Medlemsavgiften for 2019

Fremhevet

Vi har fått noen forespørsler fra medlemmer etter faktura på medlemskontingenten for 2019. Norwegian Wood har gått bort fra å trykke opp giroblanketter som vedlegg til årets siste nummer av bladet. Årsaken til dette er at langt de fleste betaler over nettbank, og da trengs det ingen giroblankett.

Trenger du papirgiro kan du laste ned og skrive ut denne

Medlemskontingenten for 2019 er uendret fra tidligere år, og gjelder for hele året, noe som inkluderer fire numre av medlemsbladet. Her er de forskjellige satsene:

  • Norsk medlemskap (papirutgaven av medlemsbladene ) kr. 300
  • Utenlandsk medlemskap (papirutgaven av medlemsbladene) kr. 400
  • Elektronisk medlem, Norge og utlandet (pdf-fil av medlemsbladene) kr. 200
  • Familiemedlem (Støttemedlem, får ikke bladene) kr. 100

Klubbens kontonummer er 1271 21 35628
Adressen er Norwegian Wood – Den norske Beatlesklubben, Postboks 105 Tveita, 0617 Oslo.
Skriv navnet på den som skal motta bladet i meldingsrubrikken.
Du kan også vippse oss: Vipps-nummer: 128526. Skriv navnet og adresse
på den som skal motta bladet som melding.»

Har du flyttet er det svært viktig at du melder inn dette til oss, så får du bladene når du skal, og dette sparer oss for ekstra portoutgifter.
Du melder fra enten ved å sende oss et postkort eller en e-post til [email protected]

Pete tar et friår

Pete Best og resten av Beatles på Iron Door, Liverpool 1961. Fargelagt.

Roag Best, Pete Bests bror annonserte tidligere i dag at Pete tar et friår fra rock’n’roll og the Beatles. Dette medfører at han ikke kommer til å gi intervjuer, holde foredrag, stille opp på arrangementer eller gi konserter. Dette siste har ett unntak: den årlige Best Festen. 2019-arrangementet er 11. gang dette evenementet avholdes Så vil du se Pete Best i år, så er det Best Fest 11 eller ingenting.

Best Fest 11 detaljer og billetter er tilgjengelig fra www.petebest.com

Pete Best har besøkt Norge flere ganger, første gang på Oppsaldagene i Oslo i 1989, sist var på Beatlesfestivalen på Beitostølen i 2017.

Beatlestreff i Oslo

BEATLES VORSPIEL PÅ RØVERSTADEN 26. JANUAR

Dag Inge Fjeld er en kjent foredragsholder i Beatlessammenheng, her intervjuer han Freda Kelly på Beatlesfestivalen på Beitostølen i oktober 2018. Foto: Espen Bratlie

I lokalene under Oslo Konserthus lå en gang i tiden legendariske Club 7, senere Sardines og til slutt Stenersenmuseet. Nå er stedet pusset opp og huser Røverstaden – restaurant og konsertlokale.

Beatles-kjenner Dag Inge Fjeld inviterer alle interesserte til sitt foredrag om det sentrale året 1968—revolusjonsåret – for Beatles, musikk og kulturfeltet og hele verden. Det er gratis entrè og dette er den perfekte opplading til konserten med Fifty Years Ago – The White Album som foregår i selve Konserthuset kl. 19.30.

Alt fra The Beatles 1968 
«It Was Fifty Years Ago Today»- serien har nå pågått i seks år, og ensemblet forbereder seg snart for siste konsertår – 1969 som har premiere 14. september 2019. Men nå er de foreløpig stolte av for siste gang i Oslo Konserthus å presentere «Alt Fra The Beatles 1968». Serien har til nå, år for år, framført samtlige sanger utgitt av The Beatles. Når prosjektet er ferdig i 2019/2020, vil publikum ha hørt alle låtene The Beatles ga ut.

«Alt fra the Beatles 1968»-konsertene:
Trond Granlund går løs på alle Beatles-låter fra 1968 sammen med Eirikur Hauksson, Stian Joneid, Jonas Groth, Thomas Feldberg og Kim Wifladt og med bandet «Masters from the past» som tidligere. Hele historien fortelles av selveste fortelleren: Tom Mathisen.

