Minner fra Wings i 1972

(Oslo, 2022) Det drar seg mot 50 års jubileum for Wingsturneen i Europa i 1972 – da vi for første gang fikk konsertbesøk av en Beatle her til lands, Paul McCartney. Derfor starter vi feiringen med litt presseklipp fra den gangen.

Forventningene var store da det i midten av juli 1972 ble annonsert at Paul McCartney og Wings skulle holde to konserter i Njårdhallen, Oslo, onsdag 9. august. Billettene til det som etter hvert viste seg å bli bare én konsert, ble lagt ut i Dagblad-sentralen i Akersgata, torsdag 3. august kl. 8:30, og kostet fra 10 til 45 kroner. At det var umulig å se scenen fra enkelte av plassene skyldte arrangøren på en svikt i planleggingen.

Avisene skrev at Wings ankom Oslo med ikke bare band-bussen, men også to lastebiler og en godsvogn fylt med utstyr. Hele 45 lyskastere, 16 høyttalere og en filmfremviser ble brukt under konserten. Arrangøren Impresario AS innkasserte 85.000 kroner fra billettsalget, som ble delt på prosentbasis med Wings.

Her er en forhåndsomtale fra et avisutklipp den gangen.

Beatles-medlem for første gang i Norge

Paul McCartney og Wings i Njårdhallen i kveld.

I fjor brøt samarbeidet innen Beatles fullstendig sammen. Lenge hadde hvert av medlemmene vært opptatt med sitt, men rettsaker om rettigheter og ikke minst økonomiske spørsmål, var årsaken til splittelsen.

Paul McCartney har hele tiden vært den mest aktive av medlemmene. Rett nok har John Lennon hatt sitt musikalske samarbeid med Yoko Ono, plateproduksjon og skriverier. Paul har i stedet vært innstilt på å skape en levende gruppe som på ny kunne opptre. Resultatet ble Wings som Paul McCartney og hans kone Linda begynte å sette sammen i fjor sommer. Trommeslageren Denny Seiwell ble hentet fra USA, en trommeslager Paul benyttet på albumet “Jam” (sic), hans gode venn fra tidligere Moody Blues; Denny Laine takket ikke nei til tilbudet, og etter at gruppens første album “Wild Life” forelå, kom gitaristen Henry McCullough med i bildet. Det er nettopp disse fem som i kveld lar seg høre i Njårdhallen.

“Fantastisk” sto det å lese i kritikken fra Montreaux, hvor også Wings har opptrådt på denne Europaturnéen. I København noen dager seinere, ble det ikke fulle hus for Wings, men kritikerne var enige om at på popfronten var dette noe av det ypperste som har besøkt byen. Og på “Gröna Lund” i Stockholm mandag, var det heller ikke tvil om at et toppnavn innen internasjonal popmusikk var på besøk.

Men de som går på Wings konsert for å høre Beatles, blir skuffet. Det er rock’n’roll som Paul McCartney av i dag vil skrive og spille. Forandringer skjer også med artister. Det er nå ti år siden Paul McCartney som bassist i Beatles lagde sin første kjempeslager «Love me do» dannet opptakten til en helt ny omveltning innen popmusikken. Den gang var masser av bråk både fra artistene og publikum som preget konsertene. I dag, seks år etter at Beatles trakk seg ut av alt som heter konserter og live-shows, er Paul McCartney tilbake igjen. Nå er pop-publikummet en lyttende skare. Man hører på musikken og gir sin entusiasme til kjenne etter hvert som man blir dratt med, eller sin vrede over ikke å få igjen det man ventet. Hittil på denne turen har det første skjedd for Paul McCartneys Wings. Trolig vil han også oppleve det samme for en fullsatt Njårdhall i kveld.

Vi tar også med oss en slags anmeldelse av konserten, hentet fra Arbeiderbladet.

Pent publikum – og koselig konsert

– Bra publikum, sa mr. McCartney til Arbeiderbladet etter konserten i går. Virkelig bra publikum. Vi fikk bedre mottakelse her enn mange andre steder vi har spilt under denne turnéen. Publikum var litt trege i baken til å begynne med, mente en av gutta i orkesteret. Men det kom seg etter hvert. Det syntes også som publikum fikk valuta for pengene. Alle var fornøyde, inkludert vaktmesteren i Njårdhallen.

