I 2002 hadde vi et intervju med Torger Reve, som drev en norsk Beatlesfanklubb på sekstitallet. En klubb som hadde ca 800 medlemmer på det meste. Etter hvert fikk vi indikasjoner på at det fantes to Beatles fanklubber i Norge. Den ene ble startet opp i Stavanger av Torger Reve 1. januar 1964, den andre i Oslo av Yngvar Holm, musikkskribent i ungdomsbladet Det Nye – omtrent samtidig. Det ble for mange henvendelser for ham å håndtere, så han overlot klubben til sin niese Eva Elisabeth Holm Oraug. Den klubben hadde omlag 3000 medlemmer. Hun overlot i 1965 klubben til en danske som het Bent Bay, som drev den videre frem til 1968.
Den britiske offisielle fanklubben for The Beatles holdt til to steder, og i tillegg var det lokale fanklubbsekretærer i de forskjellige distriktene. Det var Freda Kelly som startet opp fanklubben, hun jobbet fra Brian Epsteins kontorer i andre etasje av NEMS, platebutikken i Liverpool sentrum. Da Beatles og Epstein flyttet til London i 1963 fikk ikke Freda lov til å flytte etter av sine foreldre. Hun skulle bli værende i Liverpool og fortsatte med å drive fanklubb derfra.
Samtidig opprettet Epstein et fanklubbkontor også i bygningen han selv hadde kontorer i, i Monmouth Street i London. Her var det også ansatt noen kvinnelige sekretærer som drev fanklubbarbeid. Det ble funnet opp en fiktiv person som de kalte Anne Collingham, som undertegnet brev fra fanklubben til medlemmene. Etter at pressefolk begynte å spørre etter “Anne Collingham” og ville treffe henne for et intervju, ansatte Epstein Mary Cockram i 1963, som fra da av gikk under navnet Anne Collingham og tok seg av de som ville snakke med den personen. Hun sluttet i 1966, og fra da av var det flere av fanklubbsekretærene som poserte som Anne Collingham inntil kontoret stengte og Freda Kelly i Liverpool overtok hele jobben.
Torger Reve forholdt seg til “Anne Collingham” i London, mens Elisabeth Oraug og Bent Bay hadde kontakt med Freda Kelly i Liverpool. Det er vel grunnen til at vi hadde to Beatles fanklubber i Norge, tror vi.
Visittkortet til Beatles Fan Club i London.
Eva Elisabeth Holm Oraug ble i 1963-64 bedt om å drifte en norsk Beatles fanklubb av sin onkel Yngvar Holm, som var musikkansvarlig i bladet Det Nye. På sekstitallet var Det Nye et ungdomsblad for begge kjønn. Onkelen hadde dekket Beatles’ konserter i Gøteborg og fikk mest sannsynlig adressen til Freda Kelly fra Beatles’ medarbeidere som var med på Sverigeturneen i oktober 1963.
Allerede i oppstartsnummeret i mars 1957 hadde Det Nye musikkstoff.
Venninnen Gørli Skaug hjalp Orlaug med klubbarbeidet. Klubben ble en suksess og hadde rundt 3000 medlemmer på det meste. Til sammenlikning hadde den Stavanger-baserte klubben ca 800 medlemmer.
Velkomstbrevet nye medlemmer fikk etter innmelding i Beatles Fan Club. Dette var da Elisabeth hadde overtatt ledelsen av klubben etter onkel Yngvar.
I 1965 averterte presidenten av «The Norwegian Beatles Fan Club» etter sin etterfølger og dansken Bent Bay slo til og drev klubben videre i perioden 1966-1968. Selv om han var dansk bodde han i Norge, og i 1963 hadde han startet et engelskspråklig internasjonalt publisert fanzine som het Beat Post International.
I 1968 ble klubben oppløst da Bent flyttet hjem til Danmark. Også han forsøke å avertere etter sin etterfølger i Det Nye, men responsen uteble.
Bent Bays “Club Avis”. De som drev klubben tidligere er nå “æresmedlemmer”.
Vi intervjuet Bent Bay via e-post i 2012.
NW: Hvordan ble du Beatles-fan, hvordan oppdaget du dem?
BB: Jeg hørte mye på radiostasjoner. Blant annet en engelsk kortbølgestasjon.
NW: Du overtok etter Elisabeth Oraug, fortell om hvordan dette skjedde?
