2CD/4LP:
Paul McCartney: Wingspan
Parlophone,
724353287627
Utgitt
7/5-2001
Anmeldt
av Roger Stormo:
CD
1: HITS
1975
Listen To What The Man Said fra Wings: Venus and Mars
1973
Band On The Run fra Paul McCartney & Wings: Band on The Run
1970
Another Day * fra single Paul McCartney
1973
Live And Let Die fra single Paul McCartney & Wings
1973
Jet fra Paul McCartney & Wings: Band on The Run
1973
My Love fra Paul McCartney & Wings: Red Rose Speedway
1976
Silly Love Songs fra Wings: At The Speed of Sound
1983
Pipes Of Peace * fra Paul McCartney: Pipes of Peace
1972
C Moon fra single med Wings
1972
Hi Hi Hi fra single med Wings
1976
Let 'Em In fra Wings: At The
Speed of Sound
1979
Goodnight Tonight fra single
med Wings
1974
Junior's Farm (DJ Edit) fra single med Paul McCartney & Wings
1977
Mull Of Kintyre fra single
med Wings
1971
Uncle Albert/Admiral Halsey + fra Paul & Linda McCartney: Ram
1978
With A Little Luck (DJ Edit) fra Wings: London Town
1980
Coming Up * fra Paul McCartney: McCartney II
1984
No More Lonely Nights * fra Paul McCartney: Give My Regards to Broad
Street
CD
2: HISTORY
1973
Let Me Roll It fra Wings: Band on The Run
1970
The Lovely Linda * fra Paul McCartney: McCartney
1979
Daytime Nightime Suffering fra single med Wings
1970
Maybe I'm Amazed * fra Paul McCartney: McCartney
1974
Helen Wheels fra single Paul McCartney & Wings
1973
Bluebird fra Paul McCartney & Wings: Band on The Run
1971
Heart Of The Country + fra Paul & Linda McCartney: Ram
1970
Every Night * fra Paul McCartney: McCartney
1982
Take It Away * (single edit) fra Paul McCartney: Tug of War
1970
Junk * fra Paul McCartney: McCartney
1970
Man We Was Lonely * fra Paul: McCartney
1975
Venus And Mars/Rockshow (single edit) fra Wings Venus and Mars
1971
Back Seat Of My Car + fra Paul & Linda McCartney: Ram
1979
Rockestra Theme & fra Wings: Back To The Egg
1978
Girlfriend fra Wings: London Town
1980
Waterfalls (DJ Edit)* fra Paul McCartney: McCartney II
1971
Tomorrow fra Wings: Wild Life
1971
Too Many People + fra Paul & Linda McCartney: Ram
1975
Call Me Back Again fra Wings Venus and Mars
1982
Tug Of War * fra Paul McCartney: Tug of War
1971
Bip Bop/Hey Diddle + tidligere uutgitt hjemmeopptak
1984
No More Lonely Nights (Playout version)* fra Paul: Give My Regards to
Broad Street
*
= ikke Wings, men solo-Paul
+
= ikke Wings, men Paul og Linda
&
= ikke Wings, men Rockestra
Så har Paul begått nok en samleplate: som gammel Paul McCartney-fan kjøpte jeg først ”Wings Greatest” i 1978, deretter Paul’s ”All The Best” fra 1987 og måtte nå bla opp 199 spenn for min tredje Macca-samle-LP. Og det til tross for at jeg selvsagt har alt han ellers har utgitt. Rosinene i pølsa her (om man er komplettist) er noen DJ-editer (som regel bare litt avkortede versjoner) av noen av sangene, samt et hjemmeopptak av ”Bip Bop” som jeg kan huske fra ”Wings Over The World”-TV dokumentaren om 1975/76 turneen. Alle sangene du fant på ”Wings Greatest” og ”All The Best” finner du også på denne samlinga, med unntak av ”Once Upon A Long Ago” fra sistnevnte. Unnskyldninga for å gi ut denne doble CD’en er at snart foreligger den definitive dokumentarfilmen om Wings-æraen, selveste antologien, denne gang omskrevet til Wingspan. Men vingespennet er