50 år siden Lennons One to One konserter

Fra en av de to forestillingene. Foto: John Skelson.

I går var det 50 år siden John Lennon hadde sine to siste ordentlige konserter, hvilket minner meg på at jeg i januar 2010 foreslo at materialet fra John & Yokos “One to One” konserter kan brukes, ikke bare for å gi oss en remastret CD, men at det er på sin plass å tenke nytt om konsertvideoen, og ta materiale fra begge konsertene for å gi oss en mer komplett DVD/Blu-ray konsertopplevelse i surroundlyd, og også med ny miks i stereo. Dette ble besvart i september 2013 av en uventet kunngjøring fra produsent Jack Douglas om at han hadde fått i oppdrag av Yoko Ono om å både lage ny video og remikse lyden. Resultatet har forblitt uutgitt.

Det var den 30. august 1972 i Madison Square Garden i New York City at John Lennon og Yoko Ono på forespørsel fra vennen Geraldo Rivera holdt to konserter, en på ettermiddagen og en på kvelden, for å samle inn penger til barn med mentale utfordringer.

Rivera hadde avdekket en skandale på skolen Willowbrook, noe som gjorde at innsamlingen kom i gang. Willowbrook State School var en statsstøttet institusjon for barn med utviklingshemming i Willowbrook-området på Staten Island i New York City fra 1947 til 1987. Skolen var beregnet for 4000 barn, men allerede i 1965 bodde det 6000 barn der. Mange gikk nakne på grunn av mangel på klær og tilsyn. Andre satt gjennomvåt av urin og avføring, og noen smurte dem på veggene og på klærne. Seksuelle og fysiske overgrep fra andre barn og ansatte var vanlig, det samme var sykdom. Foreldre til beboere på Willowbrook anla et gruppesøksmål i United States District Court for Eastern District of New York i mars 1972. Søksmålet påsto at Willowbrook State School krenket de konstitusjonelle rettighetene til barna som bodde der. Skandalen førte omsider til nedleggelse i 1987, og til en ny føderal lov om borgerrettigheter som beskyttet mennesker med nedsatt funksjonsevne.

Konsertene, med tittelen “One to One”, hadde også med andre artister i tillegg til Lennon: Stevie Wonder, Roberta Flack, Melanie Safka og Sha-Na-Na. Disse konsertene var Lennons eneste innøvde liveopptredener i full lengde i solokarrieren hans, og hans første – og siste – formelle, fullverdige livekonserter siden Beatles trakk seg fra turnélivet i 1966.

John skal ha kontaktet Paul McCartney for å spørre om han ville bli med; på samme måte som han et år i forveien hadde blitt forespurt av George Harrison, takket Paul nei på grunnlag av ikke å ønske å gi noe velvilje gratis til Allen Klein, som fortsatt var involvert i Lennons aktiviteter.

Før konsertene kjøpte Lennon billetter verdt 59 000 dollar og ga dem bort til innsamlingsfrivillige, da han var bekymret for at det ikke ble generert nok penger. I utgangspunktet var det bare planlagt én konsert, men en ettermiddagsforestilling ble lagt til etter at salget av kveldsshowet gikk over forventningene. Begge showene ble imidlertid utsolgt, og dagens billettinntekter samlet inn mer enn 1,5 millioner dollar til Willowbrook. Inntektene fra billettene, som kostet $5, $7,50 og $10, var ment å etablere mindre boligfasiliteter i samfunnet for psykisk funksjonshemmede.

One-to-One konsertene var ment både som en måte å trekke oppmerksomhet til beboernes situasjon på, samt å gå i spissen for et initiativ for å finansiere én medhjelper per elev: én til én.
Gitt granskningen paret var under på det tidspunktet av Nixon-administrasjonen som aktivt forsøkte å deportere dem, tok Lennon en sjanse ved å gå i spissen for en veldedig konsert. De ble backet av Elephants Memory, utvidet for anledningen med trommeslager Jim Keltner.

Den første forestillingen kalte Lennon “øvingen”, på grunn av bandets relative mangel på erfaring med å opptre live for et så stort publikum.

Settlisten (sammensatt av The Amazing Kornyfone Label på grunnlag av amatøropptak):

– Power To The People intro / New York City – John
– It’s So Hard – John
– Move on Fast – Yoko
– Woman Is The Nigger Of The World – John
– Sisters, O Sisters – Yoko
– Well, Well, Well – John
– Born In A Prison – Yoko
– Instant Karma – John
– Mother – John
– We’re All Water – Yoko
– Come Together – John
– Imagine – John
– Open Your Box – Yoko
– Cold Turkey – John
– Hound Dog – John
– Don’t Worry Kyoko – Yoko (kun fremført på en av konsertene)
– Give Peace A Chance – John

“Give Peace A Chance” var siste sang, og da kom også de andre artistene og konsertarrangørene på scenen sammen med Lennon og Ono.

Assistent May Pang på scenen bak John, delte ut hjelmer.

En 40 minutters TV-spesial fra kveldsforestillingen ble vist på ABC-TV 14. desember 1972 som en pilot for den fremtidige musikkserien «In Concert» med en simulcast på FM-radio (simulcast var et fenomen før man begynte med stereo på TV. Det innebar at konserter ble sendt I stereo på FM-båndet samtidig som den gikk i mono på TV. Så da kunne man skru av lyden på TVen og lytte i stereo på radio mens man så konserten). I TV-spesialen var disse sangene med: “Come Together,” “Instant Karma!,” “Sisters O Sisters,” “Cold Turkey,” “Hound Dog,” “Give Peace a Chance” og (under rulletekstene) “Imagine”. Tre sanger fra de andre artistene var også med: “Superstition” av Stevie Wonder og to fra Roberta Flack: “Reverend Lee” og “Somewhere”.

