Les Anthony

Les Anthony (til høyre), kjørte John, Paul og Magic Alex til flyplassen da de skulle annonsere oppstarten av Apple i New York.

John Lennons tidligere sjåfør Les Anthony er død, han ble 86 år gammel.

Den tidligere militærmannen fra waliser-garden ble ansatt som sjåfør for John Lennons Rolls Royce Phantom, du vet den som etter hvert ble malt med fargerike, “psykedeliske” motiver. Lennon var selv en elendig sjåfør. Han var den som tok lappen sist, og kjørte opp midt under Beatlemania.

John poserer for fotografene etter å ha bestått førerprøven mandag 15. februar 1965.

Lennon var som sagt en notorisk dårlig sjåfør, og kjørte sjelden selv etter å ha bestått førerprøven. Han fikk en knekk i selvtilliten etter at han like etter å ha fått lappen klarte å krasje. De andre Beatles hadde lært å kjøre tidligere, og var ivrige sjåfører, spesielt Paul og George. Paul mistet lappen et par ganger etter å ha blitt tatt i fartskontroller.

Det sies at i de tilfeller da Lennon kjørte selv, var han ofte uoppmerksom på andre biler og navigerte veiene dårlig. John var derfor en usikker sjåfør som foretrakk å sitte i baksetet og la seg frakte. Da kunne han jo også “kose seg” med diverse substanser uten å måtte bekymre seg om vei og trafikk.

Derfor ansatte han Les Anthony, som fikk en ukelønn på £36 (tilsvarer ca £600 nå) for at han skulle være tilgjengelig til enhver tid med Johns Rolls Royce Phantom V. Sjåføren målte 1,93 på strømpelesten og Lennon benyttet ham derfor også gjerne som bodyguard for The Beatles.

Les Anthony på sine eldre dager.

Da Lennon kjøpte sin 1964 Mulliner Park Ward Phantom V Rolls Royce var den svart, bortsett fra grillen. Denne ville John også gjerne ha malt svart, men Rolls Royce-forhandleren nektet. I desember 1965 fikk Lennon gjort en rekke modifiseringer av bilen. Opprinnelig ble den levert med polstring i svart skinn, cocktailskap med fint tresnitt, skrivebord, leselamper, et syv-delers svart skjult bagasjesett for ham og henne og en bærbar Perdio-TV.

Nå fikk Lennon den oppgradert med at baksetet kunne bli til dobbeltseng. Han fikk satt inn en Philips Auto-Mignon AG2101 “flytende” platespiller som forhindret nålen i å hoppe, samt en radiotelefon og en kassettspiller. Høyttalere ble montert i forhjulets brønner slik at de som satt i bilen kunne gi beskjeder til de utenfor via mikrofon.

Etter å ha brukt bilen under filminnspillingene i Spania for “How I Won The War” behøvde bilen å omlakkeres på grunn av slitasje på grusveiene, og det var da Lennon bestilte gul grunnfarge med snirklete og blomstrende motiver, mye til fabrikant Rolls Royce forargelse. Senere kjøpte Lennon også en hvit utgave av samme bilmodell, for at denne skulle stå i stil med “White album”-perioden.

Les Anthony kom godt overens med Lennons nabo Ringo, men kunne ikke fordra Paul McCartney som han beskrev som gjerrig med penger. Hans sønn Melvin sa til avisen The Sun at faren hadde fortalt at John Lennon gjerne åpnet døren naken når noen banket eller ringte på. Men Les Anthony brydde seg ikke om slike bagateller. “Det var fordi de var hippier og fritenkere,” skal han ha unnskyldt med. Lennon hadde to sjåfører som han vekslet mellom, Les Anthonys kollega het Bill Corbett.

Les Anthony poserer foran Johns hus Kenwood i Weybridge for et oppslag i det tyske bladet Bravo.

Det var Les Anthony som fikk beskjed om å kjøre til tante Mimis hus for å hente MBE-medaljen til John da han skulle returnere den i protest mot Storbritannias involvering i Niagra-Biafra, at de støttet USA i Vietnam og at “Cold Turkey” gikk nedover på hitlistene. Sjåføren kjørte også til Buckingham Palace og leverte tilbake medaljen sammen med Johns følgebrev.

Da John flyttet til New York sammen med Yoko Ono i 1971 hadde ikke Les lenger noen jobb. Rolls Roycen ble også sendt til USA, og i 1977 donerte John den til Cooper-Hewitt museet på Smithsonian Institute for å unngå et skatteproblem.

Kanskje liker du også...

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *