Beatlesåret 1963

Tidlig prospektkort. Foto: Dezo Hoffmann

Dette er min første tekst til programheftene som ble solgt på “It Was Fifty Years Ago”-arrangementene, hvor bandet Masters of The Past hvert år hadde øvd inn en konsert med alle Beatles’ utgitte sanger fra det angjeldende året. Det hele startet i 2013 hvor konsertene tok for seg året 1963, men selvsagt også inkluderte de to sangene på Beatles’ første single for EMI/Parlophone, “Love Me Do” / “P.S. I Love You” fra 1962. Disse tekstene ble også lengre og mer ambisiøse for hvert år.

Formater.

Hvilke måter hadde publikum å spille musikk på i 1963? CD-spilleren lå nesten 20 år frem i tid og datafiler med musikk på var science fiction. Musikkindustrien hadde relativt nylig oppfunnet albumer, men det store publikum kjøpte fortsatt for det meste singler, av og til EP-plater og de bemidlede flottet seg med LPer. Og for det meste var dette i mono, altså med kun en høyttaler. De som var skikkelige lydentusiaster hadde kostet på seg stereoanlegg, og da kunne de nyte sine Beatlesalbum med et lydbilde sammensatt fra to høyttalere. Dette er mulighetene man hadde.

Single: En single var en syvtommers vinylplate som ble avspilt på hastigheten 45 omdreininger i minuttet. Musikken befant seg i rillene på platene, som ble lest av en stift på en grammofons platearm, og signalet ble sendt til en forsterker som videreformidlet det til en høyttaler. Singler var kun i mono og inneholdt en sang på hver side av platen, følgelig måtte man snu platen for å høre den andre sangen, også kalt «B-siden». Platen var pakket inn i en singlepose av papir, noen av singlene hadde bilde av artisten på posen. De singlene som ble utgitt med Beatles i Storbritannia i 1963 hadde ikke billedomslag, mens de som kom ut i Norge hadde.

EP (Extended Play): Likner på en single, men hadde gjerne et glanset omslag i tykkere papir og inneholdt gjerne fire eller fem sanger. EP-platene ble også avspilt på 45 omdreininger i minuttet, og hadde to eller tre sanger på hver side av platen. Som singlene var også EP-platene i mono.

LP (Long Play): LPene var større tolvtommers vinylplater som inneholdt mange sanger. En LP kalles også et album, men et album kunne også utgis på lydbånd. Den typiske Beatles-LP inneholdt 14 sanger, syv på hver side av platen. Disse var nummerert som «Side 1» og «Side 2». LPene ble avspilt på en saktere hastighet enn singler og EPer, 33 og 1/3dels omdreininger per minutt. Avspilte man en LP på singlehastigheten 45 omdreininger i minuttet, hørtes resultatet ut som smurfehits! LP-plater ble enten fabrikert i mono eller i stereo. Beatles-LPene fantes i begge varianter gjennom mesteparten av sekstitallet.

Lydbånd: Båndspillere eller båndopptakere var kanskje mer utbredt enn platespillere (grammofoner) i de tusen hjem, ettersom de var mer anvendelige. Med en båndspiller i huset kunne man både ta opp musikk fra spillende og syngende familiemedlemmer, fra radioen, man kunne lage sine egne hørespill og man fikk kjøpt ferdiginnspilte bånd med dagens artister. Båndspillerne ble etter hvert avløst av kassettspillerne, som ble introdusert på slutten av sekstitallet, men i 1963 fantes ikke dette ennå.

Beatlesutgivelsene kom ut i alle disse formatene i 1963. Det kom ut to album (både på LP og på lydbånd), fire singler og tre EP-plater i Storbritannia. I Norge kom det ut en ekstra single, da man plukket ut sangene «Twist and Shout» og «Boys» fra albumet «Please Please Me» og ga ut som egen single. Til gjengjeld kom ikke 1962-singlen «Love Me Do» ut før i 1964 som single i Norge.

1962

Reklamekort fra Parlophone Records.

EMI studios i Abbey Road, 11. september 1962.

Etter et par tidligere forsøk, kom dagen da den første Beatlessinglen endelig ble innspilt. Produsent George Martin hadde forgjeves reklamert for sangen «How Do You Do It?» og gruppa spilte den motvillig inn, men de fikk sin egen vilje gjennom. På første single fikk komponistparet John Lennon og Paul McCartneys derfor sine sanger både på for- og baksiden.

Love Me Do (Lennon – McCartney)

Det var Paul McCartney som hadde skrevet denne sangen allerede så tidlig som i 1958, ifølge John Lennon. Han kunne ikke huske om han selv hadde bidratt med noe på den. Paul McCartney derimot, mener at denne sangen var mer et 50/50-samarbeid mellom ham og Lennon.

P.S. I Love You (Lennon – McCartney)

«Love Me Do» og «P.S. I Love You» ble sluppet på single i Storbritannia den 5. oktober 1962, men den versjonen av «Love Me Do» som er på den platen er innspilt den 4. september og har Ringo Starr bak trommene. Da man i 1963 skulle ha med den samme sangen på «Please Please Me»-albumet, var det versjonen fra 11. september som kom med. Der er det Andy White som trommer, mens Ringo stakkar, hadde blitt degradert til tamburin.

EMI studios i Abbey Road, 26. november 1962.
pleasepleaseme2

PLEASE PLEASE ME/ASK ME WHY Februar 1963 R 4983 Parlophone

1963

Please Please Me (McCartney-Lennon)
”Please, lend a little ear to my pleas”, sang Bing Crosby. John Lennon var fascinert over denne måten å utnytte to forskjellige betydninger av samme ord. Dette var inspirasjonen til ”Please Please Me”. Sangen gikk mye saktere enn den versjonen vi kjenner, og det var George Martin som foreslo et raskere tempo som passet bedre som hitsingle. ”Gentlemen, you have just made your first number one”, skal Martin ha sagt da sangen var ferdig innspilt. Og det hadde han rett i, sangen gikk helt til topps på flere konkurrerende hitlister i britiske aviser.

Ask Me Why (McCartney-Lennon)
‘Ask Me Why’ ble den aller første Lennon-McCartney komposisjonen man kunne høre på radio, da gruppa (med Pete Best bak trommene) fremførte den i BBC programmet «Here We Go» i juni 1962. Da den kom ut med Beatles på plate, var det med Ringo som trommeslager. Sangen var også B-side på Beatles’ første nr 1-hit, «Please Please Me».
«Please Please Me» er den første norskpressede Beatlessinglen. «Love Me Do»-singlen kom ikke ut i norsk pressing før i 1964.

EMI studios i Abbey Road, 11. februar 1963

There’s a Place (McCartney-Lennon)

I et intervju med Playboys David Sheff i 1980 beskrev John Lennon «There’s A Place» som ”mitt forsøk på en slags svart Motown ting”. Teksten forteller om at det stedet Lennon trekker seg tilbake til er sitt eget sinn. Der kan han la tankene fly. Dette teksttemaet vendte han også tilbake til i 1980 i sangen «Watching The Wheels».

I Saw Her Standing There (McCartney-Lennon)

Det mest kjente fra denne sangen er at den startet med McCartneys «Well she was just seventeen, never been a beauty queen», før Lennon fikk ham til å sløyfe det siste og bytte det ut med «you know what I mean». Teksten ble gjort ferdig i oktober 1962 av McCartney og hans daværende kjæreste Celia etter en haiketur til London. Det eldste opptaket vi har med den er et konsertopptak fra Beatles siste klubbkonserter i Hamburg, romjula 1962.

A Taste of Honey (Scott/Marlow; hovedstemme Paul)

Opprinnelig et filmtema fra filmen av samme navn fra 1961. Beatles brukte arrangementet fra den første versjonen som hadde tekst, utgitt av Lenny Welch 17. september 1962. Lennon morer seg med å synge «hurry» istedet for «honey» et par steder. Beatles spilte den på konserter i 1962 og 1963. Sangen er vel kanskje mest kjent fra instrumentalversjonen med Herb Alpert & Tijuana Brass som hadde en hit med den i 1965.

