Rundt The Beatles og de fire guttenes soloprosjekter har det vært, og er det fremdeles, en stor flora av aksjeselskaper, opprettet av skattemessige og forretningsmessige årsaker for å håndtere en stor internasjonal business. Selskapet, ved siden av Apple Corps. Ltd., som vel kan sies å ha fått mest media-oppmerksomhet, er Northern Songs Ltd. Selskapet eide gjennom det meste av 60-tallet Beatles-melodiene etter hvert som de ble skrevet.

I 1954 utga Richard Leon Vapnick singelen "Robin Hood" fra TV-serien med samme navn. Singelen ble en topp 20 hit, hans største noensinne som egen artist. Singelen ble utgitt under et pseudonym, som han senere skulle benytte som sitt eget navn, nemlig Dick James. Produsent på platen var hans gode venn George Martin. Dick James, født i 1921, hadde spilt i mange band og gitt ut flere plater på Parlophone. I 1959 ga han derimot opp artistkarrieren. En av årsakene til dette, skal ha vært at han fant det vanskelig å slå gjennom som popstjerne som liten, fyldig og skallet. Han satset derfor på en karriere på andre siden av bordet - som musikkutgiver, først som assistent for andre, inntil han hadde tjent nok penger til å starte sitt eget plateselskap, DJM Music.

Dick James satt på rettighetene til sangen "How do you do it," da han i 1962 spurte sin venn George Martin om han kjente en god vokalgruppe som kunne benytte sangen. Da Martin svarte at han faktisk samarbeidet med en bra gruppe fra Liverpool, svarte James: "Liverpool? Skjer det noe i Liverpool, da?"

The Beatles spilte inn sangen "How do you do it" i september 1962, og George Martin insisterte på at dette skulle bli deres første singel. Guttene likte den derimot ikke, og ville heller gi ut sine egne melodier "Love me do/P.S. I love you", noe som også skjedde. Da oppfølgeren til deres første single skulle produseres, ville igjen George Martin at The Beatles skulle utgi "How do you do it." Etter en lang diskusjon, og etter å ha spilt inn flere versjoner av sangen, klarte derimot Beatles-guttene igjen å overtale George Martin til
heller å gi ut eget materiale, denne gangen "Please please me/Ask me why." Som kjent skulle det bli Gerry and the Pacemakers, som senere skulle få en nr.1 hit med sangen "How do you do it".

"Love me do/P.S. I love you" ble publisert av selskapet Ardmore & Beechwood, men de gjorde en dårlig jobb. Derfor ba Brian Epstein George Martin om hjelp til å finne en annen utgiver før den neste utgivelsen. George Martin spurte dermed Dick James om hjelp. Da James 11. januar 1963 klarte å skaffe The Beatles spilletid i TV programmet "Thank you lucky stars", samme dag som "Please please me" ble sluppet som single, ble Brian Epstein så fornøyd at James fikk jobben å publisere den neste platen. I bunnen for en slik beslutning, lå selvsagt også det faktum at George Martin kjente Dick James som en redelig og dyktig forretningsmann.

Da Epstein spurte James om han også ville ha en langsiktig kontrakt, svarte James: "Ja". James lånte dermed £ 10.000 for å betale Epstein et forskudd på royalties. Brian Epstein hadde inntil dette finansiert Beatles-guttenes virksomhet av egen lomme, noe som ikke kunne fortsette. Nå så han frem til å få en person med solid kapital i ryggen. Dette skulle derimot bli en avtale, som Beatles-guttene i ettertid skulle angre bittert på. Til de berømte takknemlige ordene fra George Martin til Dick James: "Hvorfor gjør du alt dette for oss?", ble 22. februar 1963 selskapet Northern Songs Ltd. stiftet. Aksjonærer i selskapet var:

Dick James & E.C. Silver(co-director DJM music) 50 % (A-aksjer- flertall av stemmene)
NEMS/Brian Epstein 10 % (B-aksjer)
Paul McCartney 20 % (B-aksjer)
John Lennon 20 % (B-aksjer)

Dick James overførte deretter eierskapet for sin portefølje på 59 melodier med andre artister, fra sitt eget selskap til Northern Songs Ltd. I hht. avtalen skulle alle fremtidige Lennon/McCartney melodier eies av
selskapet. Det ble også laget en tilleggsavtale for Ringo og George, slik at eventuelle komposisjoner fra deres side også skulle overtas av selskapet. Dette var vanlige standardkontrakter, som relativt enkelt kunne sies opp.
I begynnelsen av februar 1965 ble selskapet restrukturert og den 18. februar ble aksjene lagt ut på London-børsen. Etter en aksjeemisjon, ble eierskapet endret til følgende:

Dick James 7,5 %
Dick James' familie 15 %
E.C. Silver 15 %
John Lennon 15 %
Paul McCartney 15 %
NEMS/Brian Epstein 7,5 %
Ringo Starr 0,8 %
George Harrison 0,8 %
Fritt omsatt på børs 23,4 %

Som en del av denne restruktureringen, ble det inngått en ny avtale som forpliktet Paul og John til å skrive sanger for Northern Songs frem til 1973. Paul og John fortsatte å være hyggelige mot James på utsiden, men de ble nå mer og mer misfornøyd med hans innsats på deres vegne. En gryende erkjennelse begynte også å vokse om at det de nå hadde gjort kanskje ikke var så smart likevel.

Etter Brian Epsteins død i august 1967, ble aksjene i Epsteins selskap NEMS satt i spill. Beatles-guttene forsøkte å kjøpe seg opp. Til tross for hjelp fra både Allen Klein og Eastman, lyktes de ikke i dette. NEMS ble dermed solgt til selskapet Triumph Invest, men selskapet kom deretter til enighet med Beatles-guttene om fremtidig samarbeid. Aksjene NEMS hadde eiet i Northern Songs Ltd. ble nå kontrollert av Triumph Invest.

The Beatles' forsøk på å kjøpe opp alle aksjene i Northern Songs Ltd. begynte ved at Allen Klein overtok som gruppens manager. Dette skjedde i mai 1969. Dette forsøket fikk ikke den ønskede effekt, da Dick James veldig overraskende heller valgte å selge sine 23 % av aksjene til Sir Lew Grade og ATV Music. I ettertid begrunnet han salget med en frykt for at gruppens attraktivitet skulle falle pga. Johns narkotikadom og nakenopptredenen på platecoveret til "Two Virgins". Han syntes også at deler av Beatles' musikk var blitt for avantgardistisk. Han likte heller ikke at gruppen hadde fått Allen Klein som manager.

Dick James skulle etter hvert samarbeide med flere andre kjente artister, men mest kjent er vel samarbeidet med Elton John. Elton John arbeidet forøvrig i James' selskap når de første avtalene ble inngått med Paul og John, og han ble allerede på dette tidspunktet venn med John. (Det er ikke usannsynlig at det er fra Dick James Elton John "arvet" sine komplekser mot å være en artist som er liten, fyldig og skallet.)

James overdro sine aksjer til ATV Music i mars 1969 for vel £ 1.000.000 uten at Paul eller John ble forespurt i det hele tatt, og begge følte seg i etterkant selvsagt lurt. Både John og Paul var på bryllupsreiser i utlandet på dette tidspunktet. Finansdirektøren i ATV sa i ettertid at forhandlingene om overtagelsen av aksjene var over på "5 minutter". Selv om Paul og John tilbød $ 42,60 pr aksje mot ATVs $ 35,00 ville ikke James selge til guttene. Et av problemene var at Beatles-guttene slet med å skaffe nok kontanter.

Mens Paul og Jon ved hjelp av Allen Klein forsøkte å kjøpe aksjene tilbake, dukket også en tredje interessent opp. Dette var meglerfirmaer i London City, som over børs hadde kjøpt seg opp til 14 % eierskap. I en periode under forhandlingene var det faktisk mulig å få til en positiv løsning for gruppen, med
støtte av dette konsortiet. De sa seg villige til å samarbeide med The Beatles, hvis bare Klein holdt seg og sine selskaper unna. På dette tidspunktet var Beatles-guttene veldig nær å få kontroll over sin egen musikk.
Nærmere skulle de aldri skulle komme. Den negative vendingen kom, og Johns kjente replikk var en del av årsaken: "I'm not going to be fucked around by men in suits sitting on their fat asses in the City." Han siktet her til konsortiet. Meglere som var involvert sa i ettertid at Johns fornærmelser og negative innstilling til formelle forhandlinger umuligjorde et positivt samarbeid med The Beatles.

Kampene om eierskapet i Northern Songs fikk Paul til å skrive "You never give me your money".

