Denny Seiwell om Wingstiden
I et nytt intervju med Jeff Slate fra Rock Cellar Magazine snakker Denny Seiwell om sin tid som trommeslager i Wings. Paul McCartney hadde egentlig planer om å ha tre forskjellige trommeslagere på albumet som han og kona Linda skulle utgi, “Ram”, men var så fornøyd med Seiwell at han ikke trengte flere trommiser. Og da han fikk idéen om å starte bandet Wings, var det Seiwell han kontaktet for å spørre om han ville bli med.
Så da fløy amerikanske Seiwell over dammen til England og utgjorde sammen med Paul og Linda samt ex-Moody Blues gitarist og sanger Denny Laine gruppen Wings. De dro opp til Skottland og øvde inn sangene, og tilbake i Abbey Road spilte de inn “Wild Life”, Seiwell forteller at grunnkompet som oftest var ferdig på en tagning. Så var det selvsagt overdubbede gitarer og sang oppå dette igjen. Etter hvert som det ble klart at de skulle ut på veien og spille, skaffet de seg en ekstra gitarist i Henry McCullough, som kom fra Joe Cockers backingband.
Seiwell forteller at McCartney ga alle Wingsmedlemmene hver sin andel i gruppa, de eide den sammen. Han sier at Paul ikke ville at Wings bare skulle være gruppa til Paul McCartney, hvert bandmedlem skulle bli kjent, akkurat som Paul – George – John og Ringo. Derfor var Wingsmedlemmene alltid med på pressekonferansene og ga intervjuer på lik linje med Paul og Linda. Men selvsagt la musikkpressen størst fokus på kjendisene. Gruppa hang likevel sammen også i fritiden, og levde som en familie mens de var på turné, med koner og barn.
Da Wings spilte inn “Red Rose Speedway” hadde de så mange sanger at de gjerne ville ha lagd et dobbeltalbum. Og de planene kom så langt at det ble lagd acetates med sangene fordelt på fire ensides acetate LPer. Seiwell angrer på at han en gang solgte den ene av disse acetatene, den med “My Love” på. Men han mener han fortsatt har de tre andre platene på lager et sted, han vet bare ikke hvor.
Etter å ha øvd inn sangene til “Band on the run” i Skottland, valgte Henry McCullough å gå ut av bandet, da han var lei av å spille den samme soloen igjen og igjen, han var en mer organisk gitarist som heller ville finne på nye soli for hver fremførelse. Og ikke lenge etter valgte også Denny Seiwell å forlate gruppa. Det var dessverre problemer med finansene, og Seiwell forteller at han gjerne bare tjente en tidel av det han var vant med som session-musiker i New York. At han dessuten ikke hadde noen skreven kontrakt gjorde at han fattet beslutningen. Han mener at Paul baserte trommingen på “Band on the run” på opptak av de versjonene som Seiwell hadde trommet på under øvingen.
Denny Seiwell mistet deretter kontakten med Paul, inntil en dag i 1993 at Paul og Linda skulle spille i Anaheim i California sammen med turnébandet deres. Denny og kona Monique besluttet seg for å ta seg en kjøretur dit og høre om de fikk tatt en prat med Paul og Linda. Der ble de tatt imot med åpne armer, og Seiwell og McCartney har holdt kontakten siden. Et forsøk på å gjenforene Wings en tid etter Lindas død ble imidlertid avslått av Paul, for ham var det like vanskelig å ha et Wings uten Linda som det var å ha et Beatles uten John Lennon.
Men et Wings uten Seiwell var ikke like vrient, han ble først erstattet av Geoff Britton i 1974, men det varte ikke lenge før også han ble erstattet, da av Joe English som holdt ut fra 1975 til 1977. I 1978 kom til slutt Steve Holley inn som Wings’ siste trommeslager.
Denny Seiwell er for tiden aktuell som trommeslager på arkivutgivelsene til Paul McCartney av “Wild Life”, “Red Rose Speedway” og “Wings Over Europe”.
Trivelig lesestoff dette! Hyggelig at Macca tok i mot Seiwell med åpne armer.