The Beatles - år for år

Det følgende er hentet fra NRK sine nettsider på Norgesglasset, som du finner her. Vi har rettet opp enkelte skrivefeil, og føyd til kapittelet om The Threetles. Ellers rettet vi opp litt om Ken Brown og Casbah Club, men ellers må resten av innholdet her stå for NRKs regning.

The Beatles 1957 (Quarrymen)

I mars 1957 dannet John Lennon Quarrymen sammen med skolekameraten Pete Shotton. Navnet hentet de fra en sang fra skolen de gikk på, the Quarry Bank High School.

Quarrymen var bandet der musikere kom og gikk hver uke, og det var stor gjennomtrekk i gruppen. Men til tross for dette, holdt Quarrymen konsert på legendariske The Cavern i Liverpool allerede i august 1957, vel et halvt år etter de startet.

Under en konsert senere samme år ble Paul McCartney introdusert for John Lennon. McCartney ble med på gitar bare en uke etterpå.

I desember samme år så George Harrison Quarrymen spille for første gang. Harrison ble imponert over John Lennons kinnskjegg og tøffe klær, og ville gjerne bli med i bandet.

The Beatles 1958 (Quarrymen)

I Januar 1958 hadde Quarrymen sin andre spillejobb på The Cavern. Denne gangen var Paul McCartney også med.

George Harrison hadde fulgt med The Quarrymen i flere måneder, og var helt besatt av å få bli med i bandet. John Lennon ba han stikke av, men han tok ikke hintet. Harrison diltet til og med etter John på hans stevnemøter.

Siden de var bestevenner hadde Paul prøvd å fått George med i bandet i flere uker, og en kveld etter en spillejobb på Morgue Skiffle-kjelleren fikk George sjansen til å vise hva han kunne da han tok frem gitaren i bandbussen på vei hjem.

Noen dager etterpå spurte Paul hva John syntes om George, og John svarte: "Ja, han blir bra, og det er det.". Harrison ble i utgangspunktet med fordi han kunne spille både akkorder og soloer. Selv om George til slutt fikk bli med i Quarrymen, fortsatte han også i sitt eget band The Rebels.

The Beatles 1959 (Quarrymen)

The Quarrymen holdt på å slutte fordi trommeslageren ble forbannet på en spillejobb og ødela konserten. Trommisen hoppet av bussen før de var hjemme, tok med seg trommene og forsvant for alltid. George Harrison trodde dette var slutten, og begynte å spille med The Les Stewart Quartet.

I August 1959 skulle The Les Stewart Quartet spille på Casbah Coffee Club, men hadde en stor krangel samme kveld. Les Stewart ble sur, nektet å spille der og lot bandets leder Ken Brown i stikken. George hentet kompisene John og Paul, og på betingelse av at Ken fikk lov å bli med i Quarrymen, spilte de på Casbah Coffee Club hver uke i flere måneder for vel 15 pund kvelden. Dette var forholdsvis bra betalt, siden mange av bandene spilte der for erfaringen.

En kveld var Ken Brown så forkjølet at han ikke greide å spille. Selv om han ikke spilte, insisterte klubbeier Mona Best på at han skulle ha betaling for denne kvelden. Resten av Quarrymen protesterte, og ville ikke spille mer på Casbah Coffee Club.

Quarrymen skiftet deretter navn til "Johnny and the Moondogs" og ble med i en talentkonkurranse i Manchester. Fordi de måtte rekke siste toget hjem, kunne de ikke være der til avstemmingen ble foretatt. Men de fikk hørt bandet "Rory Storm and the Hurricanes" med Ringo Starr på trommer.

The Beatles 1960 (The Silver Beatles)

The Quarrymen skiftet navn til "Long John And The Silver Beetles", deretter "The Silver Beatles", deretter "The Beatles".

John ville at sin beste venn Stuart Sutcliffe skulle bli med i bandet. Stuart var mer artist enn musiker, og solgte malerier for 65 pund. Det var mye penger den gang, så han kjøpte seg en bassgitar og ble med.

I mai dro Quarrymen på turne til Skotland, der de skulle spille oppvarmingsband for Johnny Gentle. Like før turneen hadde de skiftet navn til "Long John And The Silver Beetles", men skiftet like etter til "The Silver Beatles".

Bandet fikk åtte pund i uka, og turneen var en fiasko fra ende til annen. Blandt annet krasjet John Lennon bilen de kjørte i, og gitaristen Tommy Moore måtte på sykehus etter å ha fått slått ut tennene av en gitar som kom flyvende gjennom luften.

Etter turneen sluttet Tommy Moore i bandet fordi kjæresten syntes han kastet bort tiden. Han måtte finne seg en skikkelig jobb, og endte opp på en flaskefabrikk.

I august dro bandet til Hamburg i en minivan for å spille på The Indra. Da hadde de skiftet navn til bare "The Beatles".

Siden bandet nettopp hadde fått med seg trommeslager Pete Best, og ikke hadde øvd sammen før konserten, ble den første konserten en fiasko. Men dagen etter tenkte de at de skulle satse på sceneshow, så derfor drakk de øl, gjorde abligøyer og hoppet rundt på scenen. Dette syntes publikum om, og ryktene om de gale musikerne fra England spredte seg fort.

Bandet besto nå av John Lennon, George Harrison, Pete Best, Paul McCartney og Stuart Sutcliffe.

For å holde seg våken mens de festet og spilte, tok de piller. Dette var The Beatles første møte med narkotika.

Beatles dro tilbake til Liverpool, spilte konserter på The Cavern, ble oppdaget av Brian Epstein og holdt sin første audition.

Stuart Sutcliffe og Paul McCartney var uvenner, og Paul ville at Stu skulle slutte. Han fortsatte noen uker til, men da kjæresten hans hadde ordnet plass til han ved en kunstskole i Hamburg, bestemte han seg for å slutte i bandet. Beatles fikk med seg Chas Newby på bass.

The Beatles 1961

Beatles' midlertidige bassist Chas Newby dro tilbake til skolen etter jul, og forlot bandet. George var ikke så lysten på å spille bass, så Paul tok over. Han kjøpte sin berømte fiolinformede Hofnerbass, og brukte strenger som han fant på et gammelt piano. Det ble etter hvert mange spillejobber, så bandet måtte leie privatsjåfør for å kjøre seg rundt.

Da Beatles kom tilbake fra Hamburg hadde de god trening i å spille ute. Dette resulterte i flere spillejobber på the Cavern, og Beatles ble fort et av de mest populære bandene som spilte der. Folk strømmet til for å se the Beatles, og i løpet av året spilte de hele 292 ganger på klubben.

Beatles returnerte til Hamburg sommeren '61. En av deres tidligere kompiser, Tony Sheridan, var allerede godt etablert i Tyskland, og hadde kontrakt med Deutsche Grammophon. En kveld så agenten hans Beatles opptre på en klubb. Han fikk Beatles til å være backingband på Tony's neste plate. På fem av låtene var Beatles backingband ("My Bonnie", "The Saints", "Why", "Take Out Some Insurance On Me, Baby" og "Nobody's Child"), men de fikk lov til å ha med to låter selv; "Ain't She Sweet" (som ble utgitt som single i 1964) og "Cry For A Shadow" (en instrumental av John og George, som forøvrig er den eneste sangen John og George skrev sammen).

9. november 1961 var den legendariske dagen da Brian Epstein møtte the Beatles. Flere jenter hadde kommet inn i platebutikken hans og spurt etter "My Bonnie"-singelen. Brian dro ned til The Cavern sammen med sin assistent for å se hva alt oppstyret skyldtes. Etter at Beatles var ferdig å spille kom Brian Epstein backstage for å prate med dem. Beatles visste ikke mye om Brian, og Brian syntes ikke Beatles var verdens beste band. Men Epstein var homofil, og ble forelsket i Lennon.

