Blad dedikert til Ringo

De tidligere så velfylte bladhyllene på Narvesenkioskene er veldig slukne i disse tider, og mange av kioskene er rett og slett borte. Men det hender at vi i vår lokale kiosk på jernbanestasjonen kommer over musikkblader med Beatles. Denne gangen meldes det om at det skal dukke opp et blad i Ultimate Music Guide serien fra redaksjonen av Uncut med et kjent ansikt på forsiden. Ikke bare det, bladets overskrifter skryter av en 8-siders bildespesial, gjennomgang av Ringos singler, filmkarrieren hans og anmeldelser av hvert enkelt album! I tillegg utloves det flere “klassiske” (og da mener de sikkert gamle) intervjuer. Bladet prydes også av en sirkulær logo som hyller 60-årsjubileet til “Help!” albumet.

I mangel på oppegående bladfyker i nabolaget kan bladet bestilles herfra eller herfra, så får du det i posten.

Redaksjonens introduksjon

Ringo Starr brydde seg ikke om hvor han møtte pressen. I studio, under en innspilling med The Beatles. På en fiskerestaurant, under Summer of Love, over en flaske tysk vin. På Apple-kontorene kort tid etter at han kom tilbake fra Rishikesh og rett før utgivelsen av “Lady Madonna”. De er alle bra, men uansett hvor en skribent fra NME eller Melody Maker møtte Ringo Starr, kunne ingen helt sammenlignes med omstendighetene der Melody Makers Michael Watts møtte ham sommeren 1971.

Tenk deg: på location for en kommende film, “Blindman”. Ved bassenget, med Beatles-manager/regnskapsfører Allen Klein i shorts på neste solseng. Med bruddet med The Beatles i tankene. Vanskelig, gitt miljøet – ekstrem varme, tung manager, eks-Beatle – å holde hodet i ro. Men Watts avdekker noen viktige sannheter om The Beatles, Maharishi og dagen Ringo dro innom Pauls hus for å be ham om å utsette utgivelsen av McCartney. For ikke å snakke om “puddingstilen” (ikke spør) og antall ganger han selv tok syre (“circa ni”).

Det begynner å bli en del CDer med Ringo. I tillegg finnes det jo også egne vinylutgivelser.

Watts’ episke, fengslende intervju stiller stilltiende et spørsmål som Ringo Starr kanskje ville ha stilt seg selv: hvordan følger du opp The Beatles? Svaret, som du kan lese i løpet av denne oppdaterte og utvidede 148-siders spesial – med arkivfunksjoner og dyptgående ny skriving om hver fase av Ringos musikalske reise – er at det vil bli en utfordring. Man vil bryte ny mark, og gjøre det stort sett helt alene. Men man kan prøve å akseptere det og fortsette å bidra.

Viktigst av alt, en fortsetter å være seg selv. I The Beatles var Ringos stødighet og karisma kjernen i deres tidlige suksess – og hans ærlige integritet var en fordel da deres sinnsro ble hardt satt på prøve i 1968 og etterpå. Men å følge opp The Beatles, da det bare var en sjelden komponist (“Don’t Pass Me By” som tok fem år fra komposisjon til innspilling), og ingen ekspert på noe annet instrument enn trommene, ville aldri bli lett. Likevel inneholder Ringo-katalogen flott, alltid interessant materiale, og er en arv som fortsetter å tale til hans entusiasme (50-tallets rock’n’roll; countrymusikk) og til hans plass i historien. Som med hans filmatiserte verk har det vært en glede å se den på nytt.

Etter en flott tidlig 1970-tallsperiode var de neste 15 årene tøffe for Ringo – slik de var for mange rockere fra 1960-tallet. Hans tidligere Beatles, som en gang var der for å støtte opp med en sang eller en moralsk opptreden, var ikke lenger her. Filmarbeidet tørket ut, og hans egen kreativitet viste seg å være utilstrekkelig til å opprettholde en karriere på egenhånd, så alkohol fylte tomrommet frem til ekteskapet, og All-Starr Band (for tiden på turné i USA) trakk ham tilbake fra randen av krisen. Hans vei siden “The Beatles’ Anthology” på 1990-tallet har ikke vært uten sporadiske ustabiliteter – kommentarene hans om Liverpool og Brexit har virket upassende – men i 2025 gir han ut et nytt countryalbum med kule samarbeidspartnere som Billy Strings og Alison Krauss – med T Bone Burnett i produsentstolen – og forsoner seg med sin spektakulære fortid. Det har absolutt ikke kommet lett. Men som Ringo sa til NME i 1998: “Æren ligger i det å forsøke.”