John Lennon forlot England for godt i september 1971. Han og Yoko Ono installerte seg i 17 etasje, St: Regis Hotel i New York City. Blant alt de foretok seg den første tiden begynte Yoko å lære John maskinskriving (men faktisk så lærte han det ikke før i 1973 av den norske representanten i The National Organization Of Women In Cambridge, Massachusets).

I tillegg komponerte john et par låter i løpet av september, Angela, Meat City og New York City. Videre spilte han inn noen rockelåter solo. Disse ble brukt i den lite kjente avant-garde filmen Clock. Filmen var et opptak av ei gammel klokke på hotellrommet. Han spilte låter som Not Fade Away, Honey Don’t og Peggy Sue. Han arrangerte dem nært opptil originalene, men sang med en "Yoko-inspirert" vokal.

I oktober åpnet Yoko sin utstilling This Is Not here på Johns 31-årsdag. Gjester var bl.a. Phil Spector, Ringo, Klaus Voorman og mange flere. Åpningsfesten utviklet seg til en Jam Session i svært løs form.

John & Yoko fortsatte å bo på hotellet. John hadde med seg noen få LP’er, 2 av Chuck Berry, Pauls Ram, 6 av Lenny Bruce og noen av Zappas beste. Tidlig i oktober skrev John Happy Xmas sammen med Yoko, omtrent samtidig som han skrev Attica State. Det begynte å haste dersom julesangen skulle komme i butikkene før jul, så John leide et studio i USA for første gang, bortsett fra at enkelte overdubbs til Imagine-plata hadde vært gjort i USA. Men den første innspillingen John gjorde helt komplett bare i USA var Happy Xmas, 28. Oktober 1971. Uheldige omstendigheter gjorde at plata aldri ble noen hit i USA. Phil Spector produserte plata, og han hadde opplevd noe tilsvarende med Ike & Tina Turners River deep mountain High som ble en Smash i Europa, men som sank som en stein i USA.

Da Yoko så alle rytmegitaristene Spector hadde hyret inn spurte hun overrasket: "Hvorfor så mange?" John svarte bare: "Husk hvem som er produsent!" Spector hadde fra tidlig 60-tall utviklet sin Wall Of Sound. En av gitaristene hadde spilt på Pauls Ram. John visste ikke hvem, men fikk vedkommende utpekt og sa: "Jasså, du fikk prøve deg på Ram. Jeg synes den var OK!" Ingen flere sa noe, og Hugh McCracken var akseptert. Som vanlig varmet John opp musikerne med gamle rockeklassikere som Too Much Monkeybusiness, Rock Island Line og Slippin’ And Slidin’. Da Spector kom hadde han på seg en T-skjorte med sitt nye logo Back To Mono.

De starter opp med innspillingen av Happy Xmas. Spector er ikke fornøyd m,ed Nicky hopkins’ pianospill, alt for lite dramatikk som han sier. John ber Spector slutte å diktere, vi må få bli varme først, sier han. Spector står på sitt, han er i sitt ess denne dagen, og skryter stadig av Jim Keltners trommespill. John går etter hvert med på det Spector ønsker. Spector produserte tidlig på 60-tallet klassikeren A Christmas Gift To You med bl.a. Ronettes, Crystals og flere. Da John og Yoko legger på stemmer synger Yoko som en drøm og Spector utbryter: "She’s outsinging you, John!"

 Etter noen intense timer er de ferdige, men Nicky Hopkins er ikke helt fornøyd med pianospillet sitt. John forteller Nicky at George Harrison ville forandre gitarspillet sitt på Gimme Some truth og på How Do You Sleep? - enda det er det beste han noensinne har gjort, som John sier. Han vil aldri greie det på nytt, sier John. Alle er da til slutt fornøyde. Dagen etter finpusses opptaket litt og barnekoret legges på. Yokos slagord War Is Over If You Want It er blitt til en juleklassiker.