Arrangementet på Røverstaden er som sagt gratis, men vil du også overvære forestillingen på Konserthuset kan du kjøpe billetter til dette her – Ticketmaster.

Musa får nettsted

Bruce McMouse og hans familie bodde under scenen på Wingsturnéen i 1972.

Nå har The Bruce McMouse Show fått sitt eget nettsted. Denne filmen ble påbegynt i 1972 under «Wings Over Europe» turneen og Pauls idé var å gjøre en konsertfilm mer interessant ved å legge inn animasjon som eget element. Han designet derfor en serie mus, som så ble animert. Filmen ble regissert av Barry Chattington og produsert av Roger Cherrill, og opptakene av Wings er hentet fra fire konserter i Holland og Tyskland i1972.

På en tom konsertscene interagerte Wingsmedlemmene med de ennå ikke tegnede musene.

Filmproduksjonen strakk seg over en del tid og den ferdige filmen forelå ikke før i 1977, og ble da skrinlagt av McCartney. Wings hadde i mellomtiden blitt et helt annet band, og Paul hadde en ny konsertfilm på gang, «RockShow» fra USA-turnéen i 1976.

Musa skal befinne seg i Pauls håndflate på dette bildet.

I kjølvannet av at The Bruce McMouse Show nå omsider har blitt utgitt som en del av pakken i den nye superluksusutgaven av «Red Rose Speedway» skal filmen også settes opp på kino, og det er derfor man har lagd dette nettstedet. Fra den 21. januar 2019 skal filmen settes opp på enkelte kinoer i Australia, Canada, U.K. og USA.

Filmtrailer

I likhet med andre konsertfilmer fra Paul McCartney, f.eks. «Get Back» fra 1989-90 turnéen og «Paul is live in concert on the new world tour» fra 1993 er hver sang satt sammen av klipp fra flere konserter, noe som er meget synlig i og med at det foregår flere kostymeskift i en og samme sang. Også lyden har fått seg en oppgradering i studio, ikke en ustemt gitar å høre her. I forbindelse med inkluderingen på Red Rose Speedway super deluxe er både bilde og lyd pusset opp, både i nymikset stereo såvel som 5.1. surroundlyd.

Filmens nettsted: The Bruce McMouse Show

Pauls anti-mobbe kampanje

Stillbilde fra musikkvideoen til «Who Cares». Nå finnes det et fotofilter der du også kan få klovneansiktet til Emma Stone.

Paul McCartneys sang «Who Cares» fra «Egypt Station» har nå blitt benyttet som utgangspunkt for en kampanje mot mobbing. Under (hashtaggen) emneknaggen #whocaresido har Paul McCartney og Creative Visions satt mobbing på dagsorden, og de har også satt opp nettstedet whocaresidoglobal.com til dette formålet. Andre partnere i prosjektet er Artemis Rising Foundation, the Blue Chip Foundation, Subtractive, Enso og Facebook.

Det har også blitt lagd et fotofilter som gjør at man kan ta en selfie og bli påført fargene fra Emma Stones «klovneansikt» og poste dette med emneknaggen.

WhoCaresIDo

Strømming øker, fysiske formater synker

HMV sliter igjen. Her er et bilde tatt på sekstitallet av hovedbutikken i Oxford Street.

I en artikkel fra BBC 3. januar tar de en titt på «platebransjen», om vi kan kalle den det, all den stund mesteparten av salget skjer via nettet og ikke på fysiske formater. Men også musikk fra strømmetjenester og digital nedlasting befinner seg jo egentlig på servernes harddisker, som jo også er platelagre, så da kan vi vel beholde begrepet.

Konklusjonen er at salget av CDer synker kraftig, vinyl øker litt men ikke mye og strømmetjenester overtar større og større andeler.

Salget av CDer i Storbritannia sank med 23% i 2018, kun 32 millioner CDer ble solgt i fjor, noe som er nesten 100 millioner færre enn i 2008 og 9.6 millioner færre enn i 2017. Vinylveksten begynner å flate ut, med kun 4.2 millioner plater, en stigning på bare 1.6% mot 2017, ifølge BPI.

Seks av de 10 toppselgende CD-albumene i Storbritannia i fjor var enten samle-CDer i «Now that’s what I call music» serien eller film- og musikalsoundtracks. Dette ansporer artikkelforfatteren til å anta at dette er CDer som ikke selges til de spesielt musikkinteresserte, men som appellerer mer til hvermannsen. Verken på CD-listen eller vinyllisten finner vi noen Beatles- eller Beatlesrelaterte utgivelser. Her er topp 10 generelt:

Og her er topp 10 kun på vinyl:

Top 10 vinyl albums of 2018
ArtistTitle
1) Arctic MonkeysTranquility Base Hotel and Casino
2) Various ArtistsThe Greatest Showman
3) Fleetwood MacRumours
4) QueenGreatest Hits
5) Pink FloydDark Side Of The Moon
6) George EzraStaying At Tamara’s
7) NirvanaNevermind
8) Oasis(What’s The Story) Morning Glory
9) David BowieLegacy
10) Amy WinehouseBack To Black

Som vi ser er det stort sett velkjente eldre album med store artister som selges på vinyl, og det er jo også slike utgivelser vi finner hos platebutikker og vinylplatehyllene i supermarkedene.

Når det gjelder strømmetjenester og digital nedlasting er det derimot oppgangstider for bransjen. Totalt ble det spilt sanger 91 milliarder ganger på Spotify, Apple Music og deres konkurrenter i fjor – noe som faktisk tilsvarer 1300 sanger per person i Storbritannia- og strømming står nå for nesten to tredjedeler (63.6%) av all musikkonsumering der.

Samtidig som musikken går over til nettet, så skjer det samme med de to andre sakene man tradisjonelt har kjøpt fysisk: dataspill og filmer. Derfor er det vel ingen bombe at de fysiske butikkene sliter, og dette gjelder også HMV med sin hovedbutikk i Oxford Street – som i 1962 var stedet Brian Epstein fikk et tips som førte til at Beatles fikk platekontrakt. 1. januar 2019 erklærte hele HMV-kjeden seg konkurs for andre gang – første gang var i 2013. Den er nå satt under administrasjon, og de ansatte frykter for jobbene sine.

I USA er det et tilsvarende bilde, hvor CD-salget har falt 80% det siste tiåret, fra rundt 450 millioner til 89 millioner. Faktisk er to av albumene som ble nominert til årets album på Grammyutdelingen ikke engang utgitt på CD!

Det ser imidlertid ut som om veksten på vinyl fortsetter med ufortrøden styrke her. Tallene for andre halvdel av 2018 er ikke klare for USA ennå, men Nielsen Music rapporterte om vinylvekst på 19.2 prosent i USA i første halvdel av 2018, sammenliknet med første halvdel av 2017. Vi regner vel med at det vil være noe Beatles på topp 10 der ved årsslutt, de er tross alt mye større i USA enn i alle andre land, inkludert hjemlandet.

Quarrymen-plakat fra 1959

Ganske fadet tekst men fortsatt lesbar: The Quarrymen Every Saturday

En original Quarrymen konsertplakat fra 1959 har nylig blitt vist frem av Pete Howard fra Postercentral.com. Pete Bests bror Roag Best kommenterte på Facebook at plakaten er autentisk. Den har vært benyttet inne på The Casbah Club og reklamerer med at The Quarrymen skal spille i klubben hver lørdag. Plakaten skal stamme fra sommeren-høsten 1959, da Quarrymen-medlemmene ikke bare spilte, men også var med og pusset opp kjellerklubben før den ble innviet. Gruppen hadde på denne tiden ikke lenger med noen av John Lennons barndomskamerater fra Woolton, men besto av kjernen til det som snart skulle bli The Beatles, John Lennon, George Harrison og Paul McCartney, med nytt medlem Ken Brown.

Dette er første gang en slik plakat fra femtitallet ser dagens lys i moderne tid, tidligere er en plakat fra 1960 vist frem i en av bøkene til Pete Best. Den stammet fra konserten Beatles spilte etter å ha kommet hjem fra Hamburg i desember det året. Men her har vi altså en ekte femtitaller, og den foreløpig eneste gjenlevende plakaten for Beatles-forløperen The Quarrymen. Ofte skriver man bandets navn i to ord, Quarry Men, men på denne plakaten virker det som om bandnavnet skal skrives i ett. The Quarrymen hadde egentlig blitt oppløst etter at trommeslager Colin Hanton hadde røket uklar med de andre i januar 1959. John og Paul drev ikke med noe spesielt og George Harrison hadde blitt med i en annen gruppe, Les Stewart Quartet. Men da de fikk sjansen til å spille fast på Casbah Club samlet trioen seg igjen, rekrutterte Ken Brown fra Les Stewart Quartet og uten bedre forslag tok de igjen navnet The Quarrymen.

29. august 1959 åpnet Casbah Club med the Quarrymen på scenen. Ken Browns dager var imidlertid talte da han en dag følte seg for syk til å opptre men likevel frisk nok til å hjelpe med billettsalg og garderobe, noe klubbeier Mona Best mente gjorde at han han likevel fortjente sin andel av gruppens honorar. De tre andre surnet og sparket Brown, som da hadde vært med i gruppen i kun seks uker.

Pete Howard utga magasinet ICE fra 1987 til 2006 og var redaktør for bladet Rolling Stone fra 1988 til1995.

Her er Howards videoblogg med nyoppdagelsen:

Beatles på topp i leksikon

Beatles på Hotell Foresta i 1964.

Vårt medlem og bidragsyter Jon Vidar Bergan er fagansvarlig for 1088 musikkartikler i Store Norske Leksikon og han fikk nettopp tilsendt statistikk over sine bidrag. Hele 217 000 ganger ble artiklene hans lest i 2018, og artikkelen om Beatles er på topp! Tett fulgt av Elvis Presley, riktignok. Jon Vidar bemerker at One Direction er ute av Topp 20, mens tenåringsfavoritter som Ariana Grande, Justin Bieber, Astrid S, Marcus & Martinus og Shawn Mendes holder stand. De høye lesertallene for Melodi Grand Prix, blues, country og Dr. Hook forklarer han med at norsk Wikipedias artikler om dem er mangelfulle, korte eller uoversiktlige. John Lennon er eneste solo-Beatle på topp 20, han er på plass nr 16 ifølge statistikken. Her er de 20 mest leste:

1.The Beatles 10284 
2.Elvis Presley 10160 
3.Michael Jackson 8990 
4.blues 7343 
5.Ariana Grande 5605 
6.Melodi Grand Prix 5443 
7.ABBA 4682 
8.Astrid S 4410 
9.country 4309 
10. Marcus & Martinus 3605 
11. Justin Bieber 2912 
12. Bob Dylan 2854 
13. The Rolling Stones 2545 
14. Ed Sheeran 2412
15. Shawn Mendes 2151 
16. John Lennon 2040 
17. Marius Müller 1841 
18. Kari Bremnes 1771 
19. Dr. Hook 1744 
20. Queen 1723

Lenger ned på listen finner vi Paul McCartney på 47. plass. Artiklene om George Harrison og Ringo Starr er også inne blant de 80 mest leste.

Kommer Abbey Road DeLuxe i 2019?

Kommer Abbey Road ut i remikset 2019-utgave i år? Foto: Iain Macmillan

Ja, det er det spørsmålet Beatlesfans stiller seg mest i år. Hva sier Giles Martin? Her er hans svar på «Vil det bli flere slike ting?» – som var siste spørsmålet han fikk fra Uncut i et intervju om «White album».
Giles Martin: Jeg vet ikke. Måten vi arbeider på er veldig uorganisert. Men jeg tror vi kommer til å først se hvordan det går med dette (albumet, altså «White album»). Angående Sgt Pepper så var det et spørsmål om mono-stereo. Med dette var det alle de alternative studiotagningene og Esher demoene. Jeg synes alltid at vi må finne noe som ikke kun er en ny innpakning for at det skal være verdt det. Folk spør meg stadig vekk: “Når skal du remikse Revolver?” Det kommer an på The Beatles. Hvis de ber meg om å gjøre det, så går jeg hen og gjør det.
Les hele intervjuet på: Uncut.co.uk

I et annet intervju nevner Giles at «Golden Slumbers» kan være fristende å remikse, ettersom strykerne på den sangen faktisk er i mono på Abbey Road albumet!

