Da NRK smuglet Ringo til Norge

I forrige medlemsblad feiret vi at det var 50 år siden Ringo besøkte Norge for første gang. Det gjorde vi ved bl.a. å reprinte artikkelen som sto i ukebladet “Aktuell”. Det var et ukeblad som ble gitt ut i Norge mellom 1945 og 1974. Bladet var et bilde- og reportasjeblad som hadde til hensikt å fremme arbeiderbevegelsen. Konkurrenten til det arbeiderpartivennlige ukebladet, var det høyrevennlige ukebladet “NÅ”, et norsk ukeblad som utkom fra 1952 til 1995. Bladet var kjent for sine aktuelle bildereportasjer og skarpe, konservative standpunkter. I anledning femtiårsjubileet bringer vi videre også dette bladets artikkel om det celebre besøket.

“Da NRK smuglet Ringo til Norge”
Reportasje: Petter R. Iversen

Det kom en anonym engelskmann til Fornebu torsdag i forrige uke. Hans navn var Mr. Starch. Ingen skulle vite at han kom. Mr. Starch og frue skulle til Geilo og gjøre TV-opptak med Cilla Black. Han ble stjernen i Cillas show: Ringo Starr.

Cilla Black er vertinne for Ringo Starr i TV-programmet “Cilla in Scandinavia”. Til h. Cillas trofaste følgesvenn, en skøyeraktig hånddukke.

Torsdag fikk NÅ et tips om at Beatles-Ringo skulle lande på Fornebu. Samme ettermiddag kom Cilla Black, engelsk sangdame i stjerneklasse, ut av Londonflyet. Ringo var ikke å se,men derimot en bøling engelske TV-folk. NRK stilte med Erik Diesen i spissen for velkomstkomiteen, og fotografene som filmet Miss Black’s ankomst var fra svensk TV-2. Bare finsk fjernsyn manglet – det skal også delta i produksjonen av “Cilla Black in Scandinavia”.


NÅ spurte Erik Diesen når Ringo kommer. “Skal han komme hit? Det kjenner ikke jeg noe til!”
“Men vi har det fra en sikker kilde!”
“Da burde jeg ha visst om det også,” mente Diesen og hadde ingen kommentar. Dagen etter, på Geilo, hadde han fortsatt ingen kommentar. Fjernsynets eller så samarbeidsvillige underholdningsavdeling var taus.

Fredag kveld landet en mystisk Mr. Starch og frue med ruteflyet fra London. Samme kveld tok paret inn på et Geilo-hotell – hvor Cilla Black, Erik Diesen m.fl. allerede var kommet.

Den engelske produceren Michael Hurrl avfeide bestemt et hvert rykte om hvem som skulle komme.

Dager derpå var Mr. Hurrl i bedre humør. Pressen var nemlig møtt frem meget fåtallig – og helten selv var ved godt lune. Frokosten inntok han i sin suite, før følget beveget seg i NRK’s leide Mercedes til Geilo Sport. Slalåmski og støvler skulle tilpasses Cilla og hennes TV-gjest. De hadde ikke eget ski-utstyr.

De setter seg i hver sin stol i skistalen. En rutinert, ung ekspeditør spør om støvelnumrene, og viser frem utvalget.

Ringo ser nysgjerrig på. Han diskuterer litt med produceren og Cilla før han bestemmer seg. Støvlene er på. han må prøve dem.

Og der er klovnen Ringo, slik vi kjenner ham fra filmen “Help!” m.m. Han hopper opp og ned på betonggulvet i sitt litt spesielle sportsantrekk: Sort, lang skinnjakke, sorte strekkbukser og sort topplue med to hvite ringer. Støvlene er naturligvis sorte, det lange pistrede håret er sort, likesom barten og skjegget. Et takknemlig fotomotiv der han spretter omkring.
Cilla er enklere. Antrekk: Rød bobledress og reveskinnslue. Sølvblanke støvler.

Vi går over til ski-avdelingen. Ringo oppdager en fotograf. “Hvor kommer du fra? Hvem har sagt at du kan ta bilder?”
Jeg forklarer ham det: “NÅ magazine, Oslo”.
“No magazine?”
“No, NOW magazine!”
“I see … Men hvem sa du kunne ta bilder?”
“Jeg,” svarer produceren. “Jeg sa det var i orden, mot at han betaler hotellregningene for deg og Cilla.”
Men det synes ikke Cilla er morsomt (Igrunnen ikke jeg heller). Helt alvorlig sier hun: “Noen slik avtale har jeg ikke hørt noe om!”
Latter.

Det kan oppstå situasjoner hvor selv ikke Ringo kan holde seg på benene. Som i skibakken.

Kan Ringo gå på ski?
Nei det kan han ikke. Men han synes visst det er fryktelig morsomt, selv om det ender med fall.
Han smyger seg forsiktig, plogende nedover bakkekammen. Blir usikrere i det farten øker. Dusken på toppluen står rett bakover. Hårpistrene likeså. En skiløper står midt i løypa. Ringo skal svinge. Han skal svinge, svinge… Først går det høyre benet til værs, så det venstre, og plutselig er den sortkledte Ringo forvandlet til en hvit snefreser nedover lia.

Produceren kikker bekymret ned mot ham og tenker vel sitt. Hvis Ringo brekker benet…
Men nei da. Ringo er like hel han, og like blid. Han børster av seg sneen og kikker oppover bakken etter sin kone, som heller ikke er proff skiløper.

Hun går på nesen i sneen, noen meter fra sin mann. Ringo blir enda blidere. “Your fall was much more charming than mine!”
Mrs. Starr er ikke fullt så blid…

Cilla Black er også ute i løypa. Også hun plogende forsiktig nedover, fulgt av en norsk skitrener.
TV-publikum vil få et ganske annet inntrykk av Cilla’s skiferdigheter når filmen kommer på skjermen en gang i høst. (TV-programmet ble først sendt første nyttårsdag året etter. Red. anm.) Åpningsscenen fra Norge ser nemlig slik ut:
En kjempesvær vindusrute er satt ned i sneen. Nederst i venstre hjørne står det skrevet: “Cilla in Norway”. Fotografen filmer “Cilla” gjennom vinduet, i full fart mot kamera. (Vinduskarmen kommer naturligvis ikke med på bildet.) Like før hun skal feie rett inn i kamera, tar hun en flott telemarksving, som kaster sneen opp mot ruten. Fotografen fanger teksten inn i objektivet mens sneen spruter.
Cillas norske stand-in gjorde en utmerket jobb.
Men rett skal være rett. Cilla er Cilla i noen av ski-scenene, blant annet sammen med noen norske barn. I andre scener hjelper filmfotografene på farten, ved å filme færre bilder per sekund enn vanlig.
Den svenske filmfotografen som ble kjørt ned av en skiløper kommer selv ikke med i programmet.

Snømannen Kalle er klappet sammen av rekvisitører fra NRK. Han er kun statist i programmet. Tittel: “Cilla Black In Scandinavia”. Ringo Starr var hovedpersonen under opptakene på Geilo.

Ringo er hovedpersonen i sekvensene fra Norge, så kommer Cilla – og så hennes kompanjong, en fingerdukke i revefigur, meget godt kjent i engelsk fjernsyn. Dukken blander seg inn i programmet noe før han egentlig skal. For eksempel i denne scenen: Cilla har nettopp introdusert Ringo for seerne. Han hopper glisende inn i bildet med ordene: “Så du tror ikke jeg er god nok til å være med i olympiaden, gjør du?”

Cilla: “Ringo, visste du at det er et ekko i denne dalen?”

Ringo: “So that’s what it is?”
Han prøver: “Hello-o-o-o!”
Naturligvis svarer ekkoet tilbake: “Hello-o-o-o!”
Ringo: “Where are you-o-o-o?”
Revedukken: “I’m he-e-ere. Sitting in the snow-ow-ow-ow!”
I neste sekvens har Ringo en kort enetale med en NRK-laget snemann. “Se på meg når jeg snakker til deg!” sa han. “Ellers smelter jeg deg!”

Ringo spiller “It Don’t Come Easy” på en fjelltopp ved Geilo. Omgivelsene var noe uvanlige, i hvert fall for pianoet.

Jeg spurte BBC-folkene om de kunne hjelpe NÅ med et intervju med Ringo. de svarte at jo, vi kan jo spørre, men…

Lørdag kveld hadde han ikke gitt noe svar. Søndag skulle han tilbake til Oslo og England. BBC-folkene: “Han virker ikke særlig interessert i publicity.”

Etter middag satt han sammen med Cilla og noen TV-folk i hotellets salong. Jeg forsøkte å bestikke Mr. Ringo med noen gamle NÅ-blader – og sannelig slo han til – så vidt det var. Bladene hadde nemlig bilder av ham på forsiden – og artikler om samme emne inni.
“Kan jeg få stille et par spørsmål?”
“O.K.!”

“Jeg hører at De hadde problemer med pressen før De kom til Norge. De skal ha utsatt reisen hit for å slippe unna pressen.”
“It’s not true. Next question!”
Ringo er meget alvorlig.
“Har De gått på ski før de kom hit?”
“Yes, for 5 days. In St. Moritz.”
“Og fruen?”
“For 5 days. In St. Moritz.”
“Dette er Deres første Norgesbesøk. Kommer De igjen?”
“Vet ikke.”
“Hvilke Ringo-låter får vi høre i TV-showet?”
“It Don’t Come Easy” – er a-siden, og “Early 1971″. Det var fem spørsmål. Takk for bladene!”

Ringo har vært til fjells før, i St. Moritz. Han har tilbragt fem dager der på ski.

Senere på lørdagskvelden:
Flyktningerådet har ringt opp til en avis og bedt den få Ringo til å putte noe på en innsamlingsbøsse mens avisen fotograferer. Bøssen står i hotellets resepsjon – en etasje ned. Journalisten spør ham pent.
“Nei, jeg får se senere i kveld. Hvis dere holder et øye med meg, går jeg kanskje ned i første etasje senere i kveld. Mulig dere kan ta bildet da.”
Tre timer senere hadde han ikke rørt seg fra sofaen. Avisen spør producerens høyre hånd om han kan legge frem saken. Det gjør han gjerne.
Noen minutter senere kommer svaret fra Ringo: “Hent bøssen hit opp!”
Den ankommer. Ringo rister prøvende på den og peker anbefalende på etiketten fra Flyktningerådet for tre fotografer.
Vi oversetter teksten for ham.
“Tenk og gi!” – Think and give!”

Ringo synes tydeligvis ikke at teksten er særlig festlig. Han løfter sitt champagneglass ved siden av bøssen og sier morsomt: “Drink and give!” Han legger ikke på en eneste penny. Fotografene får arbeide i to-tre minutter før Ringo klapper bryskt i hendene og sier “Off you go!” Audiensen var over.

Think…and give!

Med til historien hører også at en avis måtte ringe til Oslo på lørdagskvelden for å skaffe de engelske fotballresultatene til Mr. Starr. Ellers var det ikke snakk om bilder.

Søndag er Ringo fortsatt den tause, sortkledte verdensmann på fjellet. Han blir fløyet opp på toppen av et helikopter. han skal spille piano og kjøre snescooter på fjelltoppen. Aldri har vel de få ski-turistene som forvillet seg opp på fjellet sett et slikt syn. Først et helikopter som svever rundt og rundt den enslige mannen ved pianoet. Så den samme enslige mann i vill fart på en knallgul snescooter innover vidda med helikopteret like etter seg. Til slutt den enslige, sortkledte ved pianoet med to filmkameraer og TV-teamet rundt seg. Han klunker og synger mens playback-lydbåndet går. Ringo synger: “It Don’t Come Easy”.


Faksimile av oppslaget i NÅ.

 

2 Responses

  1. Beatle-Joe sier:

    Morsomt!

  2. Tom Kristensen sier:

    Flott!
    Det hører med til historien at for cirka ti år siden ble det solgt et sett autografer fra Geilo på finn.no. I og med jeg har autografene til Wings fra Njårdhallen, ønsket jeg selvfølgelig også disse. Selger ville ikke oppgi hva bud var og jeg ga meg etter å ha lagt inn et bud jeg trodde kanskje skulle holde. Men, dessverre… Gleden var derfor stor da jeg hørte at disse havnet hos Toralf Høyer-Hansen.

Legg inn en kommentar