Every Little Thing presenterer:
Beatles-damene av Bill Harry.

Tilrettelegging til norsk av Svein Sivertsen

Jane Asher født 5.april 1946. Rødhåret britisk scene, film og tv-skuespiller som debuterte i filmen "Mandy" (1952) da hun var fem år. Hennes andre film deltakelser omfatter: "Third Party Risk" (1953); "Dans lille dame" og "Hopefields eventyr" (1954); "The Quatermass Xperiment" (1955); "Charley Moon" og "The Greengage Summer" (1956); "Prinsen og fattiggutten" (1962); "Jenta i overskriftene" (1963); "Den røde døds maske" (1964); "Alfie" (1966); "En vinter saga"(1967); "Smørblomstlenka" og "Deep End" (1970); "Henrik den 8.s seks hustruer"(1972); "Runners" (1983) og "Suksess er den beste hevnen" (1984).

Hun har deltatt i utallige tv-filmer og et svært forkortet utvalg omfatter: "De kalde faktorer"s episode av "Fra denne verden" (1962); Nigel Kneale's "The Stone Tape"(1972);"Brideshead Revisted" (1981); "En reise rundt min far"(1982); "Elskerinnen" (1987); "Ønsk meg lykke til" (1990) og "Redselsfullt mord" (1991) Dette er i tillegg til hennes opptredener i ulike tv-serier som "Robin Hoods Eventyr", "Eventyreren", "Helgenen" og "Sjørøverne" samt forskjellige prestisjefylte produksjoner som omfatter rollen som Lise i "Brødrene Karamazov" og Maggie Tulliver i "Mølla ved bekken".

Hun gjorde sin scenedebut tolv år gammel som "Alice i Alice i Eventyrland" på Oxford Playhouse. Som fjortenåring ble hun den yngste som hadde spilt Wendy i en London oppsetting av "Peter Pan". Hun deltok også i Broadway produksjonen "Filantropen", spilte Perdina i "En vinter saga" og Cassandra i "De trojanske kvinnene". Hun deltok også i forskjellige produksjoner fra The Bristol Old Vic, blant annet tittelrolla i Cleo av Frank Marcus, som Ellen Terry i "Seksti tusen netter" og Eliza i "Pygmalion".

Jane var datter av Dr Richard Asher, en kapasitet på blodsykdommer og mentale lidelser ved Central Middlesex Hospital i Acton, London. I tillegg var han forfatter og radio-annonsør. Hennes mor var Margaret Asher, professor i musikk ved Guildhall Musikkskole (hvor hun lærte George Martin å spille obo, og hun lærte også Paul McCartney å spille blokkfløyte). Jane hadde en bror Peter (født 22.juni 1944) som var to år eldre. Han erbest kjent for oss Beatles-folk som en av Peter & Gordon, som fikk låter av Lennon/McCartney bl.a. A World Without Love, Nobody I Know, I Don't Want to See You Again og Woman (B Webb), senere produsent for James Taylor (Apple-lpn med samme navn), Linda Ronstadt, Cher (Chop Chop Song) men også Golden Blunders og Everybody Wins fra Ringos Time takes Time sessions. I tillegg hadde Jane en søster, Claire, som var to år yngre. Alle tre Asher barna hadde det flotte kobberrøde håret.

På den tida hun møtte The Beatles for første gang hadde Jane vært en flittig gjest i det ukentlige tv musikkprogrammet Juke Box Jury. Hun var sytten år gammel da hun den 18.april 1963 ble spurt av Radio Times Magazine om å dekke The Beatles opptreden i "Swinging Sounds '63" konserten i Royal Albert Hall. I artikkelen sin som kom ut i mai skrev hun "Disse kunne også jeg hyle for!" The Beatles fikk kaffe og smørbrød etter showet på hotellet sitt, The Royal Court i Chelseas Sloane Square, da Jane satte seg sammen med dem. Brian Epstein dro til sitt eget hotell, mens Ringo gikk til sengs tidlig. Sangerinnen Shane Fenton som også hadde opptrådt på samme show kjørte Paul, John, George og Jane til New Musical Express journalisten Chris Hutchins leilighet som befant seg i toppetasjen av King's House i King's Road. Reporterne indikerte at det egentlig var George som ble interessert i Jane, men Paul fikk snart hennes oppmerksomhet og de andre forlot ham, slik at han kunne få være alene med henne. Chris Hutchins fortalte at ved en anledning hadde John opprørt henne ved å komme med frekke seksuelle spørsmål. Da de satte henne av den kvelden, spurte Paul om å få treffe henne igjen.

Romansen ble offentlig kjent da de ble fotografert idet de dro fra Prince of Wales Theatre etter at de hadde sett Neil Simons stykke "Det er aldri for sent". Paul flytta inn i Asher familiens hjem i 57 Wimpole Street W1, et fem etasjes hus med terrasse. Det skjedde i november 1963 etter at Paul hadde misset siste tog til Liverpool etter en date med Jane og måtte overnatte. Margaret Asher foreslo at han flyttet inn i huset, slik at han kunne spare seg hotellutgifter. Han flytta inn i topp-etasjen, hvor det var to rom og et baderom, det andre rommet var Peters soverom. Jane og Claire hadde egne rom i etasjen under. Hans omgang med en øvre middelklassefamilie utvida Pauls kulturelle horisonter. Det var stimulerende diskusjoner rundt Asher familiens middagsbord og de to kjærestene var stadig tilstede på musikaler, klassiske konserter, spill og utstillinger.

Mens de andre Beatlene etterhvert kjøpte seg egne hus i forstedene Weybridge og Esher ble Paul boende midt i London i Asher familiens hjem og var derfor den av Beatlene som oftest frekventerte klubbene og barene i swingin' London. De dro også på ferieturer sammen til eksotiske steder som Portugal, Klosters(Sveits), Hellas og Kenya. Paul åpnet til og med en konto i Coutts, Dronningens bank, og han bestilte Janes bursdags kake fra Maxim's i Paris, mens Jane hjalp Paul å plukke ut hans nye bil, en midnatts blå Aston Martin DB6. Skuespillerinnen ble inspirasjonen for flere av hans sanger, opprinnelig enkle kjærlighets sanger, som endra seg etterhvert som affæren gikk inn i epoker med mer krangling, hovedsakelig fordi hun ikke ville gi slipp på sin karriere. She Loves You ble skrevet i musikk rommet i Wimpole Street. Sanger inspirert av Jane omfatter And I Love Her, Every Little Thing, We Can Work it Out, You Won't See Me, I'm Looking Through You og Here There and Everywhere.

Krisa i forholdet deres oppstod som følge av det faktum at Jane hadde en suksessfull karriere som hun var bestemt på å opprettholde. Paul ville at hun skulle engasjere seg i ham på den måten som var vanlig mellom mann og kvinne i arbeiderklassens Liverpool. Men Jane kom fra en annen verden, og hun hadde sine egne bestemte meninger. Ved å utvide sine egne horisonter som skuespiller ble hun en uavhengig kvinne som ikke ville underkaste seg en mann og oppgi sin karriere for ham. En gang nekta hun endog å besvare hans telefonsamtaler, noe som ga inspirasjon til You Won't see Me. Jane var med i "Høye forventninger" på Theatre Royal, Bristol, da Paul spilte inn låta. Han forsøkte tydeligvis å sende meldinger til henne gjennom sine sanger og han fortalte Beatles biografen Hunter Davies: "Jeg visste at jeg var selvopptatt. Det resulterte i noen krangler. Jane dro, så jeg sa, "OK da, bare dra jeg finner nok en annen". Det var vondt å være uten henne. Det var da jeg skrev I'm Looking Through You".

Jane deltok i Bristol Old Vic som Barbara Cahoun i John Dightons "De beste dagene i ditt liv" da Paul dro til Bristol for å treffe henne. Mens han var der la han merke til butikkskiltet "Rigby & Evans Ltd, Vin & Sprit Speditører" som han senere sa ga ham etternavnet for hans sang Eleanor Rigby. Jane hjalp Paul å finne et fem etasjes victoriansk hus i 7 Cavendish Avenue, St John's Wood. Paul kjøpte huset av doktor Desmond O'Neill og de flytta dit den første uka av august 1966. Jane dekorerte huset og holdt det alltid i tipp topp orden. Dessverre under en vår rengjøring gikk en rekke Lennon/McCartney låter tapt for alltid da hun kasta en notisbok full av tekster da hun rydda et skap. Det var også Jane som oppmuntra Paul til å kjøpe High Park Farm, en 183 acres gård i Machrihanish, Campbeltown. Hun foreslo at det ville gjøre dem godt å ha et fjerntliggende sted å skjule seg fra presset de opplevde ved stadig å være i nyhetsbildet.