Et par uker senere møtte Beatles Brian igjen, og denne gangen tilbød han seg å være manager for dem. Beatles takket ja, og signerte en kontrakt som ga Brian 25% av inntektene de neste fem årene. Epstein hadde ingen ambisjoner om å være manager for et popband, men siden han var forelsket i John Lennon, anså han dette som en mulighet til å treffe ham så ofte som mulig. Desverre for Brian var ikke John homofil.

Beatles hadde helt til nå kledd seg i klær av lær. Nå syntes de imidlertid at disse kostymene var noe harry, og de syntes nå at de så ut som en gjeng idioter. Brian Epstein foreslo at de skulle gå i dresser, så de kvittet seg med lærkostymene.

Nyttårsaften dette året arrangerte Brian Epstein audition for Beatles på The Cavern, og inviterte plateselskapet Decca.

The Beatles 1962

Ringo Starr ble med i the Beatles, de fikk sin første platekontrakt og spilte inn "Love Me Do".

I 1962 fikk the Beatles en invitasjon til Deccas lydstudio i London, der de spilte inn 15 låter. Beatles var ikke fornøyd men selskapet uttrykte at de var strålende fornøyd. Allikevel ble det ikke noe platekontrakt med Decca. Dick Rowe, som var sjef for Decca, mente at gitarband var på tur ut. Rowe er senere blitt kjent som mannen som avviste the Beatles.

Brian Epstein mente at daværende trommeslager Pete Best var for dårlig, og ga han sparken. John hadde tidligere ringt Ringo Starr (døpt Richard Starkey), som da spilte med Welsh Butlins, og da Pete ble sparket ble Ringo Beatles nye trommeslager.

(Dette er en veldig forenkling av saken, ingen kan med sikkerhet si hvorfor Pete Best fikk sparken. I 2006 hørte jeg en teori som går ut på følgende: Mona Best fungerte i denne tiden som booking manager for gruppa, hun skaffet dem spillejobber. Dette var i hennes interesse siden sønnen Pete var med i gruppa. Hennes posisjon kunne ha ført til interessekonflikt mellom Brian og Mona. Brian ønsket å kutte forbindelsen mellom Beatles og Mona, noe som resulterte i at han valgte å sparke Pete som trommeslager. Beatles beholdt imidlertid alltid kontakten med Mona, da Sgt. Pepper utkom i 1967 ble noen av medaljene John har på dressen sin lånt ham av Mona. Wogews kommentar.)

10. april 1962 døde Stuart Sutcliffe av hjerneblødning, etter å hatt hodepine i lang tid. Mange mener det var et slag fra John Lennon i 1961 som var årsaken til hans død. Noen mener det var misbruk av amfetamin, andre tror det var etter at han kom i bråk i Liverpool etter en konsert i 1961.

I november skrev Beatles platekontrakt med EMI, og spilte inn to sanger: "Love Me Do" og "I Love You".

"Love Me Do" ble en storslager i Liverpool, men ikke i England forøvrig. Derfor bestemte manager Brian Epstein seg for å kjøpe 10.000 eksemplarer selv siden han visste at dersom plata solgte 20.000 så kom de inn på Top 20. "Love Me Do" kom på 47. plass på Top 100, og fikk deretter så mye radiospilling at den senere nådde 17.-plass.

Senere samme år spilte Beatles inn enda en plate, "Please Please Me", som kom på førsteplass på Topp 20 i mars '62. Nå begynte det for alvor å løsne for Beatles, og de ble invitert til flere radio og TV-show.

The Beatles 1963

I 1963 kom det store gjennombruddet for The Beatles. Publikum gikk berserk på konsertene og det oppsto hysteriske tilstander når bandet gikk på scenen. Dette året slo Beatles også gjennom i USA.

