Ted “Kingsize” Taylor

Kingsize Taylor and the Dominoes på scenen i Star-Club

Vi har fått nyheten om at Ted “Kingsize” Taylor har gått bort. Han var fra Liverpool og spilte i en gruppe som het Kingsize Taylor and the Dominoes, samtidige med The Beatles. Cilla Black opptrådte gjerne som gjestevokalist i gruppen før hun slo gjennom selv. Tilnavnet Kingsize fikk Ted på grunn av sin høyde, han var to meter. Hans fulle navn var Edward William Taylor, født 12. november 1939, i Crosby, Liverpool.

Kjent for sine livlige rutete jakker

The Dominoes ble opprinnelig dannet i Nord-Liverpool, i 1957, fra en skiffle-gruppe kalt Sinners. De originale medlemmene var Arthur Baker (vokal), George Watson (gitar), Charlie Flynn (gitar), Sam Hardie (piano) og Cliff Roberts (trommer). Året etter ble Ted Taylor med, som hovedvokalist og gitarist. I løpet av de neste to årene forlot både Baker, Watson og Flynn gruppen, og ble erstattet av Bobby Thompson (bass og vokal) – som Taylor hadde spilt med i en annen skiffle-gruppe, James Boys – og John Kennedy (rytmegitar), med Geoff Bethell som vikar for Hardie på piano. Bandet spilte lokale klubber, og Taylor utviklet et rykte som en av de beste rock and roll sangerne i Liverpool-området, i tillegg til å bli kjent for sine livlige rutete jakker.

Sommeren 1960 ble gruppen annonsert som Kingsize Taylor and the Dominoes. De opptrådte først på The Cavern Club i januar 1961, da de hadde med seg den 17 år gamle sangeren Cilla White, som senere samme år ved en feiltakelse ble omtalt som Cilla Black av Bill Harry i en artikkel i musikkavisen hans Mersey Beat. Rett etter den opptredenen forlot Kennedy og Roberts bandet for å bli med i en annen gruppe, Ian and the Zodiacs, og ble erstattet av John Frankland (rytmegitar) og Dave Lovelady (trommer). I begynnelsen av 1962 kom bandet på sjette plass i en Mersey Beat-leseravstemning, toppet av The Beatles. Cilla Black sang regelmessig med gruppen frem til 1962.

Tidlig i 1962 erstattet Ken Shalliker Thompson på bass i flere måneder da Thompson midlertidig ble med Rory Storm and the Hurricanes. Den sommeren dro bandet (uten Cilla Black) til Hamburg, hvor de begynte å gjøre regelmessige opptredener på Star-Club. Lovelady sluttet senere på året, og ble kort erstattet av Brian Redman og deretter av Gibson Kemp, etter at Ringo Starr avslo muligheten til å bli med da han var blitt tilbudt mer penger for å bli med i The Beatles.

Kingsize Taylor med den første utgivelsen av Beatleskonsertene fra Star-Club.

Kingsize hadde gått til innkjøp av en Philips RK 14 firespors mono spolebåndopptaker og fikk den installert på Star-Club av lydmannen Adrian Barber. Barber satte opp Taylors opptaker ved siden av scenen og koblet den til en Sennheiser-mikrofon som ble hengt ned fra taket til klubben. I desember 1962 fańget båndopptakeren flere opptredener av The Beatles, og  disse opptakene ble til slutt utgitt i 1977 som “Live! at the Star-Club in Hamburg, Germany; 1962”. Kingsize Taylor og Beatles’ tidligere manager Allan Williams sto bak utgivelsen.

Det var egentlig en ulovlig utgivelse da The Beatles idet opptakene ble gjort var kontraktmessig bundet til EMIs underselskap Parlophone Records. Dette ble imidlertid ikke stadfestet ved dom før i 1998, og i mellomtiden var opptakene utgitt på mange små plateselskap verden over. Det var først da det store selskapet Sony ga ut opptakene at Beatles og Apple tok affære, og George Harrison vitnet i rettsaken som til slutt endte med at opptakene ble tilkjent Apple/The Beatles. Siden ble noe lyd fra opptakene benyttet i “The Beatles Anthology” TV-serien da den kom ut på DVD. Fans har i det siste tatt til orde for at originalbåndene bør kunne renses opp og mikset til stereo av metoden Peter Jacksons team utviklet, slik “Revolver” ble.

Da også Sony begynte å utgi Star-Club-opptakene fikk Beatles nok og gikk til nytt søksmål.

Kingsize Taylor and the Dominoes fikk platekontrakt med Decca Records i Tyskland, og spilt også inn der for Philips Records og Ariola-etikettene. Saksofonisten Howie Casey kom til i 1963; senere samme år dro Hardie for å bli med i Tony Sheridans band, og ble erstattet av en andre saksspiller, Dave Woods. I 1963 spilte de inn et album, “Live At The Star Club” for Ariola, som de hadde en platekontrakt med, men ble også overtalt til å lage et eget album for Polydor Records. Albumet, “Let’s Do The Madison, Twist, Locomotion, Slop, Hully Gully, Monkey” ble gitt ut under pseudonymet The Shakers. Tre singler fra albumet – “Money”, “Whole Lotta Lovin'”, og “Hippy Hippy Shake” – ble gitt ut av Polydor i Storbritannia.

Alle innspillingene av Kingsize Taylor and the Dominoes var covere av rock and roll og rhythm and blues-sanger av andre artister; de skrev ingen sanger selv. Deres største suksess i Tyskland var en versjon av Solomon Burkes “Stupidity”, også utgitt på Decca-etiketten i Storbritannia. Mens de var i Tyskland, opptrådte de også regelmessig i Kiel og Berlin, og fungerte som backinggruppe for Alex Harvey, før de returnerte til Storbritannia for å spile suport for Chuck Berry og Carl Perkins på turné i 1964. De dukket også opp i det britiske TV-showet “Ready Steady Go !”.

Kingsize Taylor and the Dominoes gikk fra hverandre på slutten av 1964. Taylor dro tilbake til Hamburg med sin tyske kone, hvor han spilte sologitar for Griff Parry Five før han dannet en ny versjon av Kingsize Taylor and the Dominoes med Baz Davies, Mamoud Hari, Kenny Rees og Cliff Roberts. Etter å ha spilt inn en solosingel for Decca i London i 1964, “Somebody’s Always Tryin'”, med Jimmy Page på gitar, ga han opp musikkbransjen og returnerte til Crosby på Merseyside. Der, og senere i Birkdale, drev han familiens slakterbutikk i over tretti år frem til han gikk av med pensjon.

I 1999 ga Bear Family Records ut en boks med alle innspillingene Kingsize & The Dominoes hadde gjort for Ariola.

Siste hilsen fra Kingsize Taylor

Pensjonisttilværelsen førte Ted tilbake til musikken, og til Hamburg, og han hadde opptredener under festivaler og andre arrangementer sammen med andre musikere fra den gang da. Da hans kone gikk bort for få år siden flyttet han til St. Edmunds i Suffolk.