Pauls “Get Back” på blu-ray

Det er ikke bare The Beatles som har “Get Back” som en filmtittel. I 1991 ble det utgitt en film fra Paul McCartneys “Comeback”-turné 1989-1990 som “Paul McCartney’s Get Back”. Du vet den som startet i Drammenshallen. Mange av konsertene ble filmet langs ruta på denne turnéen (også i Drammenshallen) og satt sammen til en konsertfilm. Som regissør hadde Paul hyret inn mannen som hadde regien på to av Beatlesfilmene, Richard Lester. Han satte sammen en film som blandet konsertopptak med dokumentar- og nyhetsfilmer for liksom å vise McCartneys plass i verdenshistorien. Filmen ble også satt opp på kino og selv så vi den på premieren på Colosseum kino i Oslo 18. september 1991. Dessverre var det dårlig oppslutning, med rundt 26 fremmøtte publikummere i salen. Pussig nok var dette i samme åndedrag som Yoko Ono hadde kunstutstilling på Henie-Onstads museum på Høvikodden, kanskje var det der Beatlesfansen holdt til? Vi har sakset litt fra vår egen anmeldelse av filmen, som sto på trykk i “Norwegian Wood” nr. 44 fra januar 1992:

Med en så lav publikumsoppslutning kom det ikke som noe stort sjokk da fil­men ble tatt av plakaten få dager senere. Vi som var der hadde imidlertid en fin opplevelse, det var “nesten” som å være på en av konsertene, men med bedre utsikt til det som foregikk på scenen. Vi satt faktisk og hadde lyst til å klappe etter hver sang, men behersket oss, da de andre 24 muligens hadde sett rart på oss.

Sangene:

1. Band On The Run
2. Got To Get You lnto My Life
3. Rough Ride
4. The Long And Winding Road
5. Fool On The Hill
6. Sgt. Pepper, .. + reprise
7. Good Day Sunshine
8. I Saw Her Standing There
9. Put It There
10. Eleanor Rigby
11. Back In The U.S.S.R.
12. This One
13. Can’t Buy Me Love
14. Coming Up
15. Let It Be
16. Live And Let Die
17. Hey Jude
18. Yesterday
19. Get Back
20. Golden Slumbers/Carry That Weight/The End
21. Birthday (kun lyd over rulleteksten)

Opptakene var fra alle kanter av verden, og ofte skiftet man konsertsted flere ganger i løpet av en og samme sang. Lyden hørte ofte ikke sammen med det billedopptaket som ble vist, men man hadde synkronisert det hele så profesjonelt at dette ofte var vanskelig å oppdage, Men det er klart at når man ser McCartney springe mot mikrofonen mens man hører stemmen hans klart og tydelig hele tiden, så er det juks med i bildet.

Richard Lester benyttet seg også av en del ele­menter som ikke hadde noe med konsertene å gjøre: dokumentarfilmer fra krigssituasjoner, gamle klipp med Beatles fra “Help!”,”Shea Stadium” og “Let It Be”, stillbilder med John Lennon fra Lesters egen film, “How I Won The War”. Dette med dokumentarfilm var litt irriterende i “The Long And Winding Road”, for der var det overhodet ikke noe film fra selve fremførelsen av sangen.

På “Good Day Sunshine” hadde Lesters folk fulgt en del av menneskene fra publikum i deres livs- og arbeidssituasjon dagen etter konserten. Dette ble utført ved at man delte lerretet i tre. På den nederste halvparten av skjermen ser vi Paul fremføre sangen, den øverste halvdelen ble delt i to, og der fikk vi se menneskene fra publikum på konserten og hjemme.

På “Rough Ride” har Lester klippet inn filmopptak av mennesker og dyr i ferd med å foreta en “rough ride”. Ellers har Lester vært meget flink til å formidle den enorme kontakten som det hele tiden var mellom Paul og hans publikum. Dette er gjort ved å in­kludere massevis av filmopptak med publikum i de forskjellige landene. (også Norge er sterkt representert, vi kjente igjen mange fra Drammenshallen),

Når vi ser publikum synge i nærbilde, så kan vi faktisk også høre de enkelte stemmene. Dette tror jeg er gjort ved at man har lagt på tilfeldige stemmer på produksjonsstadiet. Lyden, ja, den er et kapittel for seg. Skikkelig spredning på stereobildet, akkurat passe ekko for å. formidle konserthall­stemning, og når kamera fokuserer på et bestemt instrument så er akkurat det instrumentet mikset frem i lydbildet. Glimrende.

Noe som ikke er fullt så glimrende, er at man har valgt et opptak av “Sgt.Pepper’s Lonely Hearts’ Club Band” der Paul gjør en feil i gitarduellen mellom ham og Robbie. Dette er kanskje morsomt for en tilfeldig kinogjenger, men som Beatlesfans hadde vi foretrukket et annet opptak.

En annen ting jeg er imot, er at man har valgt å vise klippene fra “Shea Stadium” i sort/hvitt. Det finnes glimrende fargekopier av denne filmen, bare se på de klippene som ble vist i “Imagine:John Lennon”-filmen. Dessuten blir gitarduellen i “The End” vist fra alt for lang hold. Her hadde vi ønsket oss nærbilder. Rulleteksten som ble vist i underkant av bildet her kunne man ha inkludert i den rulleteksten som kom etterpå.

I tillegg er selvfølgelig filmen alt for kort. Hvor ble det av disse san­gene: “Figure Of Eight”,”Jet”,”Birthday” (med bilde),”Ebony And lvory”,”We Got Married”, “Maybe I’m Amazed”! “Things We Said Today!”,”My Brave Face”,”Twenty Flight Rock”, “Ain’t That A Shame”,”Let’Em In”,”All My Trials”,”P.S.Love Me Do” og “Mull Of Kin­tyre”?????? For ikke å glemme “Strawberry Fields Forever”/”Help!”/”Give Peace A Chance”?

Nå foreligger denne filmen (som opprinnelig ble utgitt på videokassett og senere på DVD) på Blu-ray, og du kan bestille en sonefri importutgave på Platekompaniet.