Fra 1973 produserte “King Biscuit Flower Hour” – et radioprogram med konserter – et redigert program med seks sanger fra kveldskonserten, som ble spilt på radio fra en transkripsjons-LP (vanligvis kuttet man ut Yokos sang etter at den ble fremført første gang programmet gikk på lufta).

Yokos fremførelse av “Move On Fast” ble sendt på TV I England på BBC2-programmet “The Old Grey Whistle Test” den 30. januar 1973, da som en promotering av hennes album “Approximately Infinite Universe”.

I 1986 bestemte Yoko Ono seg for å utgi en konsertvideo, samt en CD fra “One To One” konsertopptakene.

1986-utgivelse, aldri remastret.

Konsertvideoen ble utgitt på VHS, Betamax, Laserdisc og det mer ukjente formatet VHD Video Disc og var en 55 minutters redigert utgave av ettermidagsforestillingen, som inneholdt følgende:

Power To The People (dette var bare et lite kutt fra platen spilt over PA-anlegget under introduksjonen), New York City (fra ettermiddagskonseruen), It’s So Hard (ettermiddag), Woman Is The Nigger Of The World (ettermiddag), Sisters, O Sisters (kveldskonserten), Well, Well, Well (ettermiddag), Born In A Prison (ettermiddag), Instant Karma! (ettermiddag), Mother (ettermiddag), Come Together (ettermiddag), Imagine (ettermiddag), Cold Turkey (kveldskonserten), Hound Dog (kveldskonserten) og Give Peace A Chance (kveldskonserten). Johns introduksjoner var også en blanding av ettermiddags- og kveldskonsert, og mange stemte ikke med valg av den aktuelle fremførelsen. Som dere skjønner av ovenstående fremførte Yoko også fire andre sanger som ikke var inkludert på videoen, disse var Move On Fast (ettermiddag og kveld), We’re All Water (ettermiddag og kveld), Open Your Box (ettermiddag og kveld) og Don’t Worry Kyoko (kun fremført på kveldskonserten).

Lydsporet ble radikalt remikset og utgitt på et samtidig album (uten sangene til Yoko Ono I det hele tatt) , og begge ble først utgitt i USA av Sony den 24. januar 1986, med internasjonale utgivelser i februar.

Etter utgivelsen ble Yoko Ono kritisert av tidligere medlemmer av Elephant’s Memory for å ha brukt den første – og svakere – forestillingen i stedet for det sterkere kveldsshowet. De hadde også problemer med videoutgivelsen av konserten, som det ble påstått hadde blitt redigert for å vise Ono like fremtredende som Lennon.

Men på albumutgivelsen hadde Onos vokalprestasjoner på sanger som “Hound Dog” faktisk blitt mikset fullstendig bort.

“John Lennon: Live in New York City” nådde en 55. plass på albumlisten i UK, mens i USA var høyeste plassering 41. plass og fikk til slutt gullplatetrofé. Men CDen ble senere aldri utgitt på nytt.

En 1992 Laserdisc fra TV-spesialen.

I 1992 ble den originale 40-minutters ABC TV-spesialen uventet utgitt internasjonalt på VHS og Laserdisc. Fra 2015 av har en utgave i bedre kvalitet av denne også blitt vist på TV i flere land.

1992 Laserdisc bakside (japansk utgave)

Tre sanger fra kveldskonserten ble senere utgitt i John Lennon Anthology boksen i 1998: “Woman Is the Nigger of the World,” “It’s So Hard,” og “Come Together,” samt Riveras introduksjon.

“Den siste utgivelsen av One To One-materiale var inkluderingen av tre spor og Geraldo Riveras introduksjon fra kvelden på Anthology. Selv om forestillingene anses å være overlegne i forhold til matinéen, ble de ansett som ubrukelige på tidspunktet for Live In New York Citys utgivelse på grunn av uakseptable støynivåer. Fremskritt innen digital restaureringsprogramvare tillot deres inkludering på Anthology.” [Madinger & Easter, side 80]

Fremførelsen av “Mother” ble utgitt som bonusspor på Classic Albums: Plastic Ono Band DVDen fra Eagle Rock Entertainment den 28. april 2008.

Douglas har sagt at for den nye utgivelsen, i motsetning til LP- og videokassettversjonene fra 1986, planlegger han å inkludere materiale fra både ettermiddags- og kveldens veldedighetskonserter. Douglas sa at han vil at fans skal kunne gjenoppleve øyeblikket med fordelen av moderne teknologi:“Det jeg foreslår er at vi får One To One-konserten, får den til å ha riktig status og lyd og gjør en stereo og 5.1 (miks) som er verdig opplevelsen og lager en skikkelig DVD og får den ut til fansen. Jeg håper at vi vil kunne gjøre nytte av alt jeg kan få tak i når det gjelder opptak og lyd. Den begivenheten fortjener virkelig mer enn det vi har akkurat nå.”

Det var i 2013 – og vi har fortsatt håp om at hans utgave vil kunne komme i år.