bredere enn bare til å omfatte Wings-perioden, her finner vi sanger fra hans solo-LP ”McCartney” i 1970 og helt frem til sanger fra ”Give My Regards To Broad Street”-soundtracket i 1984. Wings ga ut sine plater i perioden 1971-1979. Men dette er ikke noe nytt, ”Wings Greatest” inneholdt også sanger fra både Pauls ”McCartney” og Paul og Lindas ”Ram”-LP. Det Paul selv overser, er at det finnes rene ”Wings”-fans. De bryr seg ikke spesielt om Paul’s solokarriere (den er velkjent nok fra før av), og ville sikkert heller ha hatt noen nye sanger fra Joe English, Laurence Jubers eller Denny Laines solo-utgivelser. Men la oss ikke dvele ved slike særinger. Vi er tross alt Beatles- og Macca-fans her i bladet og forholder oss til det. La oss nå bryte dette albumet ned til sine enkeltingredienser og se hva vi får her. Hvis vi regner ”Ram” LP’en som en solo-Paul plate (den ble i sin tid utgitt som en ”Paul and Linda McCartney”-LP, den eneste i sitt slag) 17 Paul McCartney-sanger fra solo-perioden, hvorav hele 4 fra hans første LP og 4 fra hans andre, 1 sang med supergruppa Rockestra (et utvidet Wings med musikere fra andre store engelske grupper, deriblant Pink Floyds David Gilmour (hehe)), og vi står da igjen med 1 hjemme-jam med Paul på sang og gitar og kona og ungene på bakgrunnsstøy, samt 21 Wings sanger. Vel, de fikk i hvert fall over halvparten av sangene her (knepent).
La meg si litt om lyden, i mine ører er dette de reneste og beste versjonene jeg har hørt av disse sangene. Nå sammenlikner jeg med LP’ene, samt den første utgaven av McCartney og Wings-CD’ene. Da de samme CD’ene ble nyutgitt i remastrede utgaver få år etter at de opprinnelig dukket opp, sto jeg faktisk over! Det får da være måte på å punge ut!
CD’ene har to forskjellige temaer: CD1 tar for seg sanger som gjorde det godt på hitlistene, mens CD 2 er sanger Paul har hatt forkjærlighet for, eller som har vekket minner om familien hans og barnas oppvekst. Og det er vel disse sangene som er mest interessante for oss hard-core fans, mest av alt sier de litt om Pauls egen smak og litt om milepæler i livet hans i denne perioden.
Men la oss først se litt på hit-samlingen på CD 1. Det første vi legger merke til, er at den ikke er satt opp i kronologisk rekkefølge. Her kommer sangene hulter til bulter, slik at vi ikke fristes til å følge en utvikling i Wings-soundet. Først ut er ”Listen To What The Man Said” (uten introsnakk og fades før Crossroads Theme), som er en frisk og fin åpning på hitsamlinga. Så følger de etter som perler på en snor, alle Paul og Wings hitsene som vi husker så godt. ”Pipes of Peace” høres litt malplassert ut i mine ører blant disse Wings hitsene, men det er kanskje bare meg? Han har valgt å ta med begge sidene av ”C Moon/Hi Hi Hi” singlen, der byttet jo som kjent A og B-siden plass mens singlen var ute på markedet.”Coming Up” finnes jo som kjent både som en solo McCartney-låt, samt i en konsertversjon med Wings fra Glasgow i 1979. På den europeiske utgaven av Wingspan er det McCartneys studioversjon vi hører, mens på den amerikanske utgaven er denne byttet ut med Wings’ live-opptak (som jo var en hit der). Det samme husker vi skjedde også på ”All The Best”, Pauls forrige hits-samling. Vel, nok om CD 1.