Fra tak-konserten 30. januar 1969

Selv må vi innrømme at vi er mye mer spent på en eventuell omarbeidet «Let It Be» film, slik Paul McCartney har antydet. Enkene Yoko Ono og Olivia Harrison er standhaftige motstandere av at «Let It Be»-filmen utgis slik den var, noe som sannsynligvis er i tråd med hva deres avdøde menn syntes om saken mens de levde. Men selv om akkurat den filmen dermed blir vanskelig å gjennomføre nyutgivelse av, så er det ingenting i veien for å lage en ny og annerledes film rundt det som i sin tid ble kalt «Get Back»-innspillingene. Michael Lindsay-Hogg, som regisserte «Let It Be» satte sammen filmklipp etter eget forgodtbefinnende, og veldig ofte stemmer ikke bilde og lyd overens. Ved å ikke ha fokus på kranglene men på den gode stemningen som vi også glimtvis fikk i originalfilmen kan man lage en helt annen film. Det som er best med originalen er jo selve tak-konserten, så den ser vi helst at ikke forsvinner, men gjerne må utvides – og kanskje heller kutte ut intervjuene med folk på gaten under sangene.

Når det gjelder omarbeidelse av selve «Let It Be»-albumet, så anser vi vel jobben som allerede gjort, i og med «Let It Be…Naked» fra 2003, der opptakene ble mikset på en måte som gjorde at live-følelsen ble borte og vi satt igjen med et vanlig gjennomarbeidet og velprodusert studioalbum. Ad-libs og studiostemningen ble likevel ivaretatt med den medfølgende «Fly-on-the-wall» EPen.

Men en idé som er gjennomførbar og som mange Beatlesfans har etterspurt er å lage «Get Back»-albumet, slik det var tenkt utgitt i 1969. Som kjent ble det utarbeidet fire forslag til sporliste av studioteknikeren Glyn Johns før prosjektet ble lagt på hylla idet Beatles gikk i gang med sitt nye album «Abbey Road». Så langt hadde prosjektet kommet at prøvebånd hadde blitt lagd og sendt ut til enkelte radiostasjoner. En radiostasjon spilte hele albumet slik det forelå den gangen, og dette dukket snart opp på bootlegs. Mal Evans skrev også en artikkel i det offisielle fanklubbladet Beatles Monthly Book hvor han lister opp spor for spor hva et utkast besto av.

Fans har lagd dette albumcoveret på bakgrunn av det originale prøvetrykket som vi avbildet i avsnittet over. Foto: Angus McBean

Spørsmålet da er bare hvilken av sporlistene de ønsker å velge, eller om de heller vil lage en boks med fire ulike versjoner av «Get Back» LPen.

Mange henger seg opp i at Beatles spilte en haug med rockeklassikere under studiojobbingen med det som til slutt endte opp som «Let It Be»-LPen, men her er det snakk om veldig korte versjoner med halvveis glemte tekster – versjoner som ble til der og da for å varme opp eller for å løse opp stemningen i studio. Det er veldig lite av dette materialet som det lar seg forsvare å utgi for et større publikum.

Om man velger å utgi en slags luksusutgave med fokus på «Get Back» sessions, så er det også et spørsmål om boken med samme navn. Den utkom i 1970 i en boks, sammen med Let It Be LPen. Boken består av dialog fra film- og musikkinnspillingene, sammen med en haug fotos som ble knipset av Ethan Russell, som var til stede som fotograf under hele denne perioden.

Get Back-boken

Skal man bare utgi en faksimile av originalboken eller skal man omarbeide og lage ny bok? Vi venter i spenning på annonseringer fra Apple Corps Ltd i 2019.

I mellomtiden arrangerer vi januarmøte torsdag 10. kl 19 på Strinda vgs i samarbeid med Across The Universe – trøndernes egen Beatlesfanklubb. Intet medlemskap er nødvendig, arrangementet er åpent for alle og avholdes på Strinda videregående skole. Det blir foredrag, film mm. Møt andre som har interesse for det samme som deg – lytt, diskuter og lær mer om The Beatles. Se også arrangementsiden på Facebook.

19:00Torsdag 10. januar 2019