Musa får nettsted

Bruce McMouse og hans familie bodde under scenen på Wingsturnéen i 1972.

Nå har The Bruce McMouse Show fått sitt eget nettsted. Denne filmen ble påbegynt i 1972 under «Wings Over Europe» turneen og Pauls idé var å gjøre en konsertfilm mer interessant ved å legge inn animasjon som eget element. Han designet derfor en serie mus, som så ble animert. Filmen ble regissert av Barry Chattington og produsert av Roger Cherrill, og opptakene av Wings er hentet fra fire konserter i Holland og Tyskland i1972.

På en tom konsertscene interagerte Wingsmedlemmene med de ennå ikke tegnede musene.

Filmproduksjonen strakk seg over en del tid og den ferdige filmen forelå ikke før i 1977, og ble da skrinlagt av McCartney. Wings hadde i mellomtiden blitt et helt annet band, og Paul hadde en ny konsertfilm på gang, «RockShow» fra USA-turnéen i 1976.

Musa skal befinne seg i Pauls håndflate på dette bildet.

I kjølvannet av at The Bruce McMouse Show nå omsider har blitt utgitt som en del av pakken i den nye superluksusutgaven av «Red Rose Speedway» skal filmen også settes opp på kino, og det er derfor man har lagd dette nettstedet. Fra den 21. januar 2019 skal filmen settes opp på enkelte kinoer i Australia, Canada, U.K. og USA.

Filmtrailer

I likhet med andre konsertfilmer fra Paul McCartney, f.eks. «Get Back» fra 1989-90 turnéen og «Paul is live in concert on the new world tour» fra 1993 er hver sang satt sammen av klipp fra flere konserter, noe som er meget synlig i og med at det foregår flere kostymeskift i en og samme sang. Også lyden har fått seg en oppgradering i studio, ikke en ustemt gitar å høre her. I forbindelse med inkluderingen på Red Rose Speedway super deluxe er både bilde og lyd pusset opp, både i nymikset stereo såvel som 5.1. surroundlyd.

Filmens nettsted: The Bruce McMouse Show

Kommer Abbey Road DeLuxe i 2019?

Kommer Abbey Road ut i remikset 2019-utgave i år? Foto: Iain Macmillan

Ja, det er det spørsmålet Beatlesfans stiller seg mest i år. Hva sier Giles Martin? Her er hans svar på «Vil det bli flere slike ting?» – som var siste spørsmålet han fikk fra Uncut i et intervju om «White album».
Giles Martin: Jeg vet ikke. Måten vi arbeider på er veldig uorganisert. Men jeg tror vi kommer til å først se hvordan det går med dette (albumet, altså «White album»). Angående Sgt Pepper så var det et spørsmål om mono-stereo. Med dette var det alle de alternative studiotagningene og Esher demoene. Jeg synes alltid at vi må finne noe som ikke kun er en ny innpakning for at det skal være verdt det. Folk spør meg stadig vekk: “Når skal du remikse Revolver?” Det kommer an på The Beatles. Hvis de ber meg om å gjøre det, så går jeg hen og gjør det.
Les hele intervjuet på: Uncut.co.uk

I et annet intervju nevner Giles at «Golden Slumbers» kan være fristende å remikse, ettersom strykerne på den sangen faktisk er i mono på Abbey Road albumet!

Fra tak-konserten 30. januar 1969

Selv må vi innrømme at vi er mye mer spent på en eventuell omarbeidet «Let It Be» film, slik Paul McCartney har antydet. Enkene Yoko Ono og Olivia Harrison er standhaftige motstandere av at «Let It Be»-filmen utgis slik den var, noe som sannsynligvis er i tråd med hva deres avdøde menn syntes om saken mens de levde. Men selv om akkurat den filmen dermed blir vanskelig å gjennomføre nyutgivelse av, så er det ingenting i veien for å lage en ny og annerledes film rundt det som i sin tid ble kalt «Get Back»-innspillingene. Michael Lindsay-Hogg, som regisserte «Let It Be» satte sammen filmklipp etter eget forgodtbefinnende, og veldig ofte stemmer ikke bilde og lyd overens. Ved å ikke ha fokus på kranglene men på den gode stemningen som vi også glimtvis fikk i originalfilmen kan man lage en helt annen film. Det som er best med originalen er jo selve tak-konserten, så den ser vi helst at ikke forsvinner, men gjerne må utvides – og kanskje heller kutte ut intervjuene med folk på gaten under sangene.