Ballet åpner med den mektige ”Let Me Roll It”, en sang Paul alltid tar med også når han spiller konserter. I sin tid mente kritikerne at dette var det nærmeste Paul har kommet John Lennons Phil Spector-produserte ”sound”, noe Paul bedyrer at han ikke hadde tenkt over under innspillingen. Lennon svarte ved å benytte omtrent samme gitarfigur i sin ”Beef Jerky” på ”Walls and Bridges”-albumet i 1974. Deretter kommer den sjarmerende og korte ”The Lovely Linda” fra 1970, sikkert plassert der for å minne oss (og Paul) om den fantastiske dama han var gift med. Men ”McCartney” har nok vært en plate som Paul mener har vært litt oversett, ettersom han har valgt å inkludere 3 sanger til derfra. ”Daytime Nightime Suffering” er en single B-side fra 1979 som Paul alltid hadde en forkjærlighet for. Flerstemt harmonisang er noe vi mest forbinder med Beatles-perioden hans, men her fikk han det veldig bra til med Wings også. I det hele tatt var Paul kjent for å lure unna fine sanger som B-sider på singlene sine under hele 70-tallet, samt å ”glemme” å ta de med på LP’ene. ”Maybe I’m Amazed” var derimot stukket unna blant låtene på den løsslupne og små-eksperimentelle ”McCartney”-LP’en, og ville sikkert ha gjort det bra på listene om han hadde gitt den ut på singel i 1970. I stedet ventet han med det til 1977, da han omsider ga ut en live-versjon på en Wings-single. Den er veldig i tråd med hans andre 1970-singler ”Let It Be” og ”The Long And Winding Road” (med den andre gruppa hans, du vet). ”Helen Wheels” var en single A-side som i USA ble gjort til ett av sporene på ”Band On The Run”-LP’en. ”Bluebird” er også fra denne multimillionselgeren til Paul og Wings. Neste låt er en liten godbit, en perle av en sang fra ”Ram” LP’en, nemlig ”Heart of the Country”. Den norske visegruppa ”Ballade” hadde en liten radiohit da Lillebjørn Nilsen oversatte denne til ”Katt og kaniner” på slutten av 70-tallet. Så er det tilbake til ”McCartney” LP’en igjen, med den fine ”Every Night” (Wings spilte den på 1979-turneen, og Paul spilte den på ”Unplugged” TV-showet), før 1982-sangen ”Take It Away” uventet dukket opp. Ringo spiller trommer på denne, og jeg har en mistanke om at det Paul tenkte på da han inkluderte denne, var innspillingen av videoen. George Martin var med på keyboards og bandet i videoen spilte en impromptu konsert for det fremmøtte publikumet, som besto av medlemmer fra Paul McCartneys fanklubb. Litt morsomt for meg at denne er med, for jeg har personlige minner om denne sangen: Dagen etter at videoen til denne ble vist på ”Top of The Pops” for første gang traff jeg nemlig Paul! Og han signerte min medbragte ”Take It Away”-single. Og jeg var 20 og han var 40… Fy, som tiden flyr! De to sangene som etterfølger er ”Junk”og ”Man We Was Lonely” fra McCartney LP’en igjen (i samme rekkefølge som der), og jada… de to er blant mine favoritter fra den LP’en også. Så kommer single-versjonen av ”Venus And Mars/Rockshow” som sikkert skal minne oss (og Paul!)om Wings verdensturne i 1975/76, der den var åpningslåta. Turneen var på mange måter Pauls triumferende retur til tronen da den var meget godt mottatt og publikumsrekorder som ble satt i Beatles-tiden måtte vike for hans nye band.
Så er det tilbake til ”Ram”-LP’en igjen (for øvrig var den norske studioteknikeren Eirik Wangberg mannen bak miksepulten på denne LP’en) og singlen som ikke ble en stor hit, nemlig ”Back Seat of My Car”. Den er en liten mini-rockeopera av en sang, i det den består av flere forskjellige deler og temaer. Ikke ulikt det han hadde gjort på Abbey Road LP’en et par år tidligere, og som han omsider fikk suksess på nytt med på tittelsporet på ”Band on the Run” LP’en. ”Rockestra Theme” fra 1979’s kritikerslaktede ”Back To The Egg” LP (ikke du, Yan Friis) er sannsynligvis inkludert på grunn av den voldsomme forekomsten av engelske superstjerner som deltok på denne sangen. Vi nevner i fleng Hank Marvin, Pete Townshend, John Bonham, John Paul Jones, Kenny Jones, Ronnie Lane, Bruce Thomas, Gary Brooker, Ray Cooper osv osv osv. De spilte inn to låter i Abbey Road studios og hele seansen ble filmet av videoproduksjonselskapet Keefco, men har aldri vært vist offentlig. Kanskje dukker det opp en liten smakebit på Wingspan-dokumentaren når NRK får vist den.
