Vennligst behag meg i seksti år

I dag er dagen da det er seksti år siden The Beatles’ debutalbum for EMI “Please Please Me” forelå i platebutikker i Storbritannia for første gang. I mono. Stereoutgaven forelå ikke før 26. april 1963.

Forut for albumutgivelsen hadde Beatles allerede utgitt to singler, “Love Me Do” / “P.S. I Love You” som hadde kommet på en 17. plass som beste plassering på hitlistene i Storbritannia, og oppfølgeren “Please Please Me” / “Ask Me Why” som hadde gått helt til topps på den hitlisten de fleste fulgte med på den tiden, singlelistene til musikkavisene NME (New Musical Express) og Melody Maker.

Alle disse fire sangene var også med på LPen, så Beatles trengte bare å spille inn ti sanger til for å ha nok materiale til den 14-spors albumutgivelsen. Dette gjorde de under en pause i turnéen med Helen Shapiro som foregikk på denne tiden. De ti sangene ble spilt inn 11. februar 1963.

Beatles’ produsent George Martin hadde opprinnelig planer om å spille inn LPen i Cavern Club i Liverpool som en konsert, men man fant ut at kjellerlokalet ikke hadde god nok akustiske forhold og lydgjengivelse. Likevel er repertoaret på “Please Please Me” LPen sanger de vanligvis spilte på sine klubbkonserter.

 

I trappeoppgangen til EMIs hovedkvarter i Manchester Square i London tok fotograf Angus McBean bildet som skulle pryde forsiden på “Please Please Me”-omslaget. På første bilde sto de en avsats lenger opp, men gikk ned en etasje for resten av bildene.

Bilder fra denne seansen ble senere benyttet på en EP-plate og på det røde og det blå samlealbumet som kom ut i 1973.

Dessverre er negativene til disse bildene borte for alltid, da en renholdsarbeider kom til å makulere dem i 2003. I et turnéprogram er det en annonse for det kommende “Please Please Me” albumet der det ikke ser helt ut som det skulle komme til å se ut ved utgivelsen.

Meningen var at de skulle stille opp klokken 10 i studio for å spille inn de resterende ti sangene til LPen. Det var i hvert fall tanken. I stedet dukket de opp sent, og John Lennon led av en kraftig forkjølelse. “Stemmen hans var ganske skutt”, husket innspillingstekniker Norman Smith i Mark Lewisohns bok “The Complete Beatles Recording Sessions”. Bokser med Zubes halspastiller lå strødd over lokket på flygelet i et hjørne. I nærheten klemte bandkameratene seg sammen på krakker mens de utarbeidet dagens settliste med Martin.

“Vi var helt på tuppene,” sa George Harrison i Anthology. “Vi spilte gjennom alle sangene før vi spilte inn noe. Vi kunne spille noe, så sa George Martin: “Vel, hva annet har dere?”

Paul McCartney ønsket å spille inn den gamle Marlene Dietrich-balladen “Falling in Love Again”, men Martin la ned veto, som mente den var kårny. Det samme gjaldt “Besame Mucho”, gjort kjent av the Coasters, men som hadde vært en Beatles-favoritt på konserter siden 1960 og også fremført på prøveinnspillingen for Decca Records. I stedet insisterte Martin på “A Taste of Honey”, en relativ nykommer i konsertsettet deres, som han mente ville høres bedre ut på plate.

De bestemte seg for fire originale McCartney-Lennon-komposisjoner (ja det var rekkefølgen den gangen), ispedd et utvalg på seks coverversjoner som de kunne rive gjennom på kort tid.

“Vi kjente sangene fordi det var de vi fremførte på spillejobber over hele landet,” sa Ringo Starr i Anthology. “Det var derfor vi enkelt kunne gå inn i studio og spille inn dem. Mikrofonsituasjonen var heller ikke komplisert: en foran hver forsterker, to over hodet for trommene, en for sangeren og en for basstrommen.”

Den unge båndoperatøren Richard Langham var en av gjengen med teknikere som hjalp til med å sette opp utstyret. Mens han satte opp mikrofoner til forsterkerne, de samme de brukte på turnéene, fant han at høyttalerkabinettene var fulle av papirlapper. “Det var notater fra jentene fra dansegulvet som hadde kastet dem opp på scenen,” sa Langham. “Der sto det: «Vennligst spill dette, vær så snill, spill det, dette er telefonnummeret mitt.» Jeg antar at de bare leste dem og deretter kastet dem på baksiden av forsterkeren.”

Beatles var så ivrige og hardtarbeidende at de ble værende i studio mens produsent og teknikere hadde lunsj. Og dette var en lunsj som varte i nitti minutter, fra kl 13. til 14:30. Richard Langham: “Så mens George [Martin], Norman og jeg gikk rundt hjørnet til (puben) “Heroes of Alma” for en pai og en halvliter, ble de igjen og drakk melk. Da vi kom tilbake, spilte de rett igjennom. Vi kunne ikke tro det. Vi hadde aldri sett en gruppe arbeide rett gjennom lunsjpausen deres før.”

Instrumentene de hadde med seg var Paul McCartney med hans første 1961 500/1 Höfner bass som senere ble stjålet, Ringo Starr med sitt Premier trommesett, Ludwig trommer fikk han ikke før 12. mai det året, George Harrison med sin kjære 1957 Gretsch Duo-Jet og 1962 J-160E Gibson “Jumbo” halvakustiske, John Lennon med maken Jumbo og sin 1958 Rickenbacker 325. Han drakk dessuten melk og spiste pastilller for stemmens skyld.

Det ble brukt fem spolebånd til innspillingsøktene. Tre av båndene skal ha blitt borte med årene, men her er hva som befant seg på båndene ifølge papirdokumentasjonen:

Kl 10:00-13:00
Spolebånd nr E48875
There’s A Place (takes 1-10)
I Saw Her Standing There (takes 1-9)

Kl 14:30 – 18:00
Spolebånd nr E48876 (mangler)
A Taste Of Honey (takes 1-5)
Do You Want To Know A Secret (takes 1-6)

Spolebånd nr E48877
Do You Want To Know A Secret (takes 7-8)
A Taste Of Honey (takes 6-7)
There’s A Place (takes 11-13)
I Saw Her Standing There (takes 10-12)
Misery (takes 1-9)

Spolebånd nr E48878 (mangler)
Misery (takes 10-11)

Kl 19:30 – 22:45
Spolebånd nr  E48878 (fortsatt)
Hold Me Tight (takes 1-13)
Anna (Go To Him) (takes 1-3)
Boys (take 1)
Chains (take 1)
Baby It’s You (takes 1-3)

Spolebånd nr E48879 (mangler)
Twist And Shout (takes 1-2)

På CD-singlen “Free As A Bird” i 1996 kom Take 9 av “I Saw Her Standing There” (2:51) fra bånd E48875 ut.

I desember 2013 ga The Beatles ut på iTunes et offisielt, men ikke fysisk utgitt album med tittelen “The Beatles Bootleg Recordings 1963” som blant annet inneholdt noen av de overlevende opptakene fra bånd E48875 og E48877:

1. “There’s a Place” (Takes 5 & 6) (2:19)
2. “There’s a Place” (Take 8) (1:58)
3. “There’s a Place” (Take 9) (2:04)
4. “Do You Want to Know a Secret” (Take 7) (2:17)
5. “A Taste of Honey” (Take 6) (2:12)
6. “I Saw Her Standing There” (Take 2) (3:07)
7. “Misery” (Take 1) (1:54)
8. “Misery” (Take 7) )1:56)

Det låt nesten “live”, alt som manglet var publikum, det sa i hvert fall John Lennon senere: “Det var det nærmeste vi kom til å høres ut som vi hadde gjort med publikum i Hamburg og Liverpool. Likevel mangler live-atmosfæren av publikum som tramper takten med deg, men det er så nært man kunne komme til hvordan vi hørtes ut før vi ble de ‘flinke’ Beatles.”

Vi må huske på at platene med radioinnspillinger for BBC ikke ble utgitt før femten år etter Lennons død, så om han hadde levd ville han nok ha vært enig i at disse opptakene er enda nærmere Beatles live på den tiden enn hva “Please Please Me” – albumet gir deg.

“Please Please Me” skulle bli en stor suksess, LPen holdt seg på førsteplass på de britiske albumlistene i 30 uker, helt frem til oppfølgeren “With The Beatles” overtok førsteplassen.

Her kan du se en video der Andrew fra Parlogram Records forteller om innspillingen av “Please Please Me” albumet.

Anbefaler også denne videoen, der Andrew feirer 60-årsjubileet for albumet og forteller om sjeldne pressinger og andre utgaver av albumet fra verden rundt.

---