Når det gjelder omarbeidelse av selve «Let It Be»-albumet, så anser vi vel jobben som allerede gjort, i og med «Let It Be…Naked» fra 2003, der opptakene ble mikset på en måte som gjorde at live-følelsen ble borte og vi satt igjen med et vanlig gjennomarbeidet og velprodusert studioalbum. Ad-libs og studiostemningen ble likevel ivaretatt med den medfølgende «Fly-on-the-wall» EPen.

Men en idé som er gjennomførbar og som mange Beatlesfans har etterspurt er å lage «Get Back»-albumet, slik det var tenkt utgitt i 1969. Som kjent ble det utarbeidet fire forslag til sporliste av studioteknikeren Glyn Johns før prosjektet ble lagt på hylla idet Beatles gikk i gang med sitt nye album «Abbey Road». Så langt hadde prosjektet kommet at prøvebånd hadde blitt lagd og sendt ut til enkelte radiostasjoner. En radiostasjon spilte hele albumet slik det forelå den gangen, og dette dukket snart opp på bootlegs. Mal Evans skrev også en artikkel i det offisielle fanklubbladet Beatles Monthly Book hvor han lister opp spor for spor hva et utkast besto av.

Fans har lagd dette albumcoveret på bakgrunn av det originale prøvetrykket som vi avbildet i avsnittet over. Foto: Angus McBean

Spørsmålet da er bare hvilken av sporlistene de ønsker å velge, eller om de heller vil lage en boks med fire ulike versjoner av «Get Back» LPen.

Mange henger seg opp i at Beatles spilte en haug med rockeklassikere under studiojobbingen med det som til slutt endte opp som «Let It Be»-LPen, men her er det snakk om veldig korte versjoner med halvveis glemte tekster – versjoner som ble til der og da for å varme opp eller for å løse opp stemningen i studio. Det er veldig lite av dette materialet som det lar seg forsvare å utgi for et større publikum.

Om man velger å utgi en slags luksusutgave med fokus på «Get Back» sessions, så er det også et spørsmål om boken med samme navn. Den utkom i 1970 i en boks, sammen med Let It Be LPen. Boken består av dialog fra film- og musikkinnspillingene, sammen med en haug fotos som ble knipset av Ethan Russell, som var til stede som fotograf under hele denne perioden.

Get Back-boken

Skal man bare utgi en faksimile av originalboken eller skal man omarbeide og lage ny bok? Vi venter i spenning på annonseringer fra Apple Corps Ltd i 2019.

I mellomtiden arrangerer vi januarmøte torsdag 10. kl 19 på Strinda vgs i samarbeid med Across The Universe – trøndernes egen Beatlesfanklubb. Intet medlemskap er nødvendig, arrangementet er åpent for alle og avholdes på Strinda videregående skole. Det blir foredrag, film mm. Møt andre som har interesse for det samme som deg – lytt, diskuter og lær mer om The Beatles. Se også arrangementsiden på Facebook.

19:00Torsdag 10. januar 2019

Paul og Ringo i konsert

Søndag kveld i Londons O2 avsluttet Paul McCartney sin Europadel av «Freshen Up» turneen og Norwegian Wood var til stede, representert ved Lars Olav Hole, tidligere president Marius Johannessen, tidligere sekretær Kenneth Sevland og sjefredaktør Roger Stormo.

Like etter at vi ankom arenaen, fikk vi høre rykter om at Ringo Starr var observert blant publikum. Dette var litt forventet, for alle vi var også på konserten samme sted 22. desember 2009, og der observerte vi selv Ringo på tribunen. Men denne gangen håpet vi også at han skulle dukke opp på scenen, og nå fikk vi valuta for pengene!

Stella McCartney postet dette på Instagram før konserten:

Forøvrig var det en betydelig oppgradering med ekte blåsere på noen av sangene, og spesielt på «Letting Go» og «Got To Get You Into My Life». Det var generelt god stemning i salen, og mange Wings fans som satte på innslagene fra den perioden. Også de nye sangene høstet faktisk applaus, noe som ikke alltid har vært tilfelle på McCartneys konserter rundt omkring. Julestemningen nådde en topp under «Wonderful Christmastime», hvor et barnekor fra London deltok på scenen. 

Men så, etter at barnekoret hadde marsjert ned fra scenen tok Paul ordet og introduserte Ron Wood fra Rolling Stones. Dette høstet stor applaus fra publikum, men dette var ingenting mot den stående applausen som etterfulgte Pauls introduksjon av Ringo! Paul lastet nylig opp nedenstående video fra begivenheten: 

Utsendingene fra Norwegian Wood var strålende fornøyde med konserten! Og det var også media:

Evening Standard slo til med «Beatlemania» på lederplass i avisen dagen derpå.

Ny politifilm fra 1966 – nå fra Japan

The Beatles i Tokyo, 1966.

Det virker som om det å filme hvordan man skal ha kontroll på menneskemengder var en trend blant politiet i 1966. Så langt har det vært frigitt slike politifilmer fra Beatleskonsertene i München, Essen og Hamburg, og nå virker det som vi også snart kan få se en tilsvarende film fra Tokyo.

I en nyhetsnotis fra Japan Times, rapporteres det at en gruppe fans har tapt i høyesterett om et ønske de hadde å frigi denne filmen uten sensur. Politiet ønsket å tilsløre alle ansiktene i filmen, bortsett fra fjesene til Beatlesmedlemmene, før frigivelse av filmen.
Her er noen av opplysningene avisen viderebringer:

Fansen tok sin kamp for filmen — som politiet hadde spilt inn som et sikkerhetstiltak — hele veien til høyesterett, med argumentet om at den er et «historisk dokument.»

Politiet hadde planlagt å frigi filmen, som etter sigende skal være på rundt 35 minutter, men kun etter å ha gjort ansiktene til alle i filmen uskarpe, alle unntatt Beatles, av hensyn til privatlivets fred.
To lavere rettsinstanser var enige med politiet, mot en gruppe borgere fra Nagoya som ønsket filmen frigitt usensurert, med argumentet at det ville være nærmest umulig å identifisere mennesker i filmen, nå mer enn femti år etterpå.
Men den lange rettskampen endte sist uke når høyesterett avslo deres krav, forteller gruppen. En advokat som var hyret av gruppen sier at dette ville ha vært av stor historisk betydning for Beatlesentusiaster.
«Den er et dokument som burde bli tilgjengeliggjort fra et historisk ståsted,» sa advokat Satoshi Shinkai til dagsavisen Asahi Shimbun.

Nyheten skaffer overskrifter i Japan denne uken, godt hjulpet av at Paul McCartney for tiden avholder fire konserter i landet.

Imaginefilmen til Sandefjord

Foto: Iain Macmillan © Yoko Ono

Det hjalp tydeligvis at det ble opprettet nettsted for Imagine-filmen, for nå har også Sandefjord tatt til vettet og satt opp filmen den 4. oktober på Hjertnes kulturhus kl 21.
Vi håper dere fortsetter å tipse deres lokale kinoer om filmen!
Filmen ble lagd i 1972, og er regissert av både John Lennon og Yoko Ono, som også skrev det som måtte ha vært av manus. De deltar også selv som hovedpersoner i filmen, som ellers kan skryte av et stjernegalleri med bl.a. Andy Warhol, Fred Astaire, Miles Davis, George Harrison og flere. Filmen er remikset, remastret og restaurert og de første kinoene begynte å vise den allerede i går i USA. Filmen kommer også ut på Blu-ray, men kinoversjonen har med ekstra scener som kun er med der. Lydsporet til filmen er også mikset for Dolby Atmos surroundlyd, men dette er et system som kun er tilgjengelig i enkelte av kinoene filmen vil bli vist på.