Hun dro på en tre måneders turne til USA i 1967, hvor hun opptrådte med Bristol Old Vic i Romeo og Julie i Boston, Washington, Philadelphia og Denver. Paul fløy til statene den 3.april 1967 for å feire hennes enogtyve års dag, som fant sted da de møttes i Denver to dager senere. Det var under denne flyturen at Paul fikk ideen til Magical Mystery Tour. Da hun kom tilbake uttalte Jane: "Paul har forandra seg så mye. Han gikk på LSD som jeg ikke vet noe om. Huset var veldig forandra og det var fullt av saker jeg aldri har visst om". De to bestemte seg for å gifte seg og under et intervju med Daily Express i 1967 sa hun: "Jeg elsker Paul. Jeg elsker ham veldig høyt, og han føler det samme for meg. Jeg tror ikke noen av oss noen gang har sett på andre siden vi møttes første gangen". Hun tilla: "Jeg har lyst til å gifte meg, muligens i år og få masse, masse unger. Det ville absolutt forbause meg om jeg giftet meg med noen annen enn Paul". På 1. Juledag 1967 fridde Paul ved å gi henne en diamant og smaragd ring før de dro nord til Rembrandt for å fortelle Pauls far den glade nyheten.

Men den fem år gamle romansen kom til en brå slutt, til tross for det faktum at de fortsatt elsket hverandre. Jane hadde vært jomfru til de møttes, og troskap til en partner betydde tydeligvis mye for henne. På den annen side: Paul hadde alltid vært en skjørtejeger. Mens hun var borte på turneer traff han stadig andre damer og innledet en affære med amerikanerinnen Francie Schwartz. Jane kom uventa hjem da Paul var til sengs med Francie. Hun forlot straks huset og sendte samme kveld sin mor til Cavendish Avenue for å hente tingene sine. Den 20.juli 1968 deltok Jane i Simon Dees talkshow Dee Time på BBC TV 1 hvor hun erklærte offentlig at forlovelsen var brutt. Paret møttes et par ganger etter Schwartz affæren, men bruddet var endelig, likevel har Jane sagt: "Jeg vet det høres sprøtt ut, men vi treffes fortsatt og vi elsker hverandre, men det funker ikke. Kanskje vil vi være barndomskjærester og møtes igjen og gifte oss når vi er blitt 70 eller deromkring."

Dessverre ble hennes far funnet død den 26. april 1969 som følge av en overdose av sovepiller og alkohol. Det ble antydet at det var sjølmord. Jane forelska seg i den politiske tegneserie skaperen Gerald Scarfe (bl. a. kjent for å ha laget en skulptur av The Beatles i pappmasje på forsida av september 1967 utgaven av Time magazine) på syttitallet, og deres første barn, Katie ble født den 17. april 1974. Jane deltok i flere skuespill, blant annet en tv produksjon av Romeo og Julie. Etter at Katie kom til verden tok hun et opphold i sin skuespillerkarriere, men var tilbake i sceneoppsettinga av "Whose Life is it anyway?" Jane og Gerald fikk to barn til (bl.a. en gutt som heter Alexander), gifta seg i 1981 og slo seg ned i Chelsea.

Hun gjorde comeback som skuespiller på åttitallet med flere tv-opptredener bl.a. med Jeremy Irons "Brideshead Revisted", og med James Fox i "Love is Old, Love is New", et drama om et par oppslukt av sekstitallet som inneholdt masse Beatles musikk og med Laurence Olivier i John Mortimers "En reise rundt min far". Andre tv-opptredener omfatter dramaet Hawkmoor og en episode av "Tales of the Unexpected". Hun slo seg sammen med James Fox igjen i filmen "Runners", og i 1985 med Ian Holm og Coral Browne i "Dreamchild". Jane har skrevet ti bøker bl.a. "Fancy Dress" (1983) "Jane Asher's Party Cakes" (1982) og "Eat for Treats" (1990). I 1995 lanserte hun sitt eget nasjonale publikasjon: "Jane Asher's Magazine", på en tid da hun til stadighet opptrådte i tv reklame. Jane møtte Paul igjen i 1994 for første gang på mer enn tyve år.

ANBEFALTE BØKER AV JANE ASHER: "Jane Asher's Partycakes" (Pelham Books ISBN 0 7207 1640 3) -Bok om kakedekorasjon utkom for første gang i 1982, reutgitt i 1996. "Ride, Ride Ranke" roman om ei barnløs dame som kidnapper en baby, utgitt på norsk i 1997 på Orion Forlag (ISBN 82-458-0188-7) "Spørsmålet" roman om ei dame som oppdager at hennes ektemann har hatt en elskerinne i alle år som han også har en datter med, utgitt på norsk i 1998 Orion Forlag (ISBN 82-458-0311-1). Orion Forlag kan kontaktes på tlf 23196090. Begge bøkene selges også gjennom Romanbokklubben. Jane har også sin egen fanklubb som heter: "My Sweet Lady Jane" og adressen er Penny Lane P.O.Box 3431 San Jose, CA 95156-3431 USA.