En ting som er karakteristisk for en del Beatles-fans som vokste opp på '70-'80-tallet er at de har gjerne fulgt Beatlenes solo-karrierer og kjøpt LPene, med ett unntak: Ringo. De har gjerne komplette samlinger med Paul, George og John... og ei plate eller to med Ringo.

Hvis de har ei så er det gjerne "Ringo" fra '73, har de to er den andre gjerne "Goodnight Vienna" fra "75.

Hvorfor?

For meg er det vel Ringo som er selve lakmus-testen på HVOR stor din Beatles-lidenskap er. Har du alle Ringos solo-utgivelser og spiller dem, ja da er du Beatlesfan.

Ringo har hatt en svingende karriere siden Beatles ble oppløst i 1969/70. Plateutgivelsene hans har vært både opp og ned. Men sånn er det vel med alle solo-Beatlene! Ringos kommersielle høydepunkter var med "It Don"t Come Easy"-singlen og "Ringo"-albumet med tilhørende hitsingler.

Resten av '70-tallet prøvde han å fortsette suksessen, men uten hell. De gangene vi kunne lese om ham i pressen så var det ikke i form av plate- eller konsertomtaler, men i sladderspaltene med forskjellige damebekjentskaper… eller sjokkbilder fra da han barberte av seg alt håret.

På 80-tallet så vi ham som barne-TV onkel og skuespiller mens det var langt mellom plateutgivelsene hans. Turné var noe han aldri var ute på, vi så ham kun sporadisk bak trommene på noen veldig få veldedighetskonserter. Av og til dukket han opp i talkshows på TV, der han som regel var litt på en snurr - men med stort karisma og en avvæpnende måte å være på. Programlederen i slike talk-shows ble ofte redusert til en bi-figur i sitt eget program når Ringo var gjest.

På slutten av 80-tallet snudde Ringo på flisa og både han og kona Barbara lot seg legge inn på avrusningsklinikk for å få bukt med hans største problem: alkoholismen.

Etter det har Ringo hatt et helt annerledes liv enn tidligere. Han begynte å spille inn veldig bra plater med til dels egenskrevet materiale, han dannet sitt eget band (med stadig skiftende besetning, kun for moro skyld), han la ut på lange og mange turnéer og nå i det siste har han igjen dannet sitt eget plateselskap (han hadde et slikt ett på ’70-tallet – Ring’O Records som kokte bort i kålen). Det ser ut som om Ringo har fått skikk på livet sitt, og han har fått det slik takket være at han har etablert rutiner: Han setter sammen et nytt All-Starr Band, øver inn materiale, besøker noen talk-shows for å promotere turnéen, gjennomfører en turné, gir ut konsertopptak fra turnéen på DVD og CD, skriver og finner nytt låtmateriale, spiller inn nytt solo-album og musikk-videoer til enkelte av låtene, gir ut dette…og så er det om igjen fra begynnelsen. Når han ikke er inne i denne runddansen, er han på ferie. Platene hans selger ikke lenger. Ikke i store kvanta i hvert fall. Men han har et lite,trofast publikum som kjøper de, nok til at det rettferdiggjør at han gir dem ut. Det er langt flere som kommer på konsertene hans.

Jeg har hatt den store gleden av å ha fått vært med på et par konserter med Ringo and His All-Starr Bands og det har vært veldig,veldig bra. Han gjør ikke så mange låter som Paul, og han gir sine med-musikanter anledningen til å spille sine største hits innimellom Ringos låter. Konsertene til Ringo holder høy party-faktor! Og når det gjelder hans karisma på scenen, så er han langt mer avslappet og sjarmerende enn Paul. Der Paul stiller med ferdigscriptet dialog og profesjonelle oversettere som har fortalt ham hva han skal si på de forskjellige språk, så er Ringo sitt sjarmerende selv. Fra en gratis utendørskonsert i København: ”We are here to Rock and roll….and I see some of you have rolled one already,” smilte han til gjengen fra Christiania som hadde møtt opp.

Nå i år har han også utgitt en bok på Genesis forlag: ”Postcard from the boys”. Boka er en samling av postkort som Ringo har mottatt fra John, Paul og George opp igjennom årene…med Ringos personlige kommentar til hvert enkelt postkort. Kortene er reprodusert med både for- og bakside, og er veldig forseggjort. Ringo gjør ikke dette for pengenes skyld, honoraret hans går rett til veldedige formål. Han er en av de stjernene som bruker stjernestatusen sin til å gjøre nytte for seg. Ære være ham for det – spiriten fra sekstitallet lever videre i ham. Hver gang jeg ser ham, gjør han peace-tegnet.

Jeg vil oppfordre de av dere som har falt av Ringo-lasset…eller aldri vært der - å kjøpe et par Ringo–plater av nyere dato.

Mine favorittplater med Ringo:

Ringo (1973)

Goodnight Vienna(1974)

Ringo’s Rotogravure (1976)

Stop…and Smell The Roses (1981)

Time Takes Time (1992)

Vertical Man (1998)

VH-1 Storytellers (1998) (fra et TV-show med hobby-bandet hans “The Roundheads”)

Ringo Rama (2003)

Og til jul kan du spille juleplata hans, “I wanna be Santa Claus” (1999). Den er faktisk også veldig bra!

Når det gjelder de forskjellige live-innspillingene med All Starr bandet, så er noen av dem vriene å få tak i. Men vil du ha en stor smakebit kan du prøve ”Anthology So Far”, den finner du som regel lett her i Norge. Forleden så jeg den i platehylla på min lokale Spaceworld til kun 99 kroner, og det er bra for en trippel CD-boks! På denne finner du sanger fra mange forskjellige turnéer og med varierende konstellasjoner av All-Starrene.

Se for øvrig vår Ringo-diskografi for den komplette oversikten.

Eksterne linker:

• Ringo"s offisielle turnéside
• Ringos egen side
• Koch Records