Filmen er restaurert av Simon Hilton, lyden er remikset og remastret av Paul Hicks, og Yoko Ono har vært produsent og kreativ regissør. Den kan beskrives som en uavhengig musikkvideosamling med alle sangene fra «Imagine» albumet, pluss noen sanger fra Yoko Onos «Fly» album.

Eagle Vision utgir «Imagine» sammen med en annen restaurert film, «Gimme Some Truth», for utgivelse på DVD og Blu-ray 5. oktober, samme dag som 6-discs boksen «Imagine: The Ultimate Collection» er i salg.

Paul Hicks har jobbet med filmens lydspor siden 2016, og sier til bransjemagasinet Billboard at overføringene av sangene fra flersporsbåndene var enkelt, men det var vanskeligere å jobbe med lydeffektene og dialogen fra hviskingen til «John-Yoko» frem og tilbake ropingen og Onos lange avant-garde sang «Don’t Count The Waves».

«Noen ganger måtte vi ta det fra originalkilden, og noen ganger når det gjaldt lydeffekter gikk Simon og hans folk tilbake et lag og fant ut hvor lydeffekten stammet fra,» forteller Hicks.

Hicks har tidligere høstet Grammy-priser for Beatles’ stereoboks og «Love» anbefaler at folk gåt på kino og ser filmen for den optimale lyd- og bildeopplevelsen, men skjønner samtidig at mange kommer til å se den på en bærbar pc eller (grøss) en telefon.

«Min beste anbefaling er å gå og se den i så stort format som mulig, for først mikset vi den i stereo og deretter i surround, og deretter for Imagine-boksen. For filmsiden gjorde vi den i tillegg for Dolby Atmos fordi det er hele «Imagine» albumet og en håndfull av Yokos spor, og Yoko-sporene er ganske ville. Så det er noen i rock’n’roll stil og så er det noen morsomme Yokostykker».

«Atmos gir bedre definisjon i lyden fordi du har høyttalere både over deg og på sidene. Hele ideen var å innhylle seeren, lytteren, i musikken. Det er rart hvordan de yngre generasjonene synes det er greit å se et TV-program på smarttelefonene sine. [Hvis så er tilfelle], skaff deg i hvert fall noen gode hodetelefoner å lytte til den på.»

Restaureringen av filmen tok åtte år. Billboard snakket med Simon Hilton om den møysommelige prosessen.

Hva slags tilstand befant filmen seg i?

Et par virkelig interessante ting når det gjelder filmen var for det første at den opprinnelig var lagd for TV i Storbritannia. Så alt hadde blitt filmet i 25 bilder per sekund, og når det gjelder kino så trenger man at alt må filmes i 24 bilder i sekundet. Så alt som ble filmet i studio av fremførelsen kunne ikke brukes til kinovisning. Og så filmet de alle disse konseptuelle tingene, hvilket er mer interessant – filmene til Jean-Luc Godard var en ganske stor inspirasjon for Yoko når det gjaldt dette.

Når det gjelder restaureringen i seg selv, så var det vi hadde et print av «Imagine». Det som skjedde var at jeg gjennomgikk det printet og sammenliknet hvert opptak med de originale negativene, kun med øyemål. Vi fikk overført alle de originale negativene til HD for noen år siden. Så vi sammenliknet det ene printet vi hadde med den negative filmen gjennom en Avid. Vi gikk faktisk helt tilbake til den opprinnelige filmen som gikk gjennom kamerat da opptakene ble gjort for å lage masteren på nytt.

På rulleteksten står det til slutt digital remaster 2010 – 2018. Det tok åtte år?

[ler]. Yeah. Vel, det er åtte år siden vi overførte alle negativene. Lydmiksene ble gjort i øpet av de siste to årene. Det å sammenlikne negativer med det ene filmprintet med øynene gikk ganske raskt. Det skjedde i flere omganger i løpet av de siste par årene. Med en gang vi hadde de klippene vi skulle ha av negativene, ble disse digitalt renset, bilde for bilde, av et firma som kaller seg Munky. Originalfilmen er i 16mm ganske grovkornet film som det ikke er lett å rengjøre automatisk med filtere. Hvis det hadde vært en renere film kunne man renset den digitalt via en computer men i dette tilfellet måtte det gjøres bilde for bilde. Så det var en ganske lang prosess.

