Jan Olofsson og lanseringen av Sgt. Pepper

Jan Olofsson (foran) og Tommy Green poserer sammen med The Beatles på ABC kinoteatret i Croydon i mars 1963.

Svenske Jan Olofsson hadde kjent Beatles siden han traff dem i Hamburg. I 1967 jobbet han som pop-fotograf i London. Han var en av tre fotografer som fikk bli igjen i Brian Epsteins hus på Chappel Street etter at resten av fotografene var sendt hjem fra lanseringen av “Sgt. Pepper’s Lonely Hearts Club Band” i 1967. De to andre var Linda Eastman og den gamle Beatles-fotografen Dezo Hoffmann. Det var da Jan tok det nå klassiske bildet av Beatles på trappen utenfor Epsteins hus.

The Beatles på trappen utenfor Brian Epsteins hus. Foto:Jan Olofsson

Dette er et utdrag fra boken ”Han sitter där nere mellan Clapton och Hendrix – Jan Olofssons galna tripp genom pophistorien” av Sven Lindström

I HEARD THE NEWS TODAY, OH BOY

Mens Jimi Hendrix har trollbundet den britiske og europeiske popindustrien, har Beatles vært mer eller mindre utenfor rampelyset. I stedet har de tilbrakt de siste seks månedene i Abbey Road-studioet og spilt inn sitt nye album, oppfølgeren til popmesterverket “Revolver” fra 1966. De begynner innspillingene tidlig i desember 1966 med en idé om å lage et konseptalbum som blant annet skal handle om inntrykk fra barndommen, men den ideen blir forlatt når produsenten George Martin i begynnelsen av 1967 tar de to første barndomssangene, “Strawberry Fields Forever” og “Penny Lane” – og gir dem ut på en singel med to A-sider. Beatles har en stolt tradisjon for ikke å ha gitt ut gamle singler på sine nye album, og de har ikke tenkt å endre det nå. Dermed blir barndomsidéen skrotet, og i stedet gravde man seg ned i studioet for å utvikle det andre konseptet, der et fiktivt band – “Sgt. Pepper’s Lonely Hearts Club Band ”- kan fungere som deres alter ego og dermed frigjøre dem kreativt. Resultatet blir et av rockhistoriens mest legendariske album.

Oppstilling på trappen for fotografering

Utgivelsesdatoen er satt til 1. juni 1967 (men albumet var å finne i platebutikkene allerede fra 26. mai, red.anm.), men allerede fredag ​​19. mai er det på tide å presentere resultatene for en liten gjeng journalister, radio-DJ-er og fotografer som er invitert til Brian Epsteins fire-etasjers bygning på Chappel Street i det eksklusive distriktet Belgravia. Når Beatles ankommer klokken 16, er det John som skiller seg mest ut med sin psykedeliske klesstil. Paul har barbert av seg barten og har en litt nedskalert klesstil med jakke og lilla t-skjorte. John tar derimot rollen som en flørtende pophippie med en afghanjakke, ruffet skjorte og kastanjefargede bukser uten lommer, der en skinnpung festet til beltet holder nøkler og sigaretter. Rundt halsen har han for første gang den lykkebringende amuletten som han stadig vil bli sett med i fremtiden (og som er det eneste “plagget” i det iøynefallende nakenbildet med Yoko Ono halvannet år senere).

Et av Linda Eastmans bilder fra dette eventet.

Gjestene får servert champagne av Brians assistent Peter Brown, mens pressesjef Tony Barrow går rundt og tilbyr sigaretter. En buffet med laks, kaviar og andre delikatesser blir satt opp midt i rommet. En kort fotosession arrangeres først inne i leiligheten og deretter utenfor i inngangen til huset. Så går bandet inn igjen og blant fotografene er nå bare Beatles’ gamle hoff-fotograf Dezo Hoffmann, Linda Eastman – og Jan. Linda Eastman har kommet fra New York for å gjøre en jobb om “Swinging London” for et amerikansk blad, og har bare fire dager før møtt Paul McCartney på Bag O ‘Nails. Linda tar noen morsomme bilder av bandet før hun setter seg ned og begynner å snakke med Paul som sitter ved peisen. Jan stopper opp og tar noen av de første bildene av det kommende paret.

I en av de øverste etasjene samles nå journalister og DJ-er som Jimmy Savile, Alan Freeman og Kenny Everett for å lytte til det psykedeliske mesterverket som snurrer uavbrutt på platespilleren. Brian Epstein står med det slående albumomslaget av kunstneren Peter Blake (og Jann Haworth, red.anm.), peker på alle menneskene på bildet og forklarer hvorfor bandet har valgt dem. Stemningen er høy og eskalerer når glassene tømmes. Og mens “A Day In The Life”, “She’s Leaving Home”, “Within You Without You” og “Lucy In The Sky With Diamonds” svirrer rundt i høyttalersystemet, prøver Londons innerste medieklikk å finne ut hva de synes om platen. Har Beatles gått for langt? Vil fansen forstå galoppen? “No problem”, forsikrer bandmedlemmene som i forskjellige intervjuer er helt overbevist om at fansen deres har nøyaktig samme bølgelengde som dem selv. Paul benytter også anledningen til å benekte de konstante ryktene om at gruppen kommer til å skille lag, noe som har fått fart siden de i august 1966 bestemte seg for å slutte å reise rundt på turné.

Et av de få fargebildene som ble tatt på trappen.

Så skjer det noe. Brian Epstein blir sint på noe – slik Jan oppfatter det, blir han provosert av at John demonstrativt stumper sigarettene sine på gulvet – og blir til slutt så irritert at han raskt forlater festen og i stedet reiser ned til sitt landsted i Surrey. Etter noen timer er det Georges tur til å bli sint på en journalist, og da faller også John, Paul og Ringo ut. Det som gjenstår er en stadig mer beruset på sprit gjeng som nå innser at de har drukket opp alt i huset. Ikke noe problem. Peter Brown og Jan går ned til puben Horse and Groom i nærheten for å kjøpe mer brennevin. For sikkerhets skyld tar de noen glass til mens de venter på at bartenderen finner frem flaskene.

Beatlene skal også ha vært ganske forfrisket under lanseringsfesten – spesielt John.

Da husker ikke Jan noe mer før han våkner på Brian Epsteins gjesterom lørdag morgen, dit Peter Brown har fraktet ham. Ved siden av ham ligger en jente som sover. Leiligheten ser ut som en krigsscene som rengjøringspersonalet prøver å rydde opp i. Han har selv et bankende hode og vage minner fra i går når han snubler ned, tar kameraet og går hjem. Så sender han bildene til magasiner som VeckoRevyn, Bildjournalen, Idolnytt og Bravo. Han sender ofte negativene for å spare på kostnadene ved å fremkalle selv. Negativene til bildene av Paul og Linda ved Brians peis, for eksempel, selger han for 20 pund til en tysk avis, og dermed forsvinner de for alltid fra hans besittelse.

Horst Fascher, Nisse fra The Hittels og Jan Olofsson i Kristianstad på en tilstelning om sekstitallet der. Muligens i 2008.

Jan Olofsson døde i 2014, 70 år gammel.

Kanskje liker du også...

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *