Power to the people: John&Yoko Live in NYC på Vega Scene

Filmplakat

Filmen skulle vises over hele verden denne ene dagen, 29. april 2026. En onsdag, noe som jo ikke passer alle interesserte like mye. Til gjengjeld gikk jo konsertene opprinnelig også på en onsdag.

anmeldt av Roger Stormo

I Norge var det kun en kino som satte opp filmen, den beatlesvennlige kinoen Vega Scene i Oslo. Der har vi tidligere kunne se “Get Back – The rooftop concert”, “Let It Be” og Wings “One Hand Clapping”, blant andre.

Det er 183 seter som er kapasiteten til sal 1 på Vega og 116 plasser var fortsatt ledige da vi ankom, med andre ord var publikumsantallet ca 67. Men det virket som om alle satte pris på konsertfilmen, og det ble spontant applaudert da den var ferdig. Selv må jeg innrømme at jeg følte trang til å applaudere også mellom sangene, men behersket meg.

Etter at jeg hadde holdt en kort innledning om Norwegian Wood – den norske Beatlesklubben, i tilfelle noen ikke-medlemmer skulle la seg verve, snurret filmen i gang. Innledningen besto av at vi fikk høre en radioreklame med John & Yoko for matinékonserten som ble annonsert etter at kveldskonserten var utsolgt, samtidig som tekst om konserten ble vist på lerretet.

Faktisk startet den tidlige konserten allerede kl 14 den gangen. Ikke like lett å be seg fri fra jobben den onsdagen, skulle vi tro.

I 1986 kom det ut en LP/CD med opptak fra konsertene, men da kun med John Lennons sanger, ikke Yoko Onos.

Konsertfilmen så og hørtes nå mye bedre ut nå enn da den forelå på videokassetter og laserdisc på 80-90-tallet og var nå grundig remikset og remastret, samt helt omredigert. Mye av konserten ble vist fra flere forskjellige vinkler samtidig, da lerretet ble delt opp i to eller tre. Det ble et luksusproblem å velge hvilken del av lerretet man skulle følge med på.

Det er jo blitt behørig reklamert for filmen i sosiale medier i opptakten til kinopremieren, i form av ett minutts snutter fra en rekke av sangene, så da kjenner dere vel til kvaliteten da vi jo har publisert disse her etter hvert som de ble sluppet. På kino var dette selvsagt en større opplevelse, men Dolby Atmos lyd og stort lerret.

Vi må si at vi nå ikke helt forstår at man i sin tid har klaget på musikerne i Elephants Memory, vi syntes det låt upåklagelig for oss. Bandet var forsterket med Jim Keltner på trommer, i tillegg til bandets egen trommeslager Rick Frank Jr. Også bassen ble doblet, med både John Ward og “brillejesus” Gary Van Scyoc. En Höfner fiolinbass sto på siden av scenen, muligens som back-up? Eller i tilfelle Paul McCartney skulle dukke opp?

Stan Bronstein på saksofon gjorde mange gode soli, men av og til kunne han dra den litt for langt eller lenge. Også backingvokalen på refrenget i “Come Together” (som fikk konsertens største applaus) kunne ha vært droppet da timingen til han fra Elephants Memory var helt ute.

Det viser seg at konserten er identisk med den hybridkonsert CDen som ble utgitt i fjor:

Power to the People (intro) *
New York City
It’s So Hard
Move on Fast (Yoko Ono)
Well Well Well *
Born in a Prison (Yoko Ono)
Instant Karma! (We All Shine On)
Mother
We’re All Water (Yoko Ono) *
Come Together *
Imagine
Open Your Box (Yoko Ono)
Cold Turkey
Don’t Worry Kyoko (Mummy’s Only Looking for a Hand in the Snow) (Yoko Ono)
Hound Dog *
Law and Order * (Yoko leser opp en tale av Hitler fra 1932 med backing fra musikerne)
Give Peace a Chance * med alle artistene på scenen, vi så også Phil Spector og Allan Ginsberg med flere.
* = kveldskonserten, de øvrige er fra matinéen.

“Woman is the Nigger of the World” og “Sisters O Sisters” ble også fremført men klippet bort i denne nye konsertfilmen, en beslutning filmens produsent Sean Ono Lennon har tatt – for ikke å bringe sine foreldres rykte i vanry hos den nye generasjonen. De kan imidlertid sees på den gamle videokassetten fra åttitallet. Jeg regner med at når denne nye konsertfilmen kommer på strømmetjenester eller DVD og Blu-ray så dukker det nok opp en bootleg Blu-ray med de manglende sangene redigert inn der de hører hjemme.

Både budskapene i “Law and Order”, “Give Peace A Chance” og Lennons “Stop the war!” utbrudd i “Come Together” minnet oss om at vi fortsatt sliter med de samme problemene.

Oppvarmingsartistene på denne konserten, Stevie Wonder, Roberta Flack, Melanie Safka og Sha Na Na var med på avslutningsnummeret, “Give Peace a Chance” i reggae-stil. Noen av de kvinnelige sangerinnene var også med og koret under sangene til John og Yoko. Det må også nevnes at det hadde blitt delt ut tamburiner til publikum i Madison Square Garden, så her er det mange “musikere” man ikke vet navnene til.

De øvrige:
John Lennon – sang, rytmegitar, piano, Wurlitzer 200a elektrisk piano
Yoko Ono – sang, piano, Wurlitzer 200a elektrisk piano, perkusjon
Jim Keltner – trommer

Elephant’s Memory:
Wayne ‘Tex’ Gabriel – sologitar
Gary Van Scyoc – bassgitar
John Ward – bassgitar
Stan Bronstein – saksofon
Adam Ippolito – piano
Richard Frank Jr. – trommer