man har gjort et lite nummer av at en god del kjente personligheter var til stede på konsertene, og blant publikum så jeg blant annet Michael Douglas, Tom Cruise og Jack Nicholson, alle tydeligvis meget fornøyd med konserten, de danset og sang som alle andre. Howard Stern så derimot temmelig uberørt ut. Og fru Heather Mills McCartney var stadig tilstede i første rekke blant publikum. Noe som vel ikke er så vanlig, er at disse berømthetene ble listet opp i rulletekstene! Alt i alt syntes jeg dette var en varm og fin film, som jeg nok kommer til å sette på mange ganger fremover. Way to go, Paul! Det man må være klar over, er at man ikke får en ren konsert eller en hel konsert, for den del. Etter Wings-filmen "Rockshow" har ikke Paul greid det kunsstykket å lage en "ren" god konsertfilm for salg til fansen, og det får vi altså heller ikke her. Fortsatt står konserten i Charlotte i 1993 som den eneste rene konsertfilmen fra Paul McCartney, og den er dessverre ikke utgitt, hverken på VHS eller DVD. Turneen ble som dere alle vet, utvidet med en høst-turne over USA, Mexico og Japan, og til våren er det snakk om konserter i Europa. Jeg håper Norge kommer til å stå på den spilleplanen, men om nødvendig er jeg forberedt på å reise til England for å få meg enda et Paul-kick! I tillegg til det vi allerede har nevnt, finnes det også noen flere små dokumentarfilmer på denne DVD'en, der vi blir nærmere kjent med de som jobber bak scenen på turneen, fansen, samt medlemmene i bandet. Dessuten, om man har DVD-rom på PC'en og internett-tilkopling, kan man klikke seg inn på en "hemmelig" webside på nettet der man kan laste ned flere sanger og filmklipp fra turneen. Dette fungerte dessverre ikke slik det skulle på min PC. |