Heger Plastics presset Beatlesplater for Norge og Sverige

Lysten til å etablere plastbedrifter etter andre verdenskrig var langt større enn landets myndigheter satte pris på. Råvarene måtte importeres og betales med en knapp beholdning av utenlandsk valuta. Ragnar Heger var plastingeniør fra London Universitet fra 1939. I 1946 opprettet han Heger Plastics.


I 1950 var det rundt 50 plastbedrifter. Halvparten av bedriftene drev med sprøytestøping av termoplaster og bearbeiding av plater, rør og profiler. Mange presset varer av herdeplast. Noen få bedrifter ekstruderte bolter, rør og profiler og drev med “coating”, eller plastbelegging av duk, kunstlær og folier.

Kontordame Reidun Dybvad med Heger Plastics AS i bakgrunnen.

Etter to års drift hadde Heger Plastics rundt 40 ansatte og en omfattende og mangfoldig produksjon av småartikler som knotter og spoler for radiofabrikkene og grytehåndtak for kjeler. Sprøytestøping av småartikler som tannbørster og skaft kom også i gang.
Heger Plastics holdt til i brakker på Kjelsås og er kjent for produksjon av grammofonplater for EMI. I slutten av 1950-årene ble de laget i både skjellak og i PVC.

Så kom The Beatles, og ettersom Heger Plastics presset plater for EMI, var det her Beatlesplatene ble lagd. Matrisene, som er grunnlag for platepressing, skal de ha fått fra Roger Arnhoff lydstudio.

Utsnitt av luftfoto: Heger Plastics holdt til i brakkebygninger fra 2. verdenskrig, omtrent der hvor Norsk Teknisk Museum ligger nå.

Mannen ved platepressen er Bråthen, som var formann på bedriftens avdeling for produksjon av grammofonplater.

Heger Plastics utvidet til Sverige, og etablerte Heger Plastics AB i Gula Industrihuset på Stallarholmen i Mariefred, Strängnäs kommune. Her fikk de i 1968 eget matrise-laboratorium. Som i Norge hadde Heger Plastics i Sverige kontrakt på å presse plater for plateselskapet EMI.

Dette varte inntil EMI i 1975 startet opp sitt egen platepresseri i grensebyen Åmål, hvor de enkelt kunne distribuere plater også til Norge.

Her holdt Heger Plastics AB til på Stallarholmen i Strängnäs, Nygatan 9B-10.

Ragnar Heger: Jeg er sønn av Ragnar Heger Senior som var gründer og starter Heger Plastics AS på begynnelsen av 50-tallet. Heger Plastics startet opp platepresseri på lisens fra EMI på 50-tallet. Presset 78-toms stenkaker og etter hvert vinyl. På 60-tallet ble Heger Plastics AB startet med betydelig produksjon av grammofonplater. Det ble etter hvert presset mye av grammofonplatene for EMI i Stallarholmen, Sverige. Jeg har selv jobbet ved begge fabrikkene. Både presset masse vinyl, også flere Beatles utgivelser. Og i Sverige hadde vi også egen produksjon av matriser. Jeg jobbet 2 år der med fremstilling av matriser, også Beatlesutgivelser.

Her pakker damene plater i poser. Nummer to fra høyre het Tone, nestor og drivkraft på pakkeavdelingen. Hun pakket mange Beatlesplater etter hvert, både singler og LPer.

Det var Carl M Iversen som ga ut plater i Norge på EMIs plateetiketter, før firmaet ble til EMI Norsk AS i 1969. A&R-sjef Rolf Syversen hos Carl M. Iversen var ikke spesielt glad i ny musikk, så han knyttet til seg en ung gutt som het Stein Dag Jensen, og han var med på å foreslå hvilke ekstra singler som burde utgis i Norge, i tillegg til de som man ga ut likt som Storbritannia. De norske utgivelsene ble til i samarbeid med Sverige og Danmark. Som kjent kom det ut 34 singler med Beatles i Norge, mot 22 i Storbritannia. Da Jensen begynte å jobbe for Carl M Iversen i 1963 fikk han da «Please Please Me» LPen, og den var i stereo. Vi regner med at den var en britisk utgivelse. Syversen beklaget for Jensen at han kun hadde en stereoutgave å gi ham.
Det er ikke kommet for dagen noen eksemplarer av verken «Please Please Me» eller «With The Beatles» med norske plateetiketter, den første utgivelsen som vi derfor regner med at er norskpresset, er da «A Hard Day’s Night». Beatlesklubben Norwegian Wood har en oversikt over norskpressede LPer med The Beatles på vårt nettsted.

