Washington-konserten i 1964

I 2010, da Beatles debuterte på iTunes, fikk de som bestilte den komplette Beatles-katalogen fra iTunes en bonusgave, bestående av hele Washington D.C.-konserten fra 11. februar 1964. Og før vi visste ordet av det, lastet Beatles/Apple opp på en nettside hele konserten gratis i 24 timer. Det viste seg at dette gratis-for-alle tilbudet hadde videoen i enda høyere kvalitet enn den du fikk fra iTunes som bonus. Ingen DVD-utgivelse skulle følge, så den eneste offisielle utgivelsen er selvfølgelig iTunes-bonusen. Men noen hadde den tekniske kunnskapen til å kunne laste ned den andre gratisversjonen, den i høyere oppløsning. Selvfølgelig, uten at det forelå noen offisiell fysisk utgivelse, var dette en gave til DVD-bootleggere.

Beatles første konsert i USA for et betalende publikum ble sett av 8092 fans på Washington Coliseum i Washington, DC. Bandet hadde reist fra New York til Washington, DC tidlig på dagen med tog, da en snøstorm fra østkysten hadde ført til at alle flyreiser ble kansellert.

Opprinnelig skulle vi fly til Washington, men på grunn av den kraftige snøstormen som jeg ble fortalt var på vei, rådet jeg Brian Epstein til å arrangere å få et spesialtog til å ta oss til Washington. Vi dro ned til Washington og hadde det veldig gøy på toget, men vi ble nesten drept da vi gikk av toget. Rundt 10 000 ungdommer hadde brutt gjennom barrierene. Jeg husker at jeg ble klemt mot et lokomotiv på utsiden, og kjente at livet gikk ut av meg. Jeg sa til meg selv: ‘Herregud! Murray the K dør sammen med en engelsk gruppe!’ George så på meg og sa: ‘Er ikke dette gøy?’ Jeg gjorde radioprogrammet mitt den kvelden direkte fra garderoben deres.

Murry K
The Beatles Off The Record, Keith Badman

Ved ankomst Washingtons Union Station ble The Beatles møtt av 2000 fans som trosset de åtte centimeterne med snø på bakken. De holdt en pressekonferanse før de besøkte WWDC, som hadde vært den første amerikanske radiostasjonen som spilte en Beatles-plate. Gruppen og følget deres sjekket inn på Shoreham Hotel, hvor de tok hele syvende etasje for å unngå fans. En familie nektet å bli flyttet, så hotellpersonalet kuttet av varmt vann, elektrisitet og sentralvarme, og fortalte at det var strømbrudd og at de måtte flytte.

The Beatles’ konsert den kvelden var på Washington Coliseum, en boksearena. Da de ankom stedet holdt gruppen en pressekonferanse. Også på plakaten på Colosseum var The Chiffons og Tommy Roe. The Chiffons klarte imidlertid ikke å komme seg dit på grunn av forrige dags snøstorm. I stedet var oppvarmerne Jay & The Americans, The Righteous Brothers og Tommy Roe.

The Beatles gikk på scenen klokken 20.31, og fremførte 12 sanger: «Roll Over Beethoven», «From Me To You», «I Saw Her Standing There», «This Boy», «All My Loving», «I Wanna» Be Your Man”, “Please Please Me”, “Till There Was You”, “She Loves You”, “I Want To Hold Your Hand”, “Twist And Shout” og “Long Tall Sally”.

Gruppen opptrådte i bokseringen, og Ringo Starrs trommeplattform ble rotert 180 grader etter den tredje sangen av Mal Evans, for å la publikum bak dem se Beatles forfra. Dette ble gjentatt igjen etter “I Wanna Be Your Man”, og etter “She Loves You” snudde de 45 grader.

I tillegg til dette litt vanskelige oppsettet, virket ikke George Harrisons mikrofon under åpningslåten, og han fikk en defekt erstatningsmikrofon. Det la imidlertid ingen demper på publikums hengivenhet; de svarte med typiske skrik fra Beatlemania, noe som fikk en av de 362 politibetjentene til å blokkere ørene sine med kuler.

