Stuart Sutcliffe-samling til salgs

Stuart Sutcliffe tester den nye Beatlessveisen

Pauline Sutcliffe, søsteren til den avdøde første bassisten til The Beatles, Stuart, etterlot seg en stor samling av hans kunst og andre etterlatenskaper da hun døde i 2019. Etter hennes død har samlingen blitt tatt vare på og holdt intakt av Diane Vitale. Hun fikk i oppdrag av Pauline allerede for et par tiår siden å ivareta samlingen. Nå ønsker arvingene etter Pauline å kvitte seg med samlingen, helst under ett.

Samlingen inneholder både kunst, Stuarts personlige eiendeler, brev, notiser, gjenstander og annet, deriblant også noen med Beatlestilknytning. Stuart var jo med på å endre gruppens navn fra Quarrymen til The Beatles, og i et brev har han notert Quarrymen, strøket over det og skrevet Beatals. Slik var stavemåten en kort stund før de ble enige om Beatles.

Det var Sutcliffes yngre søster, Pauline Sutcliffe, some begynte å samle sammen eiendelene hans i løpet av tiårene etter hans alt for tidlige død i 1962. Hennes hovedintensjon, understreket Vitale, var å etablere broren som kunstner, ikke bare en biperson i historien om The Beatles. Dette oppnådde hun med utstillinger av arbeidene hans, 2001-boken “The Beatles’ Shadow” og Sutcliffes inkludering i Clevelands Rock and Roll Hall of Fame.

Abstrakt maleri av Stuart Sutcliffe. © Stuart Sutcliffe Estate.

Pauline døde i 2019. Siden den gang har Vitale på egenhånd administrert boet som administrerende direktør og oppfylt Paulines andre ønske: å beholde samlingen intakt. Dette håper hun kommer til å være status også etter salget.

“Jeg vil gjerne holde det samlet,” sa hun. “Det var Paulines drøm helt fra begynnelsen.”

Sutcliffe ble født 23. juni 1940 i Edinburgh, Skottland, før faren flyttet familien til Liverpool for å søke arbeid. Som 16-åring gikk han på Liverpool College of Art, utmerket seg i å male og ble venn med John Lennon. Paret ble nære følgesvenner: Som studenter delte de en leilighet som de malte gul og svart bare på gøy.

“Jeg så opp til Stu. Jeg var avhengig av at han fortalte meg sannheten,” reflekterte Lennon en gang. “Stu kunne fortelle meg om noe var bra, og jeg ville tro på ham.”

Tidlig i 1960 overbeviste Lennon og McCartney Sutcliffe om å kjøpe en bassgitar ved å bruke inntektene fra et maleri han hadde solgt, og bli med i rock ‘n’ roll-bandet deres. Stuart lot seg overtale og gikk til innkjøp av en Höfner President bassgitar. Gruppen hadde beholdt navnet Quarrymen – etter Johns gamle gruppe med skolevenner og gutter fra nabolaget, som suksessivt hadde blitt byttet ut med George, Paul og nå Stuart. Tommy Moore var trommeslager på denne tiden. Da Stuart ble med ble gruppen omdøpt til Beatals etter forslag fra Sutcliffe, deretter Silver Beatles, deretter ganske enkelt Beatles. I august, med ny trommeslager Pete Best,  tok de farvel med skole og jobb og reiste til Hamburg, Tyskland, for å bli profesjonelle musikere. De hadde kontrakt på å være residerende band på klubber som var eid av Bruno Koschmider.

Det var mens de spilte på hans klubb Kaiserkeller, at Stuart traff fotografistudenten Astrid Kirschherr og forelsket seg. De ble raskt et par og han flyttet inn i hennes families leilighet, og etablerte et atelier på loftet i bygningen. Stuart innrullerte seg på kunstskole i Hamburg og nå spilte han kun sporadisk med The Beatles, da de returnerte til Hamburg i april året etter, 1961. Mens de spilte der på Top Ten Club, var det klart at Stuart kom til å slutte som bassist og Paul McCartney fikk beskjed om at nå var det han som måtte spille bass. Da kjøpte han sin berømmelige Höfner 500/1 fiolinbass. På noen bilder fra denne tiden ser vi både Stuart og Paul med hver sin bass.

Stuart gikk på Hamburg kunstskole med veiledning av billedhuggeren Eduardo Paolozzi. Men dessverre, lykken varte ikke så lenge: i april 1962 fikk Sutcliffe en hjerneblødning og døde i Kirchherrs armer, i en ambulanse på vei til sykehuset. Han var 21 år gammel. Beatles ankom Hamburg lufthavn dagen etter, da de skulle opptre på den nyåpnede Star-Club. På flyplassen ble de møtt av Astrid, som fortalte den tragiske nyheten.

I årene etter hans død har Sutcliffes søster iherdig samlet et arkiv med hans ting. I dag omfatter den rundt 400 malerier, skisser og tegninger, og 200 andre gjenstander. Blant dem avslører kunstverkene Sutcliffes spirende abstrakte og figurative stil på tvers av lebens-studier og tett bearbeidede lerreter. Andre gjenstander bekrefter hans kresne journalføring. Der er også hans håndtegnede kart over London-gallerier.

Rundt 1999 bestemte Pauline Sutcliffe, som da drev en blomstrende praksis som psykoterapeut, seg for å selge samlingen. “Jeg ville føle at jeg hadde gjort mitt og ville være i stand til å frigjøre meg fra Beatles,” skrev hun i The Beatles’ Shadow. “Jeg har vært fanget av dem det meste av livet mitt – jeg ønsket å si farvel.” Imidlertid viste det seg å være vanskelig å selge, spesielt på grunn av de prisene hun forlangte. Maleriene og andre kunstarbeider forsøkte hun å selge via gallerier, men hun forlangte summer store nok til å kjøpe hus for, så det hun klarte å selge var slike ting som skissebøker, brever og fotografier.

Opprinnelig befant samlingen seg i Liverpool, men da Pauline flyttet til New York rundt 2003, tok hun samlingen med seg og overlot til Vitale å ta vare på den. Den er lagret i et stort rom i East Hampton, men hentes ut for utstillinger. I 2010 ble 11 malerier av Stuart Sutcliffe utstilt på Stavanger Kunstmuseum i forbindelse med Schizofrenidagene, hvor Pete Best og hans band også opptrådte.

– Han er fantastisk flink til å bruke farger selv om hovedtonen stort sett er svart i maleriene hans, sa direktør i Stavanger kunstmuseum, Peter Meyer til Nrk den gangen.

Meyer mente at Sutcliffe kanskje kunne ha blitt en stor kunstner om han hadde fått leve lenger:

– Det er det som er fantastisk når vi står her med et fragment av en helhet, vi kan bare drømme om hva som ville skjedd videre, sa han.

Siden Vitale kunngjorde sin intensjon om å selge samlingen 23. januar, sier hun at hun har blitt oversvømmet av interesse. Auksjonshus har ringt, det samme har institusjoner som Beatles Story Museum i Liverpool. Hun vil ikke avsløre hvor mye hun ber om for arkivet – hun holder mulighetene åpne. “Jeg er villig til å snakke med alle som er seriøse,” la hun til.

Selv om det beste scenariet ville være å holde samlingen samlet, ser Vitale seg selv gjøre “innrømmelser” avhengig av forslagene hun mottar.

– Det ville vært fint om den holdt samlet, sa hun.

– Men det kan være at gjenstandene kunne gå til et museum eller universitet, så ville den store kunsten, rundt 150 arbeider som har vært mye utstilt, gå til en samler. Det er nok realistisk.

Selv uten samlingen vil Stuart Sutcliffe eiendom fortsette å styrke kunstnerens arv. Ulike prosjekter er i arbeid, ifølge Vitale, deriblant en digital utstilling av Sutcliffes arbeid på Beatles Story-museet, en teaterproduksjon basert på livet hans, og en stipend eller stipendpris i hans navn. Hun diskuterte også muligheten for å oppdatere “The Beatles’ Shadow” for en TV-tilpasning.

Fans har tatt til orde for at enten Paul McCartney eller Sean Lennon burde kjøpe samlingen under ett.

Kilde: Artnet