Da jeg traff John

George og John på hotellrommet i Stockholm, 1963.

I anledning at det er 81 år siden John Lennon ble født, bringer vi denne “nær-John”-opplevelsen fra vårt naboland. Teksten i noe forkortet og omskrevet versjon er hentet fra Bengt Eriksson: “Minnen från 60-talet”, Schlager 1982.

Å samle autografer er en fin måte å møte sine idoler på. Dette praktiserte jeg mye på 50- og begynnelsen av 60 -tallet. Da var det stort sett sportsidoler: fotball om sommeren (ikke minst Hammarbys treningskvelder på Johanneshov), ishockey om vinteren (VM, nyttårscup, etc.) og idrettsutøvere fra hele Europa (under EM i Stockholm i 1958). Med tiden ble det litt trad å henge på togstasjoner og flyplasser og i vind og snø utenfor hotellene til en barmhjertig portier slapp en inn i hotellets foyer (slike portiere var det også få av).

Da sportsidolene ble erstattet av rock- og popidoler noen år ut på 60 -tallet, kom jeg på et bedre triks: fanklubber. Da fikk man jo ikke bare et navnetrekk på et avisutklipp eller i en notosblokk, men man fikk også håndhilse på idolene sine og snakke med dem. En kompis og jeg begynte å danne fanklubber på løpende bånd. En for hver ny engelsk popgruppe som besøkte Stockholm: Billy J Kramer, Searchers, Gerry & The Pacemakers og Beatles. (Men i sistnevnte tilfelle rakk en nå progressiv sanger og en nå kvinnelig PR -sjef i et svensk plateselskap og noen andre jenter før meg og min kompis. Ingenting å si noe på: jentene var jo heitere på dette.)

Men i 1963 – på Hotel Continental, rett over gaten fra Stockholm sentralstasjon – hilste vi på fire pene unge menn – Paul, George, Ringo og John (i hilserekkefølge) – som tok oss i hånden og bukket litt, smilte og sa noen vennlige, blyge ord på engelsk.

Tetid på Hotel Continental

John trengte en vinterfrakk, syntes han, og vi – John, Neil Aspinall, som var en barndomsvenn av John, har jeg for meg, og som nå reiste med som road manager, min venn og jeg – knallet opp Klarabergsgatan mot Hötorget (dette var altså første gang Beatles var i Sverige og ikke et menneske gjenkjente John Lennon) for til slutt å havne på Ströms, klesbutikken på hjørnet av Kungsgatan/Sveavägen.

John sjekket ut frakkene, spesielt en, og utbrøt:

– Åh, for en lang frakk! Alle engelske frakker slutter over kneet. Denne lange frakken blir jeg alene om å ha, eller hva?

Og derfor fikk ekspeditøren på Ströms selge en frakk til en fremtidig legende, selv om han ikke visste det og hvem visste vel det.

The Beatles på Sergelgatan i 1963 med de halvferdige Hötorgsbygningene i bakgrunnen

Dette, det er stort for meg. (Det mangler fortsatt et skilt på Ströms, hvor det burde stå at her solgte vi en frakk til John Lennon i 1963, for butikken er fortsatt der, i år var jeg også på Ströms og kjøpte en ny frakk, en lang en).

Året etter, da Beatles kom tilbake til Sverige, var de allerede berømte og bodde på Hotel Foresta på Lidingö, hvor fansen hekket i klynger natt og dag. Jeg lyktes med å skli inn på pressekonferansen, men nærmere enn som så kom jeg kom ikke The Beatles.

Kilde: Deckarlogg

Kanskje liker du også...

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *