George Harrison og Mel Gibson

Cheer Down singlen. På side B på denne utgaven var “That’s What It Takes” fra albumet “Cloud Nine”.

George komponerte sin sang fra 1989, “Cheer Down” sammen med Tom Petty (Musikk: George, tekst: George og Tom). Sangen dukket opp på slutten av filmen “Lethal Weapon 2”, etter at kaoset endelig er over, og hovedpersonene Riggs og Murtaugh kan… juble. Det er en perfekt sang for det øyeblikket fordi opprinnelsen var lik. “Cheer Down” springer ut fra stunder i Georges liv da kona ba ham roe seg ned.

I en spesialutgave av det amerikanske bladet Rolling Stone, “Remembering George”, avslørte Petty at sangens navn kom fra noe Georges kone, Olivia, pleide å si til ham når han ble overbegeistret.

“Olivia kunne si dette til George når han ble litt for glad,” forklarte Petty. “Han kunne få et utbrudd av entusiasme, og da kunne hun si: «OK, ro deg ned, big boy».”

Boken “George Harrison on George Harrison” fra 2020 samler en rekke intervjuer med George fra 1964 til 2001.

I boken “George Harrison om George Harrison: Interviews and Encounters” forklarte George hvorfor han skrev “Cheer Down” for denne filmen. Hans venn, Michael Kamen sto for den stemningsskapende filmmusikken, og det var Kamen som ba George skrive en sang. Harrison ble vist en tidlig utgave av filmen – der det kun var live dialog uten overdubbinger. Georges sang ble utgitt både på filmens soundtrack-album og som egen single.

Denne utgaven av singlen ble utgitt for å promotere Georges “Best of Dark Horse 1976-1989” album og på B-siden av denne befant det seg to sanger, “Poor Little Girl” og “Crackerbox Palace”.

Da George skulle holde en serie konserter i Japan et par år senere, introduserte han like gjerne “Cheer Down” som “en sang fra filmen South Pacific“. Det var selvsagt bare ironisk ment fra Georges side, da “South Pacific” er fra 1958. Han fremførte også “Cheer Down” på konserten i Royal Albert Hall i 1992.

George likte å jobbe med filmens regissør, Richard Donner (også kjent for “Superman – The Movie”), men han traff ikke hovedrolleinnehaver Mel Gibson før ti år senere. I 1999 var George i Abbey Road Studios og jobbet sammen med Peter Cobbin for å lage ny miks av sangene i tegnefilmen “Yellow Submarine”, som var restaurert og nå skulle lanseres på kino, VHS og DVD. Det skulle resultere i surroundlyd i kinosalene og for hjemmekinomarkedet, samtidig som en ny, moderne stereomiks ble sluppet på plate og CD. Mange holder “Yellow Submarine Songtrack”-albumet som en bedre nymiksing av Beatlessangene enn det Giles Martin har prestert i nyere tid.

Albumet Yellow Submarine Songtrack var tilgjengelig på både gul og sort vinyl.

Samtidig som George drev med “Yellow Submarine” var Mel Gibson opptatt med egen filmmusikk i et tilstøtende studio, til filmen “Patrioten“. Da Gibson fant ut at George Harrison også var i Abbey Road, spurte han om å få møte ham. Da Gibson stakk innom for å håndhilse på George, så Harrison forvirret opp. Han sa: “Å, jeg trodde de sa Mel Brooks.” Georges favorittfilm var tross alt Mel Brooks film “Det våres for Hitler“. Likevel skal kommentaren ha knust Gibson. Imidlertid lo George raskt og fortalte Gibson at han bare tullet.

VHS-utgaven av “Det våres for Hitler” beholdt den norske originaltittelen fra 1967, senere utgaver har vært litt politisk korrekte og omdøpt den til “Musical-svindlerne”.

Replikken “Well Leo! what say we promenade through the park?” som George la inn i denne snakkeboblen på “Dark Horse” albumet er fra filmen “The Producers” som på norsk hadde tittelen “Det våres for Hitler”.

Halve innsiden av Dark Horse albumet