Do You Want To Know a Secret (McCartney-Lennon)

Lennon skrev denne etter inspirasjon fra sangen «Wishing well» fra Snøhvit og de 7 dvergene, hans mor Julia pleide å synge den. Teksten gikk slik: «Want to know a secret? Promise not to tell. You are standing by a wishing well.». Den ble ikke spesifikt skrevet til George Harrison, men han sang på Beatlesversjonen. I tillegg ga de sangen til Billy J Kramer, som spilte inn en versjon måneden etter Beatles og fikk en nr. 1 hitsingle med den senere på året.

Misery (McCartney-Lennon)

Denne skrev de mens de var på turné med Helen Shapiro sent i januar 1963. De ville at hun skulle spille den inn, men hennes manager syntes ikke den passet. De ga den derfor i stedet til Kenny Lynch, som også var artist på den samme turneen. Dette ble dermed den første sangen komponistparet fikk utgitt med en annen artist.

Anna (Go to Him) (Alexander; hovedstemme John)

Skrevet og innspilt av country-soul sanger Arthur Alexander, en av Lennons helter. «Anna» var en amerikansk Top 10 R&B hit på slutten av 1962. Sangen kom ut på single med Alexander selv i Storbritannia i desember 1962, så den var relativt fersk da Beatles spilte den inn noen måneder senere i Abbey Road. Tipper det var en del jenter med dette navnet som var glade for at Beatles hadde innspilt en sang med navnet deres?

Boys (Dixon/Farrell; hovedstemme Ringo)

Originalen fra jentegruppa The Shirelles var bakside på den største av deres tre britiske hits – «Will You Love Me Tomorrow». Litt spesielt at de ikke f.eks. endret teksten til «Girls» når den skulle synges av en gutt, men vi tipper at Brian Epstein var fornøyd med dette! Han kalte for øvrig alltid Beatles for «the boys» når han snakket om dem.

Chains (Goffin/King; hovedstemme George)

Innspilt med The Cookies, som var en kvinnelig vokalgruppe som ofte sang i bakgrunnen på Gerry Goffin og Carole Kings hits på plateselskapet Dimension. George hadde kjøpt The Cookies’ single på platebutikken NEMS, som var eid av Beatlesmanager Brian Epstein. Gitaristen tar seg av hovedsangstemmen her, men får god hjelp av Paul og John i bakgrunnen.

Baby It’s You (David/Williams/Bacharach; hovedstemme John)

«Baby It’s You» var med på Beatleskonsertene fra 1961 til 1963. Nok en jentegruppesang dette, The Shirelles sitt vokalarrangement ble også benyttet av Beatles.

12. juli: Twist and Shout EP – Twist and Shout/A Taste of Honey/Do You Want To Know A Secret/There’s A Place

Twist and Shout (Medley/Russell; hovedstemme John)

«Twist And Shout» fikk sin foreløpig største utbredelse gjennom en single av The Isley Brothers. Men Beatles tilførte den så mye ekstra energi at deres tolkning skulle bli den definitive. Fortsatt en sang som fyller dansegulvene den dag i dag! Den smått forkjølte John hadde spart denne sangen helt til slutt på innspillingsdagen. Han tro til det han klarte vokalmessig, og et forsøk nummer to ble vraket, det var ikke mer stemme igjen i gutten den dagen!

EMI studios i Abbey Road, 5. mars 1963.

Klar for singleutgivelse, det norske “From Me To You”-omslaget.

From Me To You (Lennon/McCartney)

Inspirert av leserbrevspalten «From You To Us» i musikkavisa New Musical Express, ble også denne sangen skrevet på Helen Shapiro-turneen.

Thank You Girl (Lennon/McCartney)

Opprinnelig kalt «Thank You Little Girl» og var tiltenkt som forside på singlen, inntil de skrev «From Me To You» og ombestemte seg. Denne singlen var den siste som inneholdt det som hittil hadde vært Beatles’ kjennemerke: munnspillet. Beatlessounden var i endring.

Pressefoto fra lanseringen.

