Forsidegutter

Forsiden av det britiske programbladet Radio Times

Med Anthologyserien på TV nært forestående (kun for de som abonnerer på Disney+) dukker det kjente fjes opp på programblader igjen, her representert ved Radio Times. Bildet har bladet fått av Apple. Inne i bladet er det en artikkel om TV-serien, og Jools Holland som var en av intervjuerne for The Beatles Anthology forteller:

Det er en fantastisk serie fordi det er dem. Og nå er ikke George her lenger, og Neil, som egentlig var den femte Beatle, er ikke her lenger.

Da vi holdt på, sa George Harrison til meg: “Greia med historie er at du egentlig ikke kan stole på noe av det, for du leser om et slag eller noe som skjedde for 200 år siden, og én person sier dette og en annen sier det. Og du vil se, i dette motsier alle hverandre.” Og perioden de snakker om var bare 20 år tidligere eller så!

Det er veldig morsomt … Jeg ville spurt dem om en spesifikk ting, som en politiinspektør, og bevisene deres var fullstendig kontrasterende. Når de husker da de dro for å møte Elvis, sa én: «Priscilla var der og så fantastisk ut i en svart kjole, med et slags slør», og en annen sa: «Å ja, hun hadde en rød og hvit rufsete kjole», og den tredje sa: «Ja, vi håpet å møte Priscilla, men dessverre var hun ikke der.»

Det viktigste med Beatles er at de ikke bare lagde utrolig musikk, de banet også vei for hva et band er. De var også veldig morsomme. Du får en smakebit av det på en tørr, engelsk, Lancashire-måte. Men under den milde, morsomme siden, åpner du skjorten, og det er litt stål i det. Du lærer mye om hva de alle måtte gjøre. Og fordi de er så saklige om det, er det flott. Hvis det hadde vært et amerikansk band, tror jeg det kunne ha vært et tårefest!

Jo mer du ser det, desto mer fantastisk blir det, fordi det er dem som snakker gjennom hvordan det hele var. Du innser også at de beste tingene ikke er planlagt, de faller sammen. Rubber Soul-coveret oppsummerer det. Noen viser dem lysbilder slik at de kan velge hvilket de vil ha som bilde, og lysbildespilleren faller, så lysbildet blir helt skjevt og langt, og de sa alle: “Ja, ja, vi vil ha det sånn.” Mye av det er gjennomgående.

Kilde: Radio Times

Bildet er tatt av Dezo Hoffmann, og er etter alt å dømme fra samme fotoseanse som forsidebildet til den franske EPen MEO 112.

Fransk EP