Ragnar Heger: Fabrikken på Kjelsås hadde så vidt jeg kan huske 4 singlepresser og 2 LP presser. Alle LPene av Beatles fra “Please, Please Me” og opp til “Revolver” ble presset ved Heger Plastics. Forsåvidt også videre “Sgt Pepper”, “White album”, “Abbey Road” og “Let It Be”. Ordrene på de første LPene var aldri kjempestort, men kunne være 500. Men så kom det som regel tilleggsordre. Kanskje det ble presset 1000 eks av “Beatles For Sale”. Men du kan ikke skille/se forskjell da på de første 500 og de neste 500. Begge i mono og nøyaktig samme etikett. Gjelder også de øvrige selv om første opplaget/ordren økte i takt med popularitet og etterspørsel.

Ragnar Hegers “A Hard Day’s Night” LP.

Dette er mitt eksemplar, presset på Heger Plastics AS på Kjelsås. Jeg har selv presset den. Det til tross for at teksten er dansk på etiketten. Men det ble sendt både etiketter, matriser og ferdig presset vinyl mellom landene.

Når man en sjelden gang ser et norskpresset eksemplar av «A Hard Day’s Night» LPen ser etiketten som regel slik ut.

– I 1970 kom den siste “norske” Beatlessinglen ut, “The Long And Winding Road” / “For You Blue”. Den hadde norsktrykt omslag (norsk prefiks 7E), men svensk plateetikett (svensk prefiks 4E). Vet du om disse platene ble presset i Sverige eller var det bare etikettene som ble sendt til Kjelsås og brukt på norskpressede plater?

Ragnar Heger: Den er ganske sikkert presset ved Heger Plastics AB, i Sverige. Heger Plastics AS flyttet fra Kjelsås til Svadde Industriområde på Rjukan i 1970 (ifølge nettstedet heger.no skjedde ikke denne flyttingen før i 1972, red.). Produksjon av grammofonplater ble fra da kun lagt til Heger Plastics AB i Sverige. Heger Plastics AS hadde fra 1970 (sic) på Rjukan kun sprøytestøping av andre plastprodukter. I Sverige var det etter hvert større presseri enn i Norge, med 6 singlepresser og 3LP presser. Og som tidligere nevnt et stort matriselab hvor jeg selv jobbet i 2 år. Første Beatlesutgivelse som ble presset av Heger Plastics AB i Sverige var «Lady Madonna».
Husker jeg hadde med et eksemplar til Heggelia Garnison, Bardufoss 7 dager før utgivelse. Ble populært da den ble spilt på full guffe over fellesanlegget på Heggelia.

Avisutklipp fra avisen «Folket» torsdag 14. mars 1968. Disponent Ruth Frostell poserer med de siste singleplatene fra platepresseriet.

– Takk for svar, dette er verdifull info for oss som driver med diskografier. Så da kan vi anta at de norskpressede singlene med eks-Beatlene som kom ut i tidsrommet 1970-1974 med norske etiketter enten ble presset i Sverige eller på et annet platepresseri i Norge?

Ragnar Heger: Jeg har ikke kjennskap til noe presseri i Norge som presset EMI-utgivelser i perioden 70-74. Det ble presset betydelig antall, og flere Beatles utgivelser ved presseriet til Heger Plastics AB i Stallarholmen. I tillegg ble det også presset og sendt noe fra England i de årene. Det ble jo også utgitt andre artister på Apple-selskapet. Nevnes må Mary Hopkin og Jackie Lomax. Sistnevnte ble i hvertfall presset en utgivelse i Sverige. “Those where the days” med Mary Hopkin presset vi i Norge. Gruppa Badfinger ble også utgitt på Apple, jeg har en LP i vinylsamlingen min. Da Beatles begynte å utgi på sitt eget platemerke – Apple – hadde vi på presseriet i Heger Plastics en kjempeutfordring med at label hengte igjen i pressematrisen når pressen åpnet seg! Apple labels er trykket i 4 farger, i motsetning til tidligere labels. 4 farger inneholdt mye fuktighet og de måtte tørkes i spesialovner på forhånd, mye lengre enn andre labels.