Så den ble opprinnelig lagd for TV og så ble den utgitt i 1985 på VHS.

VHS fra 1985

Ja, den ble lagd for TV og så gikk den en runde på kino i USA og Storbritannia. Men da var den redigert i 25 bilder i sekundet og vist i 24 bilder i sekundet, så den gikk litt sakte. Og VHS-utgaven som kom ut var også saktere. Så en av gledene ved dette prosjektet var å få den til å avspilles i korrekt hastighet.

Det er mange som ikke har sett originalen. Hva er det største komplimentet de kunne gitt deg etter å ha sett den?

Bare hvordan den låter og ser ut. Vakker. «Imagine» er på en måte verdens dyreste hjemmefilm noensinne [ler]. I historien om musikkvideoer er den banebrytende. Vanligvis forventer man seg å se folk som spiller enten live eller i studio og interessant nok gjør den ikke noe slikt. Selvsagt er Yoko Onos avant garde forståelse med i den. Johns erfaringer med å lage «A Hard Day’s Night» og «Help!» hvor det er mye mer skuespilleri eller folk som gjør ting  — mens i «Let It Be» så bare spiller de — men disse erfaringene skinner også gjennom. Det er virkelig et interessant stykke filmarbeid sånn sett, men samtidig har den også denne hjertelige amatørfilm, hjemmekinofølelsen, som gjør den artig å se.

Da de ga den ut i 1985 kuttet de ut en sang, «Mind Train», halve «I Don’t Want To Be A Soldier» og andre ting. Fikk den ned til 55 minutter.

Det er to versjoner av filmen — en i full lengde, som er det du vil få nå, og det er den samme som gikk på kino i sin tid, deres originalversjon. Jeg tror plateselskapet lagde en annen versjon hvor de klippet vekk Yokos sanger, så det var kun Johns sanger og hun hadde ikke noe hun skulle ha sagt, hvilket er meget uheldig for Yokos sanger og hennes scener i filmen tilfører virkelig en fin kvalitet til den, spesielt nå som lyden er remikset i 5.1. surround, Yokos sanger kommer virkelig godt frem. Sammen med Paul Hicks fant hun stor glede i plasseringen av noen av avant garde lydeffektene i så måte, noe som gjør st det blir en artigere lydmessig opplevelse.

Og når det gjelder lydmessig opplevelse så vil man på kino få se tre tilleggsfilmer: «How Do You Sleep?» «How?» og «Oh Yoko!» På «How Do You Sleep?» og «How?» så har man mikset lyden i det vi har kalt ‘Raw Studio’ mikser som er lagd slik at det virker som du sitter i midten av John & Yokos innspillingsstudio i Ascot og musikerne spiller akkurat slik de var plassert i studioet. Så John kommer ut fra midthøyttaleren rett foran deg; Klaus Voormann spiller bass til høyre bak deg; George Harrison spiller el-gitar foran deg til høyre; Nicky Hopkins er på Wurlitzer til venstre og Alan White er på trommer bak deg til venstre. Så det føles som du er i rommet hvor de spiller. Det er en ganske unik miks. Folk har en tendens til å mikse etter en oppskrift nå for tiden, men dette er et unntak fra denne formelen. Så dette er en artig ekstra ting som man kun får om man går og ser filmen på kino.

Lenker:
Billboard
Live Kinos side om Imagine-filmen
YouTubes spilleliste med klipp fra film og boks-sett

Paul: Ny versjon av Let It Be filmen?

Let It Be filmen på videokassett (Tysk utgave).