EMI studios i Abbey Road, 1. juli 1963

She Loves You (Lennon/McCartney)

Og hvilken endring! Dette var singlen som landet med et brak som ga gjenlyden «Yeah Yeah Yeah!» i hele Europa. Den var en hit også her i Norge vinteren 1963-64. Men den var vrien å spille inn, de måtte lime sammen et bånd bestående av flere biter da Beatles ikke greide å spille inn en feilfri versjon. Jobben med å redigere sangen var så omfattende at teknikerne bare ga opp å få det til i stereo, derfor finnes sangen kun i mono.

I’ll Get You (Lennon/McCartney)

Skrevet av John og Paul hjemme i tante Mimis hus Mendips i Liverpool. Opprinnelig tittel «Get You In The End». Her fortsetter de fra «She Loves You», «I’ll Get You» er også full av ’yeah’, Beatles’ benyttelse av dette krigsropet skaffet dem klengenavnet «The Yeah-Yeahs» i Europa.

EMI studios i Abbey Road, 18. juli 1963.

Fransk “With The Beatles” hadde “billelogo”

You Really Got a Hold on Me (Robinson; hovedstemme John & George)

Den første sangen de spilte inn for sitt andre album var en versjon av Smokey Robinson and The Miracles «You’ve Really Got A Hold On Me», som hadde vært en hit i 1962. Men den hadde ennå ikke slått an i England, Beatles’ fikk tak i den som importsingle i Liverpool. De spilte den inn flere ganger for radio, deriblant for svensk radio på turneen der i oktober.

Money (Bradford/Gordy; hovedstemme John)

Grunnleggeren av plateselskapet Motown, Berry Gordy fikk sin første nasjonale hit som platedirektør med denne sangen. Han hadde skrevet den sammen med firmaets resepsjonist Janie Bradford. Sangen ble spilt inn med Barrett Strong og ble nummer to på R&B lista og nr 23 på singlelista. Platen gjorde lite av seg i Storbritannia, men ble populær da Beatles hadde den med som avslutningssang på sin andre LP.

Devil in Her Heart (Drapkin; hovedstemme George)

«Devil In His Heart» var bakside av «Bad Boy» – som var den eneste platen fire skolejenter fra Detroit ga ut under gruppenavnet The Donays. Singlen kom ut på platemerket Brent i USA, og ble utgitt på plateetiketten Oriole i Storbritannia i september 1962. Og dermed hadde George fått tildelt nok en sang å synge på Beatles’ andre-LP.

Till There Was You (Willson; hovedstemme Paul)

Paul hadde en forkjærlighet for denne sangen, og gruppa hadde fremført den fra scenen i et par år allerede, da de til slutt valgte å spille den inn på plate. Peggy Lee hadde hatt en Topp 30-hit med den i april 1961. Sangen er hentet fra Meredith Willsons Broadway show «The Music Man», fra 1957 som senere skulle bli spillefilm i 1962.

EMI studios i Abbey Road, 30. juli 1963.

Please Mr Postman (Dobbin/Garrett/Garman/Brianbert; hovedstemme John)

The Marvelettes var jentegruppa som spilte inn denne singlen på platemerket Tamla, og den skulle bli den første amerikanske nr. 1-hiten for Berry Gordys selskap Motown i desember 1961. Amerikanske hits utgitt på Tamla og Motown var sjelden vare på BBC radio tidlig på sekstitallet. Etter at Beatles hadde oppnådd sin egen suksess var de alltid ivrige etter å promotere Motowns artister, spesielt Marvin Gaye, The Miracles og Mary Wells.

It Won’t Be Long (Lennon/McCartney)

Her fortsetter de litt på temaet «Yeah yeah». Lennon var hovedkomponist og sang, dette var kanskje ikke deres mest sofistikerte øyeblikk, men den fanget umiddelbart lytterens oppmerksomhet da stiften traff platas side 1.

Roll Over Beethoven (Berry; hovedstemme George)

The Beatles var store fans av Chuck Berry og spilte inn flere av hans sanger enn av noen annen utenforstående komponist. De aller fleste av Beatles’ Chuck Berry-covere ble sunget av Lennon. Denne også, inntil George Harrison tok over hovedstemmen i 1961.

All My Loving (Lennon/McCartney)

McCartney skrev denne først som et dikt, før han satte musikk til. Dette var første gangen han gjorde dette i den rekkefølgen. Lennon tok ikke noe av æren for denne sangen, den var McCartneys 100%. Sangen ble Beatles’ debut i USA, da den var den første de fremførte på Ed Sullivan show i februar 1964.

