Det var et mannsterkt publikum som hadde møtt opp, men det var da noen kvinner også!

Ken Scott besøkte Oslo i går og foredro om det hvite dobbeltalbumet til Beatles, som han selv var innspillingstekniker på etter at Geoff Emerick hadde sagt takk for seg. Det var også en lytteseanse der albumet skulle avspilles, i mono. Mono ble valgt fordi Scott foretrakk denne versjonen.

Ved siden av å ha deltatt på Beatlesplatene «Magical Mystery Tour» og «The Beatles»,  jobbet han med noen av soloprosjektene til John, Ringo og George, og ellers med kjente artister som Pink Floyd, Supertramp, Mahavishnu Orchestra, Procol Harum, Jeff Beck, Devo, Duran Duran og Elton John. Etter overgangen til Trident Studios møtte han David Bowie og Lou Reed og produserte plater med dem. For et par år siden var Scott i Oslo og snakket om Bowies LP «Hunky Dory», som han både produserte og remikset.

Det var masse kjente ansikter å se, deriblant mange fra Norwegian Wood, både fra denne og tidligere redaksjoner, samt medlemmer. Anslagsvis må det ha vært mer enn hundre fremmøtte til denne opplevelsen.

Scott skulle egentlig for det meste ha samtalt med «programleder» Kent Horne, men det ble mer av et foredrag fra Scotts side, der Horne bare tidvis smatt inn noen spørsmål. Ken Scott viste lysbilder fra telefonen sin på en skjerm bak seg mens han snakket, og fra samme telefon spilte han også musikkeksempler. Dette var bla. fra «Blackbird», som hadde fått feil fuglelyder innmikset opprinnelig, «Glass Onion» der han ved en feil hadde doblet to trommeslag, «She’s Leaving Home», hvor han eksemplifiserte forskjell mellom mono og stereomiks, og «Your Mother Should Know», som var den første innspillingen han satt bak spakene på, den gangen han ikke ante hva verken brytere, spaker eller knapper gjorde med lyden.

Det var innspillingstekniker Geoff Emericks fravær som gjorde at Ken Townsend ble satt inn i jobben. På «Magical Mystery Tour» het det seg at Emerick «hadde tatt seg en ferie», noe Scott ikke trodde et ord på. Under de første innspillingene for «The Beatles» valgte Emerick rett og slett å slutte å jobbe med Beatlesgutta, og nok en gang steppet Scott inn. Denne gangen med mer erfaring, ettersom han i mellomtiden også hadde spilt inn «Wonderwall Music» sammen med George harrison.

Ken Scott i samtale med Kent Horne.

Selve lytteseansen ble en farse. Med et anlegg til like under millionen og med platespilleren utstyrt med en spesiell og dyr stift fra Ortofon beregnet på monoplater, satte de i gang «Back In The USSR» med lyden av et jetfly som hørtes ut som det befant seg bak en murvegg. Og sangen var like ullen. Diskant fantes ikke, det var et meget basstungt lydbilde og etter «Dear Prudence» tok man av platen.

En av medarbeiderne på Deichmans ble sendt avsted på sykkel til Sofienberg for å skaffe nytt eksemplar av platen, i mellomtiden ble det pause. Heldigvis solgte de også øl, det må ha vært godt over 30 grader i lokalet denne varme siste maidagen. Etter hvert ble det klart at NW-medlem Jens Ludvig Sundbø hadde med seg sitt remastrede stereoeksemplar av «White album» for å få Ken Scotts autograf på dette, og etter å ha skiftet til stereostift på platespilleren var det dette man satte i gang, med adskillig bedre lyd.

Lyden innfridde ikke forventningene denne dagen.

Etter å ha spilt side 1 hadde den utsendte syklist vendt tilbake med nok et stereoeksemplar av «White album», denne gang i dansk førstepressing, og det var dette eksemplaret man benyttet til å spille de tre siste platesidene. Dessverre hadde det snart femti år gamle albumet ganske mange riper i lakken, så det ble en god del knitring. Man burde nok ha holdt seg til Sundbøs remastrede eksemplar.  På grunn av avbruddet ble også kvelden lenger enn beregnet, så en del måtte gå før det var over for å rekke siste tog hjem.

Det blir et større referat fra denne kvelden i sommernummeret av Norwegian Wood, som forhåpentligvis skal dukke opp i postkassene før St. Hans eller deromkring.