Hornsey Road – rapport

Lørdag hadde Mark Lewisohn sitt tredje multimedieforedrag om Beatlesalbumet Abbey Road. Det foregikk i Londons Bloomsbury Theatre og vi var til stede på det første av to foredrag som han holdt denne dagen. Vi var på en ekstraforestilling klokken halv tre på dagen, som var satt opp etter at kveldsforestillingen raskt ble utsolgt. Til stede var bl.a representanter fra den polske Beatlesklubben og Londons Beatlesguide Richard Porter, som vi tok en prat med.

Det viste seg at han hadde vært en av de som var til stede da Ringo og Paul hadde ankommet Abbey Road Studios torsdag på evenementet der albumet Abbey Roads femtiårsjubileum ble feiret. Han viste oss bilder han hadde tatt, men der bildene av de andre kjendisenes ankomst var skarpe og fine, viste bildene han hadde tatt av Ringo og Pauls ankomster kun svarte silhuetter, skumringen hadde falt på. «Hadde de bare kommet 20 minutter før, ville det ha vært like gode bilder som av de andre,» sukket Richard.

Lewisohns foredrag var som forventet, med mye vi visste men krydret med interessante fakta Lewisohn hadde forsket seg til. Blant annet hadde han lagd en mini-biografi om Mr. Mustard, ja sangen er basert på en virkelig person, som døde i 1984. Mest sannsynligvis uvitende om sangen han hadde inspirert. Selv om Lewisohn hadde forsket grundig, og til og med kunne fremvise Mustards autograf og testamente hadde han ikke funnet noe bilde av ham!

Ett av lysbildene som akkompagnerte fortellingen.

Bakgrunnshistorien til alle sangene ble fortalt, og som lydmessig illustrasjon spilte han utdrag fra isolasjonsmiksene som ble tilgjengeliggjort for allmenheten da noen klarte å dekode Beatles Rockband-spillet fra 2009. På bildesiden viste han bilder av musikeren som spilte eller sang på eksemplene han spilte. Showet er jo satt sammen før utgivelsen av jubileumsversjonen av albumet, så eksempler derfra var ikke benyttet.

Tittelen på showet var Hornsey Road, og ved hjelp av historiske dokumenter hadde Lewisohn funnet ut at om EMI hadde virkeliggjort planer de hadde hatt i 1956 kunne dette ha vært tittelen på Beatlesalbumet. EMI hadde nemlig planer om å frigjøre mer tid for klassiske innspillinger ved å legge alle andre typer innspillinger – pop, jazz, komedie osv – til et annet musikkstudio de hadde anskaffet i Hornsey Road, i nord-London. Men etter at alle planer var lagt og studioet leaset frem til 1972 ombestemte noen seg, og Abbey Road ble derfor hjem for de fleste Beatlesinnspillingene.

Prøvebildet ble tatt noen dager før, med stand-ins for Beatles. 

Også Iain Macmillans fotos for albumets omslag ble det snakket om, og i den forbindelsen ble det vist et prøvebilde i sorthvitt fotografen hadde tatt noen dager i forveien, med frivillige ansatte fra Apple, deriblant Mal Evans assistent Kevin Harrington som gikk bakerst over fotgjengerovergangen. Etter å ha betraktet prøvebildet fant Macmillan ut at han måtte ta med seg en gardintrapp når han skulle ta de ekte bildene. Den hvite folkevognbobla sto faktisk på samme sted på prøvebildet, eieren hadde nemlig parkert den der og deretter dratt på ferie!

Disse bildene fra inne hos Paul McCartney er tatt av fans som brøt seg inn hos ham når han ikke var hjemme. Brukt til å illustrere «She came in through the bathroom window» i foredraget.

For ihuga nerder som undertegnede var foredraget, som varte i 2 timer og ett kvarter, med 20 minutters pause midt i, meget underholdende og ofte opplysende. For det generelle publikum ville det nok ha vært søvndyssende og uinteressant.