ATV fortsatte imidlertid å kjøpe opp aksjer fra det frie markedet, slik at de raskt økte sitt eierskap. Eierskapet i Northern Songs Ltd. i mars 1969 var dermed som følger:

ATV 37,7 %
Triumph Invest 4,7 %
3 meglerfirmaer fa London 5 %
John Lennon 12 %
Paul McCartney 15 %
Ringo Starr 0,8 %
Patti Boyd 0,02 %
Kontrollert av Beatles via andre selskaper 0,6%
Fritt omsatt over børs 24,4 %

Som vi ser, hadde George Harrison på dette tidspunktet solgt sine aksjer, og samtidig erklært at hans egne sanger for fremtiden skulle eies av hans nye selskap; Harrisongs Ltd. Før han kunne avslutte kontrakten med selskapet, måtte han derimot skrive én siste sang. For å oppfylle kontrakten ble sangen "Only a Northern Song" skrevet og innspilt. I teksten skriver George at det er det samme hva han skriver, pengene vil uansett havne i andres lommer.

18. april 1969 overrasket The Beatles finansverdenen ved å kunngjøre via sin rådgiver Henry Ansbacher at gruppen hadde gitt opp forsøket med å skaffe alle aksjene i selskapet. Heretter ville de forsøke å oppnå en majoritetsandel. Senere i 1969 fortsatte ATV å posisjonere seg i selskapet ved å kjøpe opp flere aksjer. I
oktober hadde de kjøpt ut partnerne i konsortiet og dermed kommet opp i over 50 %. På dette tidspunktet bestemte også Beatles-guttene seg for gi opp kampen og selge sine resterende 31 % til ATV mot
betaling i ATV-aksjer. ATV fikk med dette full kontroll over Northern Songs Ltd. John og Paul forlenget videre sine forpliktelser overfor selskapet frem til 1976.

I ettertid tror jeg man kan si at ATV skulle bli en profesjonell og langsiktig investor, som hadde gode intensjoner bak oppkjøpet. Langt verre hadde det sannsynligvis gått om mer finansielle investorer hadde fått kjøpe selskapet, fordi mer kortsiktige økonomiske vurderinger ville vært avgjørende
Den 22. januar 1973 gikk ATV gjennom selskapet Northern Songs Ltd. til rettssak mot John. Selskapet hevdet at John bevisst hadde brutt avtalen fra februar 1965 om at Northern Songs Ltd. skulle ha copyright til hans låter. Striden stod om 5 melodier fra "Sometime in New York City" albumet, som John skrev sammen med Yoko. Northern Songs Ltd. mente de hadde copyright på 50% av disse sangene. Sangene var: "Sunday bloody Sunday," "Luck of the Irish," "Angela," "Woman is the nigger of the world" og "Attica State."

Til tross for denne saken, fungerte samarbeidet med ATV og lederen Lew Grade allikevel rimelig bra for John og Paul. Den 13. juni 1975 opptrådte John live - forøvrig for siste gang - i et TV program på ATV TV til ære for nettopp Lew Grade. John ledet et lite band i science fiction stil og fremførte "Imagine", "Slippin' and slidin'" og "Stand by me."

ATV-konsernet ble etter hvert oppkjøpt og ble et datterselskap av ACC (Associated Communications Corporation). Selskapet kom dermed under kontroll av Robert Holmes' A'Court. I 1984 bestemte Holmes seg for å legge hele ATV's produktkatalog ut for salg. Katalogen inneholdt på dette tidspunktet 4.000 sang-titler, deriblant 251 Beatles sanger.
Etter en omfattende budrunde, der også Paul deltok, var det Michael Jackson som bød mest. Han overtok rettighetene 6. september 1985. Hva Jackson betalte for selskapet er ikke offentlig, men i følge presseoppslag var kjøpesummen et sted i nærheten av £34.000.000 ($47.500.000). Dette kan virke fornuftig siden selskapet i årene 1978 - 1984 hadde en årlig omsetning på mellom £2.000.000 - £3.000.000. Jackson tok opp $30.000.000 i lån fra Chemical Bank for å finansiere kjøpet av ATVs produktkatalog. Deretter ble eierskapet overdratt til Michael Jacksons selskap i Nassau, der han satte to finansfolk i styret.

Sanger som ikke er med i Beatles katalogen er "Love me do", "P.S. I love you", "Please please me" og "Ask me why." Disse 4 sangene ble rett og slett utgitt før Northern Songs Ltd. ble etablert. Rettighetene til disse fire melodiene eies nå av McCartney, gjennom selskapet MPL Communications. Utenfor ATV-katalogen er også Harrisons sanger skrevet etter 1968.

At Paul ikke likte Jacksons overbud er vel naturlig, og de er ikke lenger like gode venner som de var under innspillingene av "Say say say", "The girl is mine" osv. Det er vel heller ikke uten grunn at ingen av disse låtene ble med på "Wingspan" albumet. Når Paul sier at Michael Jacksons bud ble for høyt for ham, er det likevel trolig at Paul kunne fått tilslaget sammen med Yoko, hvis bare forsøket på en samarbeidsavtale dem i mellom hadde lyktes.

Det er viktig å forstå at alle skiftene i eierskapet av Northern Songs Ltd. ikke har betydd noe for den årlige royalty som Lennon/McCartney har fått av salget på plater, noter etc. Avtalen har fra etableringen i 1963 vært at guttene skulle få 50 % av disse inntektene, noe de (dvs. Paul og Johns arvinger) fremdeles får. Hadde derimot guttene klart å kjøpe opp hele selskapet, ville de delt 100 % av royaltyen i stedet for 50 %. I tillegg ville de hatt rett til aksjeutbytte av fortjenesten til Northern Songs Ltd.

Den 8. november 1995 skjedde en ny transaksjon som skulle endre eierskapet til Lennon/McCartney sangene. Da betalte Sony Corp. Michael Jackson $95.000.000 (£60.000.000) for 50 % av hele ATV-katalogen. Et nytt joint venture selskap, Sony/ATV Music Publishing, ble stiftet (Jackson og Sony eier 50 % hver). Som en kommentar til salget sa George: "Hvis vi ikke gjør noe, kommer hver Beatles sang etter hvert til å ende opp i reklamefilmer for BHer og svinestek."

Nye spekulasjoner oppstod i år 2001 om
Jackson ville selge sin resterende 50 % andel. Avisen London Sun skrev at Michael ville selge for $ 700.000.000. En del av ryktene gikk ut på at Jackson ville benytte pengene til å finansiere nyinvesteringer og vedlikehold av Neverland-ranchen i California. Hele salget ble derimot dementert av ham personlig 9. mai samme år på denne måten: "Jeg vil klargjøre et dumt rykte - The Beatles' produktkatalog er ikke til salgs, har ikke vært til salgs og vil aldri bli til salgs."
Den 18. oktober 2001 snakket Paul ut om sine business-fighter med Michael Jackson. Han sa bl.a.: "Synes du ikke, selv om jeg bare hadde vært en vanlig lønnsmottager i selskapet ditt, at jeg etter alle disse årene hadde fortjent en lønnsøkning?" Her siktet Paul til at han, og Johns arvinger, gjerne vil ha mer enn 50 % royalty. Jacksons svar var: "Åh Paul, det er jo bare business." Paul sa også at "Jeg tror nok Michaels cash-problemer kan være riktige, men problemet mitt er at jeg skrev melodiene gratis, jeg kan bare ikke kjøpe de tilbake for enorme summer."

7. mars 2002 gikk Sony/ATV ut og dementerte nye rykter om at de ville overta Jacksons resterende 50 %. Bakgrunnen for disse ryktene var et dårligere salg enn forventet av Michaels siste album "Invincible." Spekulasjonene rundt et Jackson-salg ser dermed ut til å fortsette.

Med fortsatt god forvaltning av Beatles-sangene, er det ingen grunn til å tro at ikke disse også i fremtiden vil være attraktive investeringsobjekter for investorer og således fortsette å skifte eier med jevne mellomrom. Selv om dette kan være følelsesmessig vanskelig for Paul og oss Beatles-fans, er realiteten at John og Paul solgte sitt eierskap til egne sanger som beskrevet ovenfor: Ca. 60 % i februar 1963, ca. 10 % i februar 1965 og de resterende ca. 30 % i oktober 1969.
Guttene føyde seg med dette inn i en lang rekke av kunstnere som gjennom mange århundrer har solgt sine kunstverk for senere aldri å ha råd til å kjøpe de tilbake. I motsetning til mange av de andre, har i hvert fall våre venner hatt penger til pålegg på maten og litt til.

Kilder:
The story of Dick James and the Northern Songs, Henry Stewart
John Lennon, The definitive biography, av Ray Coleman
The Beatles' Companies, av Cecil Adams
The Beatles Diary, Barry Miles
Shout, Philip Norman