Eirik Wangbergs selvbiografi

Eirik Wangberg med sin biografi. Foto: © Roger Stormo

“My first meeting with Eirik was remarkable, and it took place during the late 60’s. One day when John Lennon and I visited with Brian Wilson and The Beach Boys while they were recording, Brian and I ended up sharing the piano bench an playing our new songs, with John, Beach Boys, Van Dyke Parks and Eirik as an audience.” – fra Paul McCartneys forord i selvbiografien til Eirik “the Norwegian” Wangberg.

Fredag var vi til stede på en presselansering av Eirik Wangbergs bok “Mitt liv blant stjernene”, som han har skrevet i samarbeid med Stein Slettebak Wangen. Eirik hvem? Kanskje kjenner du ham bedre som Eirik the Norwegian, som er det navnet han figurerer under på omslaget til “Ram”, hvor Eirik er oppført som mixing engineer.

“Ram” credit

Boken er foreløpig kun utgitt på norsk og av Libretto Forlag. Den inneholder noen fantastiske historier fra Wangbergs karriere, og noen av disse er Beatlesrelaterte. Eirik Wangberg ble født i England i 1944 men vokste opp i Oslo. Hans innfallsvinkel til musikken var først som bassgitarist for en av Norges tidligste rockegrupper “Jan Rohde & the Cool Cats”, som spilte inn en demo i EMIs studioer i Abbey Road så tidlig som i 1960, Eirik er bare seksten år gammel og det er to år før Beatles ankommer de samme studioene.

Etter en periode i Sverige hvor han bygger sitt eget studio, blir frontfigur i sin egen gruppe og gir ut plate på Polar flytter Wangberg til California i 1964 for å studere, men blir raskt fanget inn av platebransjen, hvor han begynner å arbeide som innspillingstekniker. Han setter opp mikrofoner og forsterkere i studio, og sitter bak spakene under innspillingene. Etter hvert lærer han seg å mikse i stereo, han lærer å mastre og han blir siden også produsent. I 1980 flytter han tilbake til Norge, og takker nei til blant annet å spille inn Ringo Starrs nye album. I løpet av tiden i California er Wangberg involvert i innspillingen og miksingen av flere velkjente innspillinger og hits, som stereomiksingen av The Turtles’ “Happy Together”, Scott McKenzies “San Francisco (Be Sure To Wear Some Flowers In Your Hair)” og lydsporet til “Monterey Pop”.

I 1967 finner vi Wangberg i Sound Recorders Studio i Hollywood, ett av flere studioer Brian Wilson tar i bruk under innspilling og miksing av The Beach Boys’ kommende album, “Smile”. Etter å ha spilt inn sangen “Vegetables” først med Wangberg som ‘second engineer’ og senere i kontroll bak spakene er the Beach Boys og Van Dyke Parks der for å sette sangene sammen til et album da John Lennon og Paul McCartney kommer innom, sammen med Derek Taylor.  Etter å ha gratulert John og Paul med suksessen til den nyeste singlen, “Penny Lane” og “Strawberry Fields Forever”, setter Wangberg på “Vegetables” til ære for gjestene fra England. Sangen får komplimenter fra gjestene, og Wangberg, som fremdeles ikke har lært seg hvem som er hvem av John and Paul, blir øyenvitne til et møte der Paul og Brian begge sitter ved pianoet, og viser hverandre sine nye sanger. “Sgt. Pepper” er fortsatt ikke utgitt, så Paul starter ballet ved å fremføre “Fixing A Hole”. Brian kvitterer ved å fremføre “Heroes and villains”, og Paul svarer med “Lovely Rita”. Wangberg kan fortsatt gjenkalle Pauls soloversjon i sitt hode, skriver han. Brian fremfører “Surf’s up”, før John og Paul bryter opp, og “Smile” blir skrinlagt på ubestemt tid… helt til 2011!

Denne historien skurrer. Dette besøket av John og Paul er ikke dokumentert i Beatleshistorien. I april 1967 tilbragte Paul en uke i USA sammen med sin assistent Mal Evans – ikke John. I løpet av tiden i LA besøkte faktisk Paul Brian og The Beach Boys i deres innspillingsstudio (10. april 1967) uten Mal, og historien sier at Paul var med og delvis produserte “Vegetables” med Brian, knaskende på en bit selleri, og at han også spilte “She’s Leaving Home” for Brian på studioets piano. Det er vrient å skulle plassere John Lennon inn i denne historien, men Paul gir jo historien substans i hans forord til boken. Her behøves det nok litt flere undersøkelser.

Wangbergs bok: Forsidebildet er tatt av Fredrik Skavlan før McCartney åpnet sin verdensturné i Drammenshallen i 1989.

Et annet kapittel i Wangbergs bok er fra 1968, når George Harrison er i byen og dukker opp med båndene til det som senere skulle bli “The Beatles” – det hvite dobbeltalbumet. Han er ikke glad for masteringjobben Capitol records har gjort, og George vil ha det remastret av studioet Wangberg jobber i. Wangbergs partner Armin Steiner er travelt opptatt med å mastre dobbeltalbumet på nytt, assistert av Carl Frisk. Den kommende singlen “Hey Jude” / “Revolution” er også en del av båndene de jobber med, og Wangberg sitter på siden og lytter, mens Harrison venter.

Dette besøket av George er dokumentert. I desemberutgaven av The Beatles Monthly Book i 1968, forteller Mal Evans hvordan George ble så skuffet over det han hadde hørt hos Capitol at han brukte hele dagen på å endre lyden tilbake til slik den skulle lyde. I detaljerte beskrivelser på side 270 av Bruce Spizers bok “The Beatles Swan Song” finner du informasjon om at Capitols teknikere hadde kjørt lydsignalet gjennom en limiter og komprimert volumnivåene på innspillingene ved å redusere de høye nivåene og kjøre opp de rolige. Harrison insisterte på at albumet måtte remastres. Dette fant sted under hans overvåking på Sound Recorders Studio i Yucca Street, som lå rett rundt hjørnet fra Capitolbygningen.

Boken springer frem og tilbake i tid gjennom Wangbergs spennende eventyr og inneholder nok en del faktafeil, men er morsom å lese. Du finner masser av anekdoter om berømtheter som Beach Boys, Paul McCartney, Diana Ross, Mamas & Papas, The Jackson Five, Olivia Newton-John og John Travolta samt en mengde velrenommerte studiomusikere. Selvsagt er Wangbergs viktigste album, Paul og Linda McCartney’s “Ram” viet stor plass. Han forteller også om livets nedturer – som mislykket lakseoppdretter på Frøya og om sønnen som døde som amerikansk soldat i Afghanistan. Slettebak Wangen forteller at det foreligger planer om å oversette boken til engelsk.
Wangberg driver for tiden og setter sammen en 2CD med sin egen musikk, som han skrev og spilte inn på 60- og 70-tallet.

Boken er utgitt av Libretto forlag, som også har tidligere Beatlesrelaterte titler i sin katalog, Howard Sounes’ “Paul McCartney – bak scenen” og Olivia Harrisons fotobok om George, “Living In The Material World”.

Innbundet / 2015 / 280 sider, illustrert. Bokmål.
ISBN/EAN: 9788278862797

Relatert:
Aftenposten: Her startet eventyret for Eirik the Norwegian
Haugen bok: Boken kan bestilles herfra