I et intervju med en radiostasjon i Quebec, Kanada 15. september ble Paul McCartney spurt om hva som skjer med Beatlesfilmen «Let It Be», som er den eneste av Beatlesfilmene som ennå ikke foreligger på DVD eller Blu-ray. «Vi driver og snakker om den,» bekreftet Paul, «vi har møter på Apple». Det er selvsagt Beatlesselskapet Apple han sikter til, ikke datagiganten. Paul fortsatte med å si at det ikke er konkrete planer, men at han «har hørt rykter» om at det kanskje kan komme til å bli en ny versjon av filmen som kan utgis en dag. «Folk har sett gjennom alle filmopptakene,» sier Paul og anslår at det dreier seg om omlag 56 timer med opptak. Og noen fortalte ham «her forleden» at den generelle stemningen (når man tar alle filmopptakene i betraktning) er veldig lystig og oppløftende og for det meste «en gjeng gutter som lager musikk og har glede av det». Så Paul sier at det er «noe snakk» om å lage en helt ny film, ved å omredigere denne fra de samme opptakene. «Hvem vet, dette kan skje om et år eller to,» avslutter Paul.

Paul McCartney spiller i kveld konsert i Quebec, som en del av hans nye «Freshen Up» turne. 30. november kommer turnéen til Norden, med en konsert i København.

Hør hele intervjuet her.

Paul har i dag også publisert en musikkvideo til sangen «Back In Brazil», den ser du under her.

Egypt Station på listene

Tomt i platebutikken.

Paul McCartneys nye studioalbum «Egypt Station» debuterte på en 3. plass både i UK og her hjemme på VG-lista. Platen forventes å debutere på førsteplass på Billboard Top 200 i USA, og i Tyskland er den McCartneys første førsteplass på albumlista siden «Tug of War» i 1982. Førsteplassen i USA beror til dels på at folk som har kjøpt billetter til McCartneys kommende 2019-konserter der borte fikk «Egypt Station» med på kjøpet. Likevel er ikke McCartneys meritter på de amerikanske albumlistene dårlige fra før av, forrige album, «New» fra 2013 klarte en tredjeplass. Det samme gjorde «Memory Almost Full» i 2007. «Kisses On The Bottom» nådde en femteplass i 2012 og den store samleboksen «Pure McCartney» oppnådde plass 15 så sent som i 2016. I Norge har imidlertid «Egypt Station» ikke gjort det like godt som forrige studioalbum, i 2013 gikk nemlig McCartneys «New» rett til topps på VG-lista i sin første uke!

Imidlertid har flere av Platekompaniets butikker i Oslo vært tomme for «Egypt Station» siden før helga, både på CD og vinyl. Butikkpersonale sier så mangt, bl.a. at platen ikke foreligger på CD ennå, selv om de har hatt den selvsamme CDen i samme butikk dagen før, andre sier at det er feil versjon som er bestilt (den med trippelt utbrettcover er i begrenset opplag, som nå er sluttsolgt). At albumet likevel debuterer såpass høyt på hitlistene både her i Norge og i utlandet er takket være at salget av fysiske enheter er småpoteter i forhold til salg via nedlasting.

Paul poserer med det synlige beviset på at albumet hans ble nr 1 i USA.

Selv var vi i Hamburg da albumet kom ut og vi fant kun ett eksemplar av denne utgivelsen i en av platebutikkene vi var innom, de 9-10 andre platebutikkene vi forsøkte hadde ingen. Den vi fant var vinylutgaven. Vel hjemme i Norge forrige lørdag fant vi ikke albumet i den lokale platebutikken, men Platekompaniet på Strømmen Storsenter hadde CD, men ikke LP.

Gode nyheter for de som er interessert i å skaffe seg den versjonen av CDen som har to bonusspor: Denne er nå tilgjengelig for forhåndsbestilling fra CDon.no til kr 219 pluss 39kr i porto. Den er ellers helt lik «konsertina» CDen, men har et grønt bånd rundt omslaget, der den vi har sett i butikk i Norge hadde rødt. Forventet inn på lager 21. september.

Spotify har lagt ut en spilleliste fra Paul McCarteys konsert i Abbey Road Studios i juli, noe kun med lyd og noe også med video.

Som kjent ble også konserten på Cavern Club filmet, den filmen vil bli vist på filmfestivalen i Cannes neste år, og sannsynligvis bli tilgjengeliggjort for et bredere publikum i kjølvannet av dette. Imidlertid er det ute en trailer for denne filmen på YouTube.

21. september er slippdato for det Platekompaniet kaller Limited Norwegian Edition av «Egypt Station», dette er den samme utgaven som ble solgt i USA i Target-butikker og i UK i HMV-butikker, den med 18 spor. Her er lenke til denne utgaven hos Platekompaniet.

Andre lenker:
Under the staircase på Spotify
Intervju med NME
Billboard

Imagine til Trondheim

Vær så snill å sette oss opp på kino!

Trondheim var det eneste stedet i Norge som greide å få satt opp jubileumsforestilling av «Yellow Submarine» tidligere i sommer, og nå slår de til igjen: Som eneste (så vidt vi vet, foreløpig) kino i Norge setter Trondheim kino opp den nyoppussede filmen «Imagine – The Film» på Prinsen 8 – 2.oktober klokka 18.00. Salen tar bare ca 60 personer, så her blir det først til mølla for å skaffe billetter.

På lydsiden er den nye versjonen av «Imagine» utstyrt med et surroundsystem som heter Dolby Atmos, men dessverre har ikke Prinsen 8 denne muligheten. Det har derimot salen Prinsen 6, som har fått montert et Dolby Atmos anlegg bestående av 2 stk dypbasser bak og 4 stk foran i salen, 5 stk 4-veis fronthøyttalere, 26 stk surroundhøyttalere på side-, og bakvegger samt 20 stk takhøyttalere. Veldig synd at denne løsningen ligger så nær uten å bli brukt til nettopp denne filmen.

Ny film og bok om Imagine

Filmplakat

Yoko Ono har et nytt produkt eller to: Imagine film og bok. I desember 1972 dukket det opp en TV-spesial i USA der John og Yoko hadde lagd musikkvideoer til sanger fra sine respektive «Imagine» og «Fly» albumer. Filmene var for det meste innspilt på eiendommen til paret, Tittenhurst Park i Surrey. Etter at John døde ga Yoko filmen ut for hjemmekinomarkedet, på VHS, Beta og laserdisk, men uten sine egne sanger inkludert. Gjett hva? Den er tilbake! Eagle Rock Entertainment presenterer John Lennon & Yoko Ono: Imagine. Restaurert og remikset for kinopublikum med eksklusivt ekstramateriale kun for kinoene, og i spektakulær Dolby Atmos i de kinoene som er utstyrt med dette. Filmen vil vises på kinoer verden over fra 17. september 2018. Så får vi håpe at norske kinoer er på ballen denne gangen!

Mer informasjon om både filmen og the boken finner du på ImagineJohnYoko.com. Filmen også vil dukke opp i hjemmekinoformat 5. oktober i tospann med dokumentaren om tilblivelsen av «Imagine» albumet, Gimme Some Truth.

Den gamle laserdisken av filmen inneholdt kun Johns sanger,

Imaginefilmen
1. Imagine*
2. Crippled Inside*
3. Good Morning
4. Jealous Guy*
5. Don’t Count The Waves†
6. It’s So Hard*
7. Mrs. Lennon†
8. In Bag
9. I Don’t Wanna Be A Soldier Mama I Don’t Wanna Die*
10. Mind Train†
11. Whisper Piece
12. What’s That In The Sky?
13. Power To The People‡
14. Gimme Some Truth*
15. Midsummer New York†
16. Oh My Love*
17. How Do You Sleep?*
18. How?*
19. Oh Yoko!*
20. Beach / End Credits

Bonusmateriale
1. How Do You Sleep (Raw Studio Mix, takes 5 & 6)
2. How? (Raw Studio Mix, take 6)
3. Oh Yoko! (Bahamas, 1969)

* fra John Lennons album Imagine
† fra the Yoko Onos album FLY
‡ fra John Lennons single ‘Power To The People’

Bok

Boken om Imagine kommer ut den 9. oktober og kan forhåndsbestilles fra Amazon.