Det var behagelig lite stjernesus over konserten Et bra rockeband med en touch av femtiåra var det vi fikk høre. Gitaristen Henry McCullough spilte en blues, full av alle de hyggelige klisjeene som får publikum til å føle seg hjemme, ellers var repertoaret for det meste hentet fra Pauls siste album samt nye nummer som vil komme på neste.

Paul sjøl drar etter sigende på denne turnéen fordi han liker å spille for folk. Det virket også slik i går. Ifølge en i staben taper han penger på denne turnéen men han håper selvsagt å ta igjen det tapte og vel så det på neste plate.

Pent publikum, rocke-publikummet. Yngste vi så var 2 år, eldste over 70. Selv da Paul oppfordret samtlige til å slippe seg løs “og gjøre hva dere vil” satt folk stort sett pent som i Aulaen. Først i de to siste numrene, begynte det å løsne litt for noen. Hvilket vil si at noen av avantgardistene klatret opp på benkene og viftet med fredstegnet mot scenen.
Ellers gikk «Give Ireland back to the Irish» selvsagt rett hjem. Trampeklappet etterpå var det nærmeste forsamlingen på et par tusen kom rocke-utsvevelsene på Jordal i femti-åra.
Orkestret derimot, arbeidet jevnt og trutt i 150 decibel hele tida.

Så over til Åsmund Tynning, som ikke bare var på konserten, han tok også opp film og bilder fra inne i hallen. Han skrev et innlegg i Porsgrunn Dagblad:

Vi var naturlig nok spente da vi kom til Njårdhallen et par timer før Wings, Paul McCartney nye gruppe, skulle opptre. Kanskje vi kunne få et glimt av dem når de skulle ankomme. Men til vår store forbauselse var de allerede der inne og øvet, det hørte vi også, men trodde det var en grammofon. Folk trykket på etterhvert for å se den mannen som har skrevet og solgt flest melodier sammen med resten av Beatles, i dette århundre. Mange av dem vil leve også i neste århundre og gå over i klassikernes rekker. Beatles er jo allerede nå historie. Mens folk strømmet inn for å se en rest av dem. Men det var sannelig en betydelig rest som teppet gikk til side for. Det var en like sprudlende musikalsk engasjerende og livsmittende Paul som hoppet i gang med “Eat at home” fra “Ram”.

Det var en Beatel i sitt ess pluss tre til. Man fikk ikke noe særlig inntrykk av musikken de spilte da de 900 watts forsterkerne overdøvet alle muligheter til en slik opplevelse. Og det hadde nok blitt atskillig større liv i salen om noen av suksessnumrene til Beatles hadde blitt spilt. McCartney er jo kjent for å være en god komponist, noe som ikke kom i direkte lys under konserten. Han var bedre å se på enn å høre på, selv om hans ferdigheter nok ikke var kritikkverdig. Resten av gruppen var mer eller mindre et svakt poeng både å se og høre i forhold til Paul. Det var nok ikke rart at hele Beatles var festlig og godt utfylte de hverandre. Nå prøvde Paul alene å skape det som en gang var og samtidig prøve å skape en stil, en sound av sin nye gruppe.

Det var et enormt teknisk opplegg med store lyskastere, fire høyttalergrupper med åtte Lansing hver, pluss at det ble kjørt effektfilm bak gruppen.
Den filmen var svak og hadde liten om virkning på det hele. Når det først skulle gjøres, kunne en fått mye mer utav det, men det var tydeligvis ikke gjennomprøvd skikkelig.
Det er nå ti år siden Beatles slo igjennom og bilder av Paul fra den gangen ligner mye på Paul av i dag så det er tydelig at han fortsatt arbeider voldsomt i sin litt hopp- og rocke-stil. Ikke å forundres over at de avsluttet med det gamle rockenummeret til Beatles, “Long Tall Sally”. Når en da så de på scenen som en vill gruppe fra 60 årene er det pussig at den samme Paul har laget “Yesterday” og andre suksess plater som blir spilt av helt andre folk enn de som var i Njårdhallen under konserten.