”Girlfriend” fra 1978s ”London Town” LP er Pauls første nær-Michael opplevelse. Herr Jackson spilte nemlig inn en coverversjon av denne til sin første storselger ”Off The Wall” i 1979, noe som var innledningen til at Macca og Jacko kom sammen, tilbragte fritid sammen, skrev noen låter sammen og spilte inn noen duetter. Da Jacksons ”Thriller” spilte inn mer penger enn Jacko visste hva han skulle gjøre med, fulgte han Pauls råd om å gå inn i musikk-publisering ved å kjøpe opp det gamle Beatles-selskapet Northern Songs rett foran nesene til Paul og Yoko. Sannelig en milepæl i Paul-historien, ja!
En DJ-edit av den underkjente sangen ”Waterfalls” fra den eksperimentelle ”McCartney II” fortsetter sagaen, etterfulgt av den eneste låta (vi ser bort fra den akustiske versjonen av ”Bip Bop” som kommer senere) fra Wings debut-LP ”Wings Wild Life”, nemlig ”Tomorrow”. Linda er særdeles tydelig i denne sangen fra en egentlig ganske anonym LP. Det sugende tittelkuttet gjorde seg imidlertid godt live på konsertene i 1972/73, akkompagnert av en dyrefilm som ble vist på et lerret bak bandet. Så er det nok et nikk tilbake til ”Ram” LP’en med ”Too Many People”, en låt som var sentral i feiden mellom Lennon og McCartney det året. Lennon mente sangen henvendte seg direkte til ham, og Paul benektet det ikke. En gledelig overraskelse for meg var at ”Call Me Back Again” fra 1975s ”Venus And Mars” LP er inkludert, siden den er en personlig favoritt. Sangen er en stemmeøvelse fra Paul, der han bruker de samme halsmusklene som han involverte i sanger som ”I’m Down”og ”Oh! Darling”. Det virker som om Paul også liker denne typen sanger.
Tittelkuttet fra 1982s ”Tug Of War” (som også var en single) følger overraskende nok, og det er nok den fredselskende filosofien bak teksten som har fått Paul til å inkludere denne. Den var jo også åpningskuttet på hans første LP etter mordet på Lennon. Så følger den lille akustiske medleyen ”Bip Bop/Hey Diddle” som nærmest er som en parentes å regne, men sannsynligvis er det den hjemmekoselige stemningen i bakgrunnen, samt sangenes popularitet i familien som har fått Paul i det mimrende hjørnet.
Hvorfor Paul har valgt å avslutte denne seansen med et minne fra den dundrende fiasko-filmen ”Give My Regards To Broad Street” ved å ta med rulletekst-sangen ”No More Lonely Nights (Playout version)” er for meg et mysterium.
Men der har dere det, folkens! En CD full av minner fra 70-tallet (og litt fra de spede åttiårene), som hver og en har sin spesielle historie. På kjøpet får dere en CD med Macca-hits og et hefte med morsomme bilder av de forskjellige Wings-konstellasjonene. Høres ut som en grei deal for meg, og jeg har en mistanke om at det er CD 2 som kommer til å snurre flest runder i stereoanlegget her hjemme… synd bare, det med kronologien!
Litt om LP-utgaven: Vanlig papp LP-cover med 4 LP'er i, bildene fra CD-heftet er spredd rundt på innercoverne, men i større utgaver. Pris rundt 370 kr.
NRK viste dokumentarfilmen i to deler, 1. og 8. juni 2001.