Roy Young

Roy Young på scenen sammen med Beatles på Star Club, Hamburg, Tyskland, 1962.

Vi er lei oss for å måtte melde at Roy Young har gått bort, i en alder av 81 år. Roy var en britisk rock’n’roll sanger, pianist og keyboardspiller, velkjent for sin “boogie woogie” pianostil. Han startet med plateinnspillinger på sent femtitall før han spilte i Hamburg sammen med Beatles.

Etter en periode med Cliff Bennett and the Rebel Rousers utga han flere plater med eget band, såvel som å delta på innspillinger med blant andre Chuck Berry og David Bowie.

Tidlig karriere
I 1958 prøvespilte 21 år gamle Roy Young med hell for Jack Goods TV-program “Oh Boy!”, hvor han sang og spilte piano i Little Richards ånd, og han opptrådte også på andre TV-program som “Drumbeat”, hvor han hadde John Barry Seven som backingband, og “Boy Meets Girls”. Som Roy “Rock ’em” Young ga han ut sin første single, “Just Keep It Up” / “Big Fat Mama” i 1959 for Fontana Records. Over de neste to årene ga han ut flere singler på plateetikettene Fontana og Ember, men uten kommersiell suksess. Young spilte på 2i’s Coffee Bar i Soho, og dro på turné i Storbritannia og Irland sammen med blant andre Cliff Richard og the Shadows.

Nesten en Beatle
I 1961 begynte han å jobbe på Top Ten Club i Hamburg, hvor han spilte sammen med Tony Sheridan and the Beat Brothers, hvor også Ringo Starr var med i en kort periode, og han spilte også inn plater sammen med Sheridan. Så fikk han kontrakt med den rivaliserende klubben Star-Club, hvor han traff Beatles, og han begynte å spille sammen med dem våren 1962. Ifølge Young tilbød Brian Epstein ham jobb som pianist i Beatles etter at de hadde kommet tilbake til England og signert platekontrakt, men Young avslo tilbudet ettersom han hadde kontrakt med Star-Club.

Lennon/McCartney rygg mot rygg, George flyr, Pete trommer og Roy står og spiller piano.

Young returnerte til England i 1964 og ble med i Cliff Bennett and the Rebel Rousers – som også hadde Epstein som manager – som deres keyboardspiller og andrevokalist, som regelmessig sang duett med Bennett på coverversjoner av Sam and Dave sanger, inkludert “I Take What I Want” og “Hold On, I’m Comin'”. Gruppen dro på turné sammen med Beatles i 1966, og Young deltok på bandets hitversjon av Beatlessangen “Got To Get You Into My Life”, som ble produsert av Paul McCartney. Han fortsatte å spille sammen med Rebel Rousers frem til gruppen skilte lag i 1969

Etter sekstitallet
På syttitallet dannet han Roy Young Band, som utga to LP-plater, The Roy Young Band (1971) og Mr. Funky (1972); blant bandmedlemmene var Dennis Elliott, som senere ble kjent med Foreigner og Onnie McIntyre, senere fra Average White Band. The Roy Young Band backet Chuck Berry på en turné.

I 1971 spilte Young under eget navn inn sangen “Baby, You’re Good For Me,” skrevet av Andrew Lloyd Webber og Tim Rice, for Albert Finneys film “Gumshoe”.

I 1976 var Young studiomusiker for David Bowie på “Young Americans” albumet, og påfølgende år på Bowies album “Low”.

Han fortsatte å opptre med Roy Young Band i Canada og USA, og jobbet også sammen med, og var manager for Long John Baldry på syttitallet. På åttitallet var han på USA-turné sammen med Ian Hunter og Mick Ronson, og han deltok også på Star-Club gjenforeningskonserter sammen med Tony Sheridan, Howie Casey, Johnny Gustafson og Jimi Magnole.

Han utga albumet “Still Young” i 2006, med sanger skrevet av Dennis Morgan. I de senere årene opptrådte Roy på Casbah Club i 2012 (som vi omtalte i NW 131), og i 2013 spilte han på Cavern Club. Roy gikk bort på et pleiehjem i Oxfordshire fredag 27. april.

Hvil i fred.