Mange av fansen kastet gelébønner – “Jelly beans – på The Beatles, etter at en avis i New York hadde rapportert at The Beatles likte “Jelly babies” som er myke godterifigurer i England. Jelly babies finnes bare i Storbritannia og ungdommene trodde feilaktig at deres amerikanske Jelly beans var noe liknende, men disse var harde sukkerglaserte drops som var farlige prosjektiler i denne sammenhengen.

Den kvelden ble vi overveldet av de jævla tingene. De har ikke myke gelébabyer der; de har harde gelébønner. For å gjøre vondt verre var vi på en rund scene, så de traff oss fra alle kanter. Se for deg bølger av steinharde små kuler som regner ned over deg fra himmelen. Det er litt farlig, du vet, for hvis en gelébønne, som farer i rundt 50 miles i timen gjennom luften, treffer deg i øyet, er du ferdig. Du er blind, er du ikke? Vi har aldri likt at folk kaster slike ting. Vi har ikke noe imot at de kaster streamers, men jelly beans er litt farlig, skjønner du! Av og til traff en bønne en streng på gitaren min og ga fra seg en dårlig tone mens jeg prøvde å spille.

George Harrison
The Beatles Off The Record, Keith Badman

Brian Epstein hadde latt CBS filme The Beatles’ opptreden, som ble vist av National General Corporation i en TV-sending på amerikanske kinoer 14. og 15. mars 1964. (Denne ble gjenskapt i 2011 som en one night only-begivenhet.)

Utdrag fra forestillingen har siden blitt utgitt på DVDen “The Beatles’ First U.S. Visit”, og ytterligere utdrag ble inkludert i “Anthology”. En sang som pleide å mangle fra konsertfilmen var avslutningsnummeret “Long Tall Sally”. Opptakene til denne sangen ble først oppdaget etter at det siste klippet av The Beatles’ Anthology DVD-serie var ferdigstilt, så sangen ble bare inkludert på en EPK distribuert til pressen i forbindelse med utgivelsen.

Kilden for de nye utgavene av Washington D.C.-konsertfilmen kan ha vært en masterteip av filmen som ble auksjonert bort av “It’s Only Rock and Roll” i 2005 til en ikke navngitt budgiver for en uspesifisert pris.

Her er beskrivelsen deres: “En rekke kinescopes av dårlig kvalitet overført til videoversjoner av konserten har sirkulert på bootlegs, importerte videoer og, sist, som en kommersielt utgitt DVD. Disse versjonene mangler annonseringene fra scenen og opptakene av Beatles som løper gjennom publikum på vei til scenen. I tillegg slutter disse dårlige kopiene brått midtveis i «Twist & Shout», og mangler totalt finalen «Long Tall Sally» og opptak av Beatles som forlater scenen. Til og med opptakene som ble sett av millioner av Beatles Anthology-serien, var langt fra i den bilde- og lydkvaliteten sammenliknet med det det fansen så på deres lokale kinoer i mars 1964.”

“Vi kan utvetydig si at det ikke eksisterer noen annen videofilmet Beatles-konsert som i det hele tatt nærmer seg kvaliteten på denne forestillingen av Beatles på Washington Coliseum.”

Det virker sannsynlig at den anonyme budgiveren kan ha vært Apple Corps, og at denne masteren er kilden for utgavene som har kommet etter 2005 på bl.a. iTunes.

I 2012 koblet en dokumentarfilm med tittelen “The Beatles The Lost Concert” av det uavhengige produksjonsselskapet Ace Arts / lambic Media Washington-konserten (komplett og remasteret) med intervjuer med forskjellige folk, inkludert Chuck Berry og noen Beatles-slektninger. Selv om den ble annonsert i april 2012, ble denne filmen aldri utgitt på grunn av en juridisk tvist mellom produsentene og Sony/ATV Music Publishing, som eide opphavsretten til de åtte Lennon/McCartney-sangene som ble fremført på konserten.

I 2016 inneholdt Ron Howards dokumentar “Eight Days A Week – the touring years” opptak fra Washington D.C.-konsertfilmen, fargelagt.

Washingtonkonserten på iTunes

iTunes gjorde hele konsertfilmen tilgjengelig for kjøp 22. mai 2019, fortsatt med opphavsrett fra 2009. Til dags dato har det ikke vært noen fysisk utgivelse på plate av denne konsertfilmen, og det samme gjelder The Beatles At Shea Stadium. Hvorfor ikke?