EMI studios i Abbey Road, 11. september 1963.

I Wanna Be Your Man (Lennon/McCartney; hovedstemme Ringo)

Paul mener de opprinnelig skrev denne for Ringo og at sangen derfor måtte holdes enkel. Deretter ga de den til Rolling Stones, som spilte den inn til sin andre single. Mick Jagger og Keith Richards ble imponert da John og Paul skrev sangen ferdig mens de var til stede. Herrene i Stones hadde ikke tidligere sett på seg selv som komponister, men etter denne oppvisningen fant de ut at de skulle forsøke å lage sanger selv. Beatles var et nøkkelelement i Rolling Stones’ gjennombrudd; det var George Harrison som hadde anbefalt Dick Rowe i plateselskapet Decca å skrive platekontrakt med Londongruppa. Etter at Beatles hadde hatt sitt USA-gjennombrudd var dette markedet nå mottakelig for musikk fra Storbritannia.

Little Child (Lennon/McCartney)

Dette var en arbeidssang, skrevet for å fylle en plass på albumet. Opprinnelig var den ment for Ringo, men etter at han hadde fått «I Wanna Be Your Man» var hans kvote oppbrukt, og herrene Lennon & McCartney delte derfor selv på vokalene.

All I’ve Got To Do (Lennon/McCartney)

«That’s me trying to do Smokey Robinson again,» sa John Lennon til David Sheff i 1980. Etter sigende inspirert av The Miracles’ «You Can Depend On Me». Denne var for vrien å få til live over hylingen fra skrikende tenåringsjenter, så de fremførte den aldri selv på konsertene.

Not a Second Time (Lennon/McCartney)

Dette var sangen anmelderen i The Times, William Mann sammenliknet med den klassiske komponisten Gustav Mahler. Komponistene bare lo av Manns musikkanalytiske referanse til «aeolian cadences» («det høres ut som eksotiske fugler» var Lennons reaksjon). Men med dette ble Beatles med ett respektert også i de intellektuelle sirkler.

Don’t Bother Me (Harrison)

George Harrisons babyskritt over i komponistenes rekker. Ett av temaene han stadig skulle vende tilbake til var formaninger, og her dukker det opp for første gang. Harrison var syk og sengeliggende og tittelen er hans svar til vennen Bill Harrys stadige oppfordringer om å begynne å skrive sanger.

EMI studios i Abbey Road, 12. september 1963.

Hold Me Tight (Lennon/McCartney)

Opprinnelig forsøkt innspilt til gruppas debutalbum «Please Please Me», men ikke benyttet. De vendte tilbake til den da de trengte flere sanger til «With The Beatles» og spilte den inn på nytt. Den ble innspilt raskt og slurvete, ingen av de syntes den var noe spesielt. I ettertid har den imidlertid oppnådd anerkjennelse som en tidstypisk rockelåt. McCartney skrev den hjemme i Forthlin Road. Ti år senere hadde han øyensynlig glemt den helt, da han resirkulerte tittelen for bruk på en helt annen sang (på Wings’ Red Rose Speedway-album).

EMI studios i Abbey Road, 17. oktober 1963.

I Want To Hold Your Hand (Lennon/McCartney)

Forhåndsbestilt fra platebutikkene i over en million eksemplarer, det var derfor uunngåelig at Beatles femte single raskt dyttet deres forrige plate – «She Loves You» – ned fra toppen av hitlistene i Storbritannia. Bare to måneder senere skulle «I Want To Hold Your Hand» bli den fjerde platen overhodet fra en britisk artist som nådde førsteplassen på de amerikanske hitlistene. Singlens suksess var Beatles’ springbrett til ”verdensherredømme”.

This Boy (Lennon/McCartney)

«This Boy» er en av de sjeldne anledningene man skulle få til å høre John, Paul og George synge i vakker, trestemt harmoni. Både i studio og på konsertene sang de inn i samme mikrofon.

Neste Beatlesår: 1964

Alle Beatlesårene: 1962-63196419651966196719681969-1970