EP-platen «Bad Boy» var i salg både i Norge og Sverige.

– Sangen “Norwegian Wood” skulle man tro ville ha blitt plukket ut som egen single i Norge eller i hvert fall EP. Men neida. Svenskene ga den i hvert fall ut på en EP, som også var til salgs her til lands. men nå kommer kanskje du og sier at de også presset den opp på Heger Plastics AS i Norge, bare med svensk etikett og cover?

Ragnar Heger: Jeg tror at den EP’n kun ble trykket og pakket i Sverige ved Heger Plastics AB i Stallarholmen, og at de også leverte for salg i Norge. Jeg HADDE minst to eksemplarer! I et svakt, misforstått og ubegripelig øyeblikk solgte jeg min singlesamling på 1000 singler. Inkludert absolutt komplett Beatles single og EP utgivelser! Alt solgt til en kameramann/samler i NRK. Katastrofebeslutning for mitt vedkommende!
Ofte fikk vi også tilsendt etiketter fra England, som vi skulle bruke på platene vi presset.

– Jøss! Lurer på om det er mulig å skjelne mellom de norske og de engelske pressingene da?

Ragnar Heger: Det er særdeles vanskelig. Avbildet er dobbelt EP fra “Magical Mystery Tour” som eksempel. Dette eksemplaret har jeg personlig presset på en av pressene hos Heger Plastics AB i Stallarholmen da jeg jobbet der. Men som du ser så står det på etikettene som vi fikk direkte sendt fra Emi, Hayes Middlesex. Coverne ble også sendt/fraktet fra England. Trykket som det står hos Garrod & Lofthouse Ltd. MEN NB! vinylen er presset i Stallarholmen, Sverige til tross for st det står: “Sold in u.k. Subject to resale price…”

Ragnar Hegers eksemplar av «Magical Mystery Tour» EPen, med engelsk etikett men som Heger sier han selv har presset i Sverige.


Heger har også et prøvetrykk av «Hey Jude» LPen.

Ragnar Heger: Den utgivelsen har jeg bare et prøve-eksemplar av. Ren hvit etikett som vi alltid anvendte når vi presset noen prøver. Men matrisene var jeg med å lage på Heger Plastics AB i Stallarholmen hvor utgivelsen ble presset for Sverige og Norge. Litt ergerlig at jeg ikke sikret meg også et eksemplar med Apple-etiketten.

Nok et klenodium Heger har vist oss bilder av: Pressmatrisene XSTX 113 og 114. Dette er det svenske samlealbumet «The Beatles’ Greatest Hits» fra 1965. Konvolutten bekrefter at den er sendt fra Heger Plastics AB i Mariefred til Heger Plastics AS på Kjelsås i 1965. Da ble det presset Beatles på begge fabrikker for å dekke etterspørselen.

«The Beatles’ Greatest Hits» med pressematriser for side 1 og 2. Det betyr at noen eksemplarer av denne LPen også ble presset i Norge, men da med svenske etiketter.

 

Konvolutten matrisen ble sendt til Norge i.

 

«The Beatles’ Greatest Hits» label (etikett).

Vi kan vel konkludere med at Ragnar Hegers vitnemål om samarbeidet landene imellom nå kompliserer platesamlingen litt for de som spesifikt samler på f.eks. plater som er presset i Norge. Hvis vi finner dem med svensktrykt omslag og svensk (som på “The Beatles’ Greatest Hits”) eller dansk (som Hegers egenpressede eksemplar av “A Hard Day’s Night”) eller engelsk (som på “Magical Mystery Tour” EPen hans) etikett, så har vi jo ingen måte å finne ut hvor platene er presset. Hvis vi da ikke må ned i matrisene og se på hva som er gravert inn. Der kan vi kanskje finne forskjellene.