Den nye miksen av Penny Lane

Plateetiketten på den nye singlen viser at “Penny Lane” har produksjonsår 2017.

Ett av spørsmålene vi satt igjen med etter nyutgivelsen av “Penny Lane”/”Strawberry Fields Forever” var hvorfor man hadde mikset “Penny Lane” på nytt? Ifølge klistremerket på utsiden og plateetikettene stammet nemlig denne stereomiksen av “Strawberry Fields Forever” fra 2015 (da den ble remikset som lydspor til musikkvideoen på “1+”-utgivelsen), mens “Penny Lane” hadde produksjonsår 2017. Så hvorfor hadde ikke d’herrer Giles Martin og Sam Okell bare benyttet den miksen de hadde lagd til “Penny Lane” musikkvideoen i 2015?

Mojo, Juni 2017 – ikke ulikt forrige NW.

Svaret fikk vi i juninummeret av Mojo, som kom på gaten nå på tirsdag i UK. Her står det nemlig å lese at den nye miksen av “Penny Lane” var mulig takket være oppdagelsen av “a ‘lost’ 4-track of piano, harmonium and drum components, pre-bouncedown.”

Vi har tatt en titt under panseret på dette firesporsbåndet, takket være beskrivelsen Mark Lewisohn ga oss i boken “Recording Sessions” i 1988. Det ser det ut som om det er det såkalte “take 6”-båndet fra 29. desember 1966 som er lokalisert. Dette er selve ryggraden i «Penny Lane» som resten av sangen bygger på. Båndet er inndelt slik:

Spor 1: Pauls hovedpianostykke, etter fem tidligere forsøk hvor kun tagning 5 var komplett, inneholder dette sporet tagning 6 som ble den endelige.

Spor 2: Et nytt piano, denne gangen innspilt via en Vox gitarforsterker for at det skulle høres annerledes ut.

Spor 3: Så langt hadde Paul jobbet alene, men nå hjalp sannsynligvis Ringo til. Her er det et tredje pianostykke av Paul, nå innspilt i halv fart slik at det høres tynnere ut når avspilt i korrekt hastighet. I tillegg ristes det litt på en tamburin på dette sporet, dette kan ha vært Ringo.

Spor 4: Her kan muligens også John og George ha bidratt. Dette effektsporet inneholder flere elementer. Et harmonium (sannsynligvis spilt av Paul) gir fra seg totoners akkorder med høye fløytetoner, også disse innspilt via en Vox gitarforsterker, diverse rare perkusjonseffekter (hvorav en høres litt ut som et maskingevær), samt veldig raske og noen ganger lange utdratte symbaltoner. I den ferdige sangen kan disse elementene høres her: Harmoniumlydene hører vi litt av i den instrumentale delen av sangen og overveldende i sangens avslutningsakkord. “Maskingeværet” hører vi i andre refreng og på slutten av det tredje (like etter teksten “meanwhile back”). De lange, utdratte symballydene gjør mest ut av seg i sangens siste sekunder.

På dette tidspunktet i innspillingshistorikken heter sangen fortsatt “Untitled” på tapeboksen (selv om den sikkert het “Penny Lane” i Pauls hode) og er instrumental. Det at Mark Lewisohn har beskrevet dette båndet betyr i hvert fall at det ikke var “tapt” den gangen han lyttet gjennom alle Beatlesbåndene. Men på ett eller annet tidspunkt i de mellomliggende årene hadde det altså stukket seg bort, inntil Giles Martin og Sam Okell fant det igjen til 2017-miksingen.

Dagen etter, 30 desember 1966 ble disse fire sporene mikset ned til ett spor på et nytt firespors bånd, kalt “take 7” Dermed var disse elementene “låst sammen” i alle senere mikser inntil nå. “Take 7” skulle bli basisen til den ferdige sangen. På de andre, ledige sporene ble de første vokalene innspilt, Paul på hovedstemme, John på backing. Senere skulle imidlertid disse bli erstattet av bedre tagninger, og de to siste sporene skulle også fylles opp over tid.

Beskrivelsen av de fire sporene på båndet er hentet herfra: Beatles Ebooks.com: Penny Lane

I dag debuterte tittelsporet til “Sgt Pepper’s Lonely Hearts Club Band” (Take 9 and speech) på BBC Radio’s Chris Evans Radio Show (BBC Radio 2). Avisen “The Guardian” ga oss en online versjon (som er tilgjengelig her). Sporet åpner “det alternative Sgt Pepper albumet”, hvilket utgjør LP 2 på det nye dobbelte vinylalbumet.