I januar 1963 slapp The Beatles singelen "Please Please Me", som kom på førsteplass i England i mars. Deres neste single ble "From Me To You", og da "Twist And Shout" ble sluppet i juli, begynte det å ta av for bandet. Beatles holdt sin siste konsert på The Cavern like før de slapp sin fjerde single "She Loves You". Låten gikk rett inn på førsteplass, og ble en landeplage. Man kunne høre folk gå rundt å nynne "Yeah, Yeah, Yeah" på hvert et gatehjørne. Nå hadde Beatles-hysteriet for alvor rammet Storbritannia, og det var furore hver gang Beatles skulle holde konsert. Publikum svimte av, gråt og hylte, tisset i buksa og bet seg til blods.

Beatles' plater ble også lansert i USA, og til tross for at plateselskapet ikke hadde tro på bandet, solgte de forholdsvis bra. Etter å ha besøkt Skandinavia i '63, ankom Beatles Heathrow flyplass til hylene fra tusenvis av tenåringer. Ved en tilfeldighet kom talkshow-verten Ed Sullivan gående gjennom flyplassen akkurat da. Han ble så imponert over oppstyret at han avtalte at de skulle opptre på hans TV-show. "The Ed Sullivan Show" var det mest populære showet i USA på den tiden.

Neste single fra The Beatles var "I Want to Hold Your Hand". Denne låten ble Beatles definitive gjennombrudd i USA, og gikk rett inn på plass nummer 80 på Billboardlisten.

Avisene skrev skjeldent om popstjerner, men Beatles var godt stoff som solgte og avisene florerte med intervjuer og sladder om bandet. En kritiker for The Sunday Times ble litt revet med, og kalte Beatles de største komponistene siden Beethoven. I desember 1963 hadde Beatles hele 5 plater på Top20 i England.

The Beatles 1964

"I Want To Hold Your Hand", "She Loves You" og "Love Me Do" toppet amerikanske hitlister og Beatles spilte inn sin første film "A Hard Day's Night".

Inntil 1964 hadde USA vist seg å være et dårlig marked for britiske popartister. Foruten unntaket Tornados (med "Telstar"), hadde ingen band fra Europa gjort seg bemerket i statene. Men The Beatles skulle forandret dette en gang for alle.

Singelen "I Want To Hold Your Hand" fikk en god start etter at Beatles hadde opptrått på The Ed Sullivan Show, og hadde snart solgt mer enn i England. Innen april '64 holdt Beatles de første fem plassene på Billboard Hot 100, mens de i Canada hadde hele ni plater på top 10 listen.

The Beatles listeplasseringer var imponerende i seg selv, men de viste bare konturene av bandets betydning for ettertiden. De hadde etablert Liverpool som verdens musikkhovedstad. Sammen med Bob Dylan lærte Beatles verden at popmusikk kunne være intelligent og kunne være bra for flere enn bare skrikende tenåringer.

I mars spilte Beatles inn sin første film "A Hard Day's Night. Det tok 8 uker å lage den. En av skolejentene på settet var Pattie Boyd. George ble forelsket med en gang.

Beatles returnerte til England og slapp singelen "Can't Buy Me Love / You Can't Do That" som gikk rett til tops på de britiske hitlistene.

Senere samme år dro The Beatles til USA og turnerte. Der møtte de bla.a. Bob Dyland i New York, Paul McCartney snakket med Elvis på telefonen, og borgermesteren i New Orleans deklarerte 16. september "Beatlesdagen".

Fire voksmodeller av Beatles ble utstilt på Madame Tussauds i London dette året. Disse modellene ble senere brukt på omslaget til "Sgt. Pepper's Lonely Hearts Club Band".

24. desember hadde Beatles juleshow på Hammersmith Odeon. Her møtte George Eric Clapton for første gang. Clapton spilte med The Yardbirds.

