Love Me Do i seksti år

Da er det vel bare å slå fast at seksti år har gått siden Brian Epstein stolt plasserte denne plakaten i utstillingsvinduet på sine platebutikker i NEMS-kjeden.

Han hadde trasket og gått runden til alle plateselskapene i London og spilt opptak av Beatles for dem, i håp om å vekke interesse for gruppen. Men han kom ingen vei før han fikk uventet hjelp av en ekspeditør på HMV Records i Oxford Street. Epstein hadde erfart at på de kontorene han hadde oppsøkt i sin jakt etter platekontrakt for Beatles, så var det sjeldent at de hadde hatt båndopptakere – men de hadde gjerne en platespiller på kontoret. Så han var på HMV i et spesielt ærend, de kunne nemlig overføre båndopptak til plater. Og ekspeditøren var Jim Foy, som kjente EMIs musikkforlegger Sid Colman, som hadde kontorer i samme bygg. Ekspeditøren satte Epstein og Colman i kontakt med hverandre, og Colman likte det han hørte og ville gjerne ha forlagsrettigheter til sangene Lennon-McCartney hadde komponert. Dette gjorde at han kontaktet George Martins sjef noe som førte til at Martin gjorde opptak med gruppen. Resten er historie.

Love Me Do i britisk førstepressing

5. oktober 1962 kom den første singleplaten med The Beatles ut, etter at de hadde vært i EMI Studios i Abbey Road og gjort flere forsøk på å spille inn noen sanger, deriblant “Love Me Do”. Først med Pete Best på trommer 6. juni. Det låt ikke særlig bra. George Martin fant en prøveplate med det opptaket i et skap under forberedelsene til The Beatles Anthology, så den ble med på Volum 1 av den plateserien. Så fikk Pete sparken og Liverpools beste trommeslager Ringo Starr kom inn i gruppen. De spilte inn “Love Me Do” med Ringo den 4. september. George Martin satte imidlertid ikke sin lit til den nye trommisen, så han leide inn en ekstern trommeslager, Andy White da de gjorde sitt tredje forsøk 11. september. Ringo ble henvist til tamburin.

Med Ringo bak trommene 4. september 1962.

Men fornuften seiret og det var versjonen med Ringo bak trommesettet som ble valgt ut som single til utgivelsen 5. oktober 1962. Det er grunn til å anta at plateselskapet ikke helt hadde troen på at dette skulle bli en vedvarende suksess, de tok i hvert fall ikke vare på to-spors båndopptakene, ei heller masterteipen som var i mono. Så når sangen skulle være med på LP-platen “Please Please Me” året etter, så fant de ikke masterteipen og dermed måtte de benytte opptaket med Andy White på albumet. Det hadde de tatt vare på. Senere utgaver av “Love Me Do” på single i Storbritannia inneholdt også Andy White-versjonen av sangen, deriblant den som kom ut i den såkalte “grønne serien” i 1976.

Pressefoto fra lanseringen.

Første gang utgaven med Ringo kom på LP var i 1980, på det amerikanske “Rarities”-albumet. Denne utgivelsen konsentrerte seg om mikser som ikke var utgitt tidligere på de amerikanske Beatlesalbumene. Ringo-versjonen av “Love Me Do” ble inkludert ved at de tok opp på bånd en kanadisk førstepressing av singlen, der var nemlig Ringo på plass. Capitol Records i Canada presset opp kun 170 eksemplarer av singlen, som utkom der 4. februar 1963. Også den utgaven ble lagd ved å ta opp på bånd en britisk single.

Plateetiketten til den kanadiske pressingen av singlen.

Grunnen til at de norske utgavene av “Love Me Do”-singlen fra 1964 inneholdt Ringoversjonen skal ha vært fordi den norske platedistributøren Carl M Iversen hadde brukt samme metode: de hadde tatt opp en britisk prøvepressing av singlen på bånd for å presse de norske platene. Til og med trykkfeilen “McArtney” på den britiske prøveplaten ble med over til den norske singlen.

Da 20-årsjubileet til “Love Me Do” kom i 1982, kom det en jubileumsutgave, den inneholdt Andy White-utgaven av sangen. Men det kom også en 12-tommers single, en såkalt maxi-single da, og der var Ringoversjonen inkludert som bonusspor. Også her hadde man tatt en pen utgave av originalsinglen som kilde for å kunne produsere denne.

Love Me Do-singlen, 1982-utgave. 12″-versjon.

Ved femtiårsjubileet i 2012 kom det ut nok en jubileumsutgave. Her hadde man muligens ment å reprodusere den opprinnelige singlen, men man gjorde to feil: For det første var det Andy White-versjonen nok en gang, for det andre var det feil platenummer på baksideetiketten. Korrekt katalognummer for britisk Love Me Do / P.S. I Love You er R4949. På feilpressingen står det R4714. Den første feilen ble retten opp i et nytt opplag, den andre feilen forble en feil. Er man komplettist må man selvsagt ha begge.

Som vi ser har “Love Me Do” levd videre, til tross for at den kun kunne skilte med en beskjeden 17. plass på de britiske hitlistene første gang den kom ut. Men den ble likevel regnet som en hit, den var tross alt inne på “Top Twenty”. Brian Epstein skal ha blitt beskyldt for å ha kjøpt opp store deler av førsteopplaget, noe som forklarer listeplasseringen. Men Epstein benektet alltid dette, grunnen til at han bestilte så mange eksemplarer var at ungdommene i Liverpool var så glade i The Beatles og NEMS-butikkene hans solgte platen i bøtter og spann. På samme måte som Liverpools platekjøpere hadde tvunget den britiske avdelingen til Polydor til å presse opp et opplag av “My Bonnie”, som Epsteins butikker først hadde måttet importere fra Tyskland. 27. april 1964 ga Vee-Jay Records ut singlen i USA på sin plateetikett Tollie, versjonen med White på trommer. Den gikk helt til topps på de amerikanske platebarometrene, “Love Me Do” var blitt nummer 1!

Nr 1 i USA!

Da singlen ble nyutgitt i Storbritannia (med White) i 1982 til 20-årsjubileet gjorde den det bedre enn første gang, og endte på en 4.plass som høyeste plassering. I den anledning ble det satt sammen en musikkvideo til sangen, og der benyttet man seg av opptak av Beatles som mimet til “Love Me Do” i The Little Theatre i Southport i anledning innspillingen av en dokumentarfilm om Merseybeat. Her er også scener fra platebutikken til Epstein.

Ringo Starr ga ut en ny innspilling av “Love Me Do” på sitt album Vertical Man i 1998. Paul McCartney satte sammen en medley av A og B-siden av singlen som han spilte inn i 1987 og både fremførte den på konserter i 1990 og ga den ut på en spesialutgave av sitt album Flowers in the Dirt som “P.S. Love Me Do”. Han har også spilt “Love Me Do” på konsertene sine i det siste, også på den nye “Got Back” turnéen. Også Pete Best har spilt inn sin egen versjon av “Love Me Do”.

I anledning jubileet har Bård Ose og Finn Tokvam funnet plass til å hylle “Love Me Do” førstkommende lørdag. Lørdagens sending av deres radioprogram P.I.L.S. (som vanlig kl. 14:03) handler om veien frem til “Love Me Do”.