Norwegian Wood – versjon 2, andre forsøk

Det er sluppet nok en smakebit fra det kommende “Rubber Soul” albumet. Den første versjonen av det som den gang het «This Bird Has Flown» ble spilt inn på åpningsdagen av Rubber Soul-innspillingene, der George introduserte sitaren på låten. Bandet var ikke fornøyd med denne versjonen, så ni dager senere spilte de inn tre fremføringer til.

I stedet for å åpne med en instrumentalversjon av versmelodien, slik den endelige innspillingen gjør, begynner dette arrangementet med at Georges dobbeltsporede sitar spiller melodien fra bridgeseksjonen. Dette er spor 4 på Side 1 av LP 2 i bokssettet, med Sessions, demos osv. Det er også å finne på 2CD-utgaven av det kommende albumet, da som spor 7 på CD 2.

Beatlegsamlere kjenner denne tagningen av “Norwegian Wood (This Bird Has Flown)” fra før, den har vært tilgjengelig på bootlegs i flere tiår, da med introduksjonen fra kontrollrommet: “This bird has flown take 2”. Da var det som en del av det som kalles “The John Barrett Tapes“, som radioprogramleder Roger Scott lekket ut for penger. Men her er den mikset ren, med separasjon av instrumentene takket være MAL programvaren.

John Barrett var en Abbey Road-tekniker som gjennomgikk og katalogiserte alle eksisterende Beatles-innspillingsøkter tidlig på 1980-tallet, og laget referansesamlinger. Roger Scott var en britisk radiokringkaster valgt til å være fortellerstemme i en spesiell presentasjon, “The Beatles in Abbey Road” som ble vist inne i Studio Two sommeren 1983, og der kunne man høre litt av sjeldne opptak Barrett hadde funnet frem til dette formålet. Senere brukte Scott kassetter han hadde tatt opp uten Barretts viten, inneholdende masse studiomateriale i en 12-timers radiosending i 1984, og kopier lekket deretter ut på bootleg-markedet. Disse dannet grunnlaget for berømte bootlegs som “Ultra Rare Trax” og “Not For Sale”). Før han døde av magekreft i 1989, solgte Scott videre tilgang til kassettkopiene til bootleggere, noe som gjorde at hans samling ble kilden for mye av det klassiske Beatles-outtake-materialet som er kjent i dag.

Beatles historiker Mark Lewisohn som lyttet gjennom alle opptakene i EMIs arkiver for boken “The Complete Beatles Recording Sessions” som kom ut i 1988 fikk urettmessige mistanker mot seg om at det var han som sto bak lekkasjen. Boken var en fortsettelse av arbeidet Barrett hadde gjort.