The Beatles 1965

"Eight Days A Week", "Ticket To Ride", "Help!", "Yesterday", "Day Tripper" og "We Can Work It Out" toppet listene i Storbritannia og USA.

Ved en feiltakelse ble singelen "If I Fell" sluppet i Storbritannia. Singelen skulle eksporteres, og den var ikke beregnet på det britiske markedet, men noen av forhandlerene som skulle distribuere singelen sendte platene direkte tilbake til England.

Beatles lagde sin andre film, "Help!", som hadde premiere på the London Pavilion i juli samme år. Filmen ble delvis spilt inn i England og delvis i Australia.

Dette året dro Beatles på turne til Australia og til østen. De spilte også på Shea Stadium i New York foran over 50.000 hylende fans. Dette var Beatles største opptreden til da.

The Beatles 1966

De tre første månedene i 1966 var helt fri for turer og avtaler slik at The Beatles kunne lade opp batteriene. Men mangelen på ting å henge fingrene i sendte John Lennon til sengs. Han brukte hele tiden til å utforske LSD, og en reporter som intervjuet han denne tiden beskrev ham som "Storbritannias lateste person".

The Cavern Club måtte stenge fordi de hadde over 10.000 pund i gjeld. En gjeng Beatles-fans nektet å akseptere at Cavern var konkurs. De stengte seg selv inne, og måtte til slutt hentes ut av politiet.

Beatles fortsatte å turnere i USA, Asia og Europa, og overalt hvor de kom ble det stort oppstyr. Men ikke alle stedene Beatles kom var mottakelsen like god, og etter å ha takket nei til en lunch med Prins Marcos på Manila, fikk de blandt annet drapstrusler etter seg.

Det var denne sommeren George Harrison møtte den legendariske sitar-mesteren Ravi Shankar på en fest i Peter Seller's hus. Noen dager etterpå ga Shankar George en innføring i sitarspilling, og George uttalte etterpå at han hadde mest lyst å gå ut av huset og kjøpet en enveisbillett til Calcutta. Senere samme år dro George Harrison til India der han studerte sitar hos Ravi Shankar.

I forkant av en turne i USA, kom The Beatles ut i hardt vær da et blad feilsiterte John Lennon. Han hadde uttalt at dersom ungdom i England fikk velge, ville de gå på Beatles-konsert fremfor i kirken. Han sa også at Beatles var mer populær enn Jesus, noe som ble dårlig likt av mange. Hendelsen førte til at Beatles ble bannlyst på flere radiostasjoner og plater og bilder ble brent og kastet.

Til tross for at Lennon beklaget hendelsen flere ganger ble ikke turneen særlig hyggelig. Under en konsert i Memphis mottok de drapstrusler, og det hele toppet seg under i San Fransisco der politiet gikk løs på noen tenåringsjenter og slo dem med køllene sine etter at de hadde begyndt å klatre på Beatles limousin. Mange ble skadet i tumultene, og dette var dråpen som fikk begeret til å renne over for The Beatles. 29. august 1966 i Candlestick Park, San Franscisco ble deres siste konsert sammen.

I november begynte Paul å eksperimentere med LSD sammen med hans venn Tara Browne. Etter å ha røyket mariuhana sammen med Tara tippet Paul på sin motorsykkel og fikk et kutt i leppen. En amerikansk DJ hevdet senere at McCartney faktisk døde da, og dette var starten på "Paul-er-død"-ryktene.

Samme måned startet Beatles de første innspillingene til Sgt. Pepper's Lonely Hearts Club Band. Innspillingen kom til å ta fire måneder, og kostet over 25.000 pund. The Beatles hadde blitt lei av å være The Beatles, og syntes alt hadde blitt så forutsigbart. Ved å skape seg selv sine alter ego, skulle de distansere seg fra The Beatles, og mentalt ble de da et annet band. De lagde hele albumet fra en totalt annen synsvinkel enn de normalt hadde, og "det nye Beatles" var et faktum.

The Beatles 1967

I 1967 signerte Beatles en ny niårig kontrakt med EMI. Kontrakten ga dem mer kontroll over deres fremtidige utgivelser.

The Beatles var alvorlig lei av måten Brian Epstein håndterte deres forretninger, og mente kontrakten de signerte i '62 var for dårlig. De fant ut at til og med Rolling Stones tjente bedre enn dem selv om de solgte mindre plater.

Beatles' kontrakt med Epstein hadde gått ut i 1965, men ingen hadde fortalt dem det, så Epstein fortsatte som manager i mange måneder. Da Beatles oppdaget at kontrakten hadde gått ut året før ble de mildt sagt forbannet, så Epstein ble bekymret for at de ikke skulle fornye hans kontrakt. På grunn av det satte han inn en klausul i den nye kontrakten som sa at alle deres "royalties" de neste ni årene skulle betales til hans selskap.

I et intervju med John Lennon i 1970 omtalte han Brian som en tyv. "Han var en grei fyr, men han viste hva han gjorde, og han robbet oss. Han tok alle pengene og tenkte bare på seg selv og sin familie. Han robbet oss, og vi fikk aldri noe ut av det".

Beatles fortsatte innspillingen av "Sgt. Pepper's Lonely Hearts Club Band" i 1967, og hadde mange sprø ideer om hvordan den skulle låte. Produsent George martin mente mye av det de ville gjøre var helt umulig, men bandet ga seg ikke før de hadde det slik de ville. Store deler av platen ble både skrevet og spilt inn i narkorus, og noen av låtene ble forbudt av flere radiostasjoner. Blandt annet ble "Lucy in the Sky with Diamonds" forbudt fordi den kunne relateres til LSD.

I juni '67 deltok The Beatles i verdens første satelittoverførte TV-sending, der de spilte "All You Need is Love". Programmet ble sett av over 200 millioner mennesker verden over.

I august døde Brian Epstein av en overdose, bare 32 år gammel. Alle visste at han hadde lidd under depresjon noen måneder, og han hadde prøvd å ta selvmord året før. Epstein ble begravd på en jødisk kirkegård i Liverpool. Hans familie var samlet, men Beatles var ikke invitert.

På høsten filmet Beatles "Magical Mystery Tour". De hadde stor selvtillit etter suksessen med Sgt. Peppers-platen, de bestemte seg for å gjøre alt selv, både skrive manus, regisere, spille og skrive musikk. Innspillingen skjedde på landet, og handlingen var dårlig planlagt. Ingen viste helt hva filmen egentlig handlet om, og den ble en total flopp. Nå begynte Beatles å innse hva Epstein egentlig hadde betydd for bandet. Platen solgte imidlertid bra, og både "Hello Goodbye" og "Lady Madonna" kom høyt på listene der de ble utgitt.

The Beatles 1968

Etter Epstein døde av overdose i 1967 mistet Beatles gradvis retningen, og de underliggende konfliktene mellom bandmedlemmene ble stadig mer intense. Allikevel klarte de å spille inn nesten 80 nye låter, men disse var ofte spilt inn av enkeltmedlemmer alene. I denne perioden kom George Harrison til å bli en låtskriver på høyde med Lennon og McCartney.

John og George dro til Rishikesh i India, og fire dager senere kom Paul og Ringo for å bli med å meditere med Maharishi Mahesh Yogi.

1968 var også året da John ble forelsket i Yoko Ono, og bestemte seg for å forlate sin kone for henne. Yoko hadde stor innflytelse på John, noe som de andre i bandet mislikte. Spenningen steg da John ville ha med Yoko i studio under innspillinger med The Beatles. Det ble fort klart at John var mere interressert i å jobbe med Yoko enn med bandmedlemmene, og enden på The Beatles kom stadig nærmere.

Under "The Tonight Show" (et amerikansk TV-program) i mai, annonserte Beatles at de hadde startet sitt eget firma, "Apple Corps". Samme måned begynte de innspillingen av albumet "The Beatles" som ble kjent som "The White Album".

I juli tok Beatles fatt på innspillingen av "Hey Jude". Innspillingen fant sted i Trident Studios i Soho. Paul McCartney sa senere at han skrev sangen som trøst til Julian Lennon etter John's skilsmisse med Cynthia. Tittelen var egentlig "Hey Jules", men ble endret til "Hey Jude" før innspillingen. "Hey Jude" ble sluppet i august, og solgte over 6 millioner på verdensbasis.

I desember 1968 ga Beatles ut "Beatles 1968 Christmas Record", som kun ble solgt til medlemmer av fanklubben.

The Beatles 1969

Dette året kom den psykedeliske filmen "Yellow Submarine" og Beatles spilte inn platen "Abbey Road".

I 1969 kom den animerte filmen "Yellow Submarine", som var et psykedelisk eventyr der The Beatles skal overvinne de onde blåe galingene og gjeninnføre musikk til et sted kalt Pepperland. Foruten et album hadde Beatles nesten ingen bidrag til deres fjerde film som hadde premiere i London 17. juli '68 (seks måneder før albumet).

Halve platen besto av orkestral bakgrunnsmusikk komponert av produsent George Martin. Denne platen var den siste Beatles-platen i mono.

"Abbey Road" ble spilt inn etter "Let It Be", men ble gitt ut før den. Platen var det siste store albumet Beatles ga ut.

Dette året begynte bandmedlemmene å tenke på solokarrierer, så Paul spurte George Martin om han kunne produsere et nytt album under forutsetting at innspillingen ble gjort som "i gamle dager". Albumets tittel refererer til EMI Studios i Abbey Road der Beatles spilte inn de fleste av sangene sine. The Beatles ble fotografert mens de krysset veien foran Abbey Road Studios i vanlige klær.

The Beatles 1970

I 1970 spilte Beatles for siste gang sammen i studio, ga ut platen "Let It Be" og ble offisielt oppløst.

I januar 1970 spilte Beatles inn sin siste innspilling sammen. Bare Paul, George og Ringo møtte opp, fordi John var på ferie i Danmark. Den siste sangen de jobbet med var George Harrison's "I Me Mine".

"Let It Be", som ble spilt inn i 1969, ble en miserabel opplevelse for de involverte. The Beatles filmet konstant mens de laget platen og mens bandet gikk i oppløsningn. De var så lei at etter at platen var spilt inn var det ingen som brydde seg om å gjøre den nødvendige etterproduksjonen som behøvdes. "Let It Be" ble sluppet i Storbritannia 8. mai 1970, og toppet listen to uker senere. I USA forhåndssolgte den til 3.7 millioner kopier, og fikk en Oscar for beste filmmusikk det året.

Den 10. april annonserte Paul McCartney at Beatles skulle splittes i et intervju. Lennon ble fornærmet fordi han ikke fikk annonsert dette selv fordi det virket som om det var McCartney's ide. Lennon hevdet i ettertid at det var han som startet bandet, og følgelig også han som splittet det.

Ved utgangen av 1970 hadde Beatles solgt over 500 millioner plater.

The Beatles 1994-1996 ("The Threetles")

De tre gjenlevende Beatlene kommer sammen igjen.

I denne perioden kom de tre gjenlevende Beatlene George, Paul og Ringo sammen igjen i forbindelse med prosjektet "The Beatles Anthology". Dette var historien om the Beatles, fortalt av dem selv. Prosjektet omfattet plateutgivelser, en TV-serie og en bok. George, Paul og Ringo hadde en jam-session hjemme hos George og spilte inn to sanger i Pauls studio. De to sangene var "Free As A Bird" og "Real Love", to etterlatte komposisjoner av John Lennon. Lennen synger selv på disse sangene, hans stemme er hentet fra hans arbeidsdemoer.