BB: Elisabeth Oraug hadde et innlegg i Det Nye hvor hun søkte en til å overta klubben. Jeg drev den i fire år og hadde over 3000 medlemmer. I 1968 reiste jeg til Danmark og ingen ville ta over. Jeg forsøkte å finne en avløser gjennom Det Nye-bladet, men uten hell.
NW: Ble det laget noen form for medlemsblader eller nyhetsbrev? Og hvordan ble de i så fall trykket?
BB: Jeg lagde fire nyhetsbrev i året, til å begynne med på Byrkjelo skoles spritkopimaskin. (Byrkjelo er et tettsted i Gloppen kommune i Sogn og Fjordane. Red.) Siden leide jeg fra et firma i Bergen en elektronisk stensilwriter og en svertedublikator. Medlemskort fikk jeg trykket på et trykkeri i Sandane. Jeg fikk laget en liten nål i plast med “The Beatles Fan Club”.
Medlemskontingenten var 10 kroner i året. Det kostet bare 30 øre å sende brev, så jeg tapte ikke penger.
Bent Bay leide en sverteduplikator fra et firma i Bergen.
NW: hadde du noen medhjelpere til å sende ut skriv og liknende til medlemmene?
BB: Min kone var en god hjelper.
NW: Hadde dere noen form for medlemstreff?
BB: Nei, men jeg lagde noen konkurranser i medlemsbladene. Premien var hver gang en single med The Beatles.
Ting klubben hadde for salg
NW: Hvordan ble klubben kjent for medlemmene?
BB: Blant annet fra mitt eget hefte «Beat Post International». En gang i året fikk jeg dessuten en stor pappkasse fra England med 10-15 kilo brev som norske fans hadde sendt til de fire beatlene.
Brevene var ikke åpnet og mange av dem inneholdt bilder av avsenderne. Det var noe svineri og dårlig gjort. Men på denne måten fikk jeg mange nye medlemmer ved å skrive til dem.
Flere ting til salgs. Flere steder oppfordrer Bent medlemmene til å slutte med å bruke pengene sine på sukkertøy og heller kjøpe ting fra klubben.
NW: Hva ellers fikk dere fra fanklubben i England?
BB: Hvert år til jul (fire ganger for mitt vedkommende) fikk jeg Christmas Single, med musikk bare på en side + en fin julepresang. Jeg husker det ene året var en lommebok (pengepung) i skinn og en annen jul var det et krus i sølv eller noe annet materiale. Jeg sto i forbindelse med Brian Epstein og Freda Kelly, hvor jeg fikk bilder og annet som jeg kunne sende ut med nyhetsbrevet.
Et brev fra medlem nr 375, Anne Irene Lie fra Harstad, som tydeligvis var misfornøyd med den andre Beatlesklubben hun hadde vært medlem av. Nå har hun vervet 26 nye medlemmer til denne klubben.
NW: Fikk du opplevd Beatles på konsert?
BB: Ja, sommeren 1964 i KB Hallen i København. Men kom ikke nær nok til at jeg kunne hilse på dem.
NW: har du noen favoritt Beatles-LP?
BB: Ikke spesielt, liker dem alle.
Siste side i “avisen” inneholdt navn og adresser til medlemmer som ønsket pennevenner.
NW: The Beatles gikk i oppløsning i 1970, hadde du noen tanker om oppbruddet?
BB: Nei, men intet varer for evig.
NW: Har du noen kontakt med Arno Guzek og den danske Beatlesklubben «Beatles Again»?
BB: Nei, men jeg hadde i mange år kontakt med herr Gamborg i Århus som hadde en dansk Beatlesklubb. I 1970 startet en venn av meg et museum for The Beatles i Viborg, og jeg overlot alt jeg hadde igjen fra den norske klubben til ham. Etter noen år ble museumet stengt og eieren forsvant med alt sammen.
Bent Bays klubb ble nedlagt i 1968 og Torger Reves klubb ble også kun drevet ut året 1967. Etter at begge klubben ble nedlagt allerede på slutten av sekstitallet var det ingen norsk fanklubb for The Beatles frem til Erlend og Ole Fredholm startet opp “Norwegian Wood” ved å utgi det første bladet i mars 1980, og distribuerte det i skolegården på Gjøvik. Også da var det en annonse i Det Nye som gjorde resten av Norge oppmerksomme på klubben, og folk fra hele landet skrev og meldte seg inn.
Siste kommentarer