Settlisten i Njårdhallen (“Eat at home” ifølge publikummere som var der, resten av listen er ifølge paulmccartney.com)

1. Eat At Home
2. Smile Away
3. Bip Bop
4. Mumbo
5. Give Ireland Back To The Irish
6. 1882
7. I Would Only Smile (Denny Laine)
8. Blue Moon Of Kentucky
9. The Mess
10. Best Friend
11. Soily
12. I Am Your Singer
13. Henry’s Blues (Henry McCullough)
14. Say You Don’t Mind (Denny Laine)
15. Seaside Woman (Linda McCartney)
16. Wild Life
17. My Love
18. Mary Had A Little Lamb
19. Maybe I’m Amazed
20. Hi Hi Hi
21. Long Tall Sally

Paul McCartney: Bass, gitar og piano
Linda McCartney: Keyboards og sang
Henry McCullough: Gitar
Denny Laine: Gitar, bass og sang
Denny Seiwell: Trommer

Reiseleder og koordinator for turneen var John Morris som Arbeiderbladets Ulf Renberg fikk i tale.
Han kunne fortelle at svenske aviser ga seg over ende for at de – Paul McCartney og reisefølge – hadde forlangt førti kilo is, to flasker whisky og to kasser øl til konserten i Stockholm! “Men herregud, det var jo 35 stykker – hele reisefølget som skulle dele. For øvrig forlangte vi ikke noe som helst. Det var impresarioene som ga det til oss. Isen bruker vi for øvrig for å kjøle av musikerne med!” John Morris er ingen hvem som helst. Han har vært daglig leder for Fillmore East i New York, han arrangerte Woodstock-festivalen sammen med noen venner, og åpnet Rainbow Theatre i London i 1971. På spørsmål om hvordan McCartneys er å jobbe for svarte han: “De har vanskelige sider som alle mennesker, men de er all right, stort sett. Bare man ikke insisterer på å snakke om John – John Lennon. The Beatles er langt inne i fortida for Paul. Det samme er Lennon og krangelen med ham,” sa John Morris.

Etter å ha reist fra Oslo satte bandet kursen for Gøteborg, og der gikk det ikke så bra. Bare sjekk denne rapporten:

Et ungdomsidol
Tekst: Bjørnar Halnum
Et stoppested for Linda og Paul McCartney på turneen gjennom Skandinavia. Arrestert av Gøteborg-politiet for hasjsmugling. Et øyeblikk fortvilelse i konas armer, et lite forhør hos politiet, en rimelig bot – og så dukker helten opp igjen: “Dette var flott reklame”.

Dagen etter (Njårdhallen) dro den psykedelisk dekorerte orkester-bussen forbi Svinesund og inn i Sverige til Gøteborg. Tollerne på Svinesund hadde da allerede fått et tips fra Oslo om at det trolig befant seg narkotika i bussen, men man ventet til kveldens konsert var overstått, så slo Gøteborg-politiet til.

Et tips fra Norge førte til arrestasjon av ex-Beatlen Paul McCartney han og hans kone Linda og de øvrige medlemmer av gruppen ble hektet etter konserten i Gøteborg forrige uke. At de ble arrestert i Gøteborg var rent tilfeldig. For Paul McCartney og vennene hans mottar jevnlig forsendelser med hasjisj når de er ute og turnerer. Et smart påfunn å få narkotika tilsendt, da blir straffen lettere om de skulle fakkes. Som i Gøteborg. To hekto hasj resulterte i politiforhør, øyeblikkelig løslatelse og en bok på 11.000 kroner. Fordi det kun dreide seg om smugling.

I Gøteborg er straffen for å smugle fra 10 gram opptil 500 gram hasj bøter eller fengsel inntil to år. En smugling av over 500 g hasj straffes med minst ett års fengsel, maksimum seks år.

Så er spørsmålet: ville Paul McCartney og hans kone og resten av gruppen virkelig blitt puttet i svensk fengsel om pakken hadde inneholdt fem hekto i stedet for to hekto? Ville de virkelig vært nødt til å sitte i fengsel i minst et år? Tvilsomt. Desto verre, fordi den forbrytelsen som Paul McCartney har begått virket langt alvorligere enn om en ukjent ungdom hadde gjort seg skyldig i den. For Paul McCartney er et ungdomsidol med en fantastisk makt over sine tilhengere. Han danner eksempel. Han er ikke villig til å svekke sin innflytelse. Han nekter å godta de lovene som samfunnet har satt opp for å gardere seg mot narkotikamisbruk.

“Akkurat nå har jeg sluppet opp for hasj, men jeg kommer selvsagt til å røke igjen straks jeg får en ny forsyning”, sa han kvelden etter til pressen i Lund. Og så gav han en liten blomst til svensk politi: “Hadde denne affæren inntruffet i England ville jeg straks havnet i fengsel”.

I Sverige var hans frihet så stor at han kunne tillate seg å spøke med publikum under konserten i Lund. Forklarte publikum at han og kona følte seg litt dårlig i kveld, fordi løslatelsen ble feiret grundig. Og ungdommene jublet. Paul McCartney har demonstrert en amoralsk holdning. Og samfunnet har demonstrert sin tafatthet ovenfor kjentfolk. Et av medlemmene i pop-gruppen ga helt klart uttrykk for hvem som egentlig seiret i oppgjøret:
“Affæren har ikke skadet oss innen pop-verdenen. Tvert om. Nå har vi jo fått gratis reklame over hele verden. PR-messig har Gøteborgpolitiet gjort oss en kjempe-tjeneste”.

Det er ikke første gang Beatles medlemmene innrømmer narkotika-bruk. En fritt-talende John Lennon ga en detaljert skildring av narkotika-vanene i et intervju med det amerikanske pop bladet Rolling Stone. “Alle fire brukte narkotika,” fortalte han. “Mest forsiktige var Paul McCartney og Ringo Starr. George Harrison og jeg provoserte Ringo og Paul til å forsøke LSD. Til slutt ga Paul etter. Det var i 1965, under en turné i USA. Etter en lang rekke LSD-tripper var vi så skjelven at vi ikke en gang kunne spise med kniv og gaffel. Vi stappet maten i oss med fingrene. Våre hotellrom var alltid fylt av gærne jenter, og narkotika hadde vi hele tiden. Vi drev med gruppe-sex og sov knapt. Dette var i turne tiden. Det finnes bilder av meg idet jeg kryper på alle fire ut av et bordell i Amsterdam. Paul deltok aldri så aktivt i utskeielsene. Men han var med, all right”.

John Lennon hevder videre at flere av Beatles-melodiene er blitt til under narkotika-påvirkning. Nå har de sluttet å bruke har narkotika, men hasj står fortsatt på menyen. I et engelsk ukeblad har Paul McCartney skildret hvordan han reagerte på LSD:
“Gud er overalt. Gud er i luften omkring oss. Gud er på bordet foran oss. Det har jeg oppdaget via LSD. Men den oppdagelsen kunne jeg nok ha gjort på annen måte også.”
Forklaringen lyder forvirret. Paul McCartney seneste eskapade avslører igjen en beklagelig mangel på klartenkning.

Ekteparet McCartney viste en variabel sinnsstemning under pågripelsen. Forhørene pågikk det meste av natten. Ved 2-tiden kom den første tilståelsen – fra det orkestermedlem som pakken med 2 hekto hasjisj var adressert til. Pakken ble sendt fra en anonym person i England. McCartney innrømmet at han har en kontakt-mann i England som sender hasj-pakker til de byer som gruppen Wings har på sin turnéplan.

Tildragelsen i Gøteborg samt omtale av konserten i Njårdhallen ble omtalt av Vidar Lønn-Arnesen i hans radioprogram I farten 11. august. Håkon Spanger skrev et leserbrev til Arbeiderbladets Meninger om mangt, der han kritiserer programinnslaget: Etter å ha hørt Vidar Lønn-Arnesens kritikk av gruppa Wings’ konsert i Njårdhallen (…) begynner jeg å lure på om Lønn-Arnesen har noe personlig mot Paul McCartney, gruppas leder. Lønn-Arnesen trakk fram bare negative sider ved konserten, og de medvirkende hørtes ut til å være de rene idioter som ikke kunne spille i det hele tatt. Wings ble nylig tatt for narkotika-smugling. Dette la han fram på en måte som skulle få oss lyttere til å reagere mot gruppa. Lønn-Arnesen sa videre at musikerne festet til langt på natt i kjelleren av hallen. Det er da deres privatliv, og har ingen ting med konserten å gjøre. Som kritiker skulle han gi en nøktern rapport, og ikke la det bli et personlig angrep på McCartney. Nei, NRK, send Lønn Arnesen til en country & western konsert, der han hører hjemme. Og send en medarbeider som liker pop på pop-konserter.