Myter rundt Beatles i USA

Da Beatles dukket opp på Ed Sullivan Show våknet USA. Men de hadde blitt vist på TV der før.

Paul McCartney har flere ganger snakket om at Beatles hadde bestemt seg for å ikke dra til USA for å opptre uten at de hadde hatt en nr. 1 hitsingle først. Han husker feil, kontrakten om opptreden på Ed Sullivan Show ble undertegnet før dette skjedde, men tilfeldighetene gjorde at de faktisk erobret den førsteplassen før de ankom.

Ed Sullivan Show hadde en talentbooker, Jack Babb som så bandet to ganger på konsert i Storbritannia i 1963, etter å ha blitt invitert av Peter Prichard, en London talentagent som også var en venn av Beatles-manager Brian Epstein. Babb var opprinnelig uinteressert i å bestille gruppen til showet, ettersom britiske grupper og artister på den tiden opplevde liten kommersiell suksess i USA.

Så, den 31. oktober, var Ed Sullivan på Londons Heathrow-flyplass og så en folkemengde på 1500 fans vente på at Beatles kom tilbake fra Sverigeturnéen. Han ble imponert av det store oppbudet av fans og Sullivan ble brått interessert i å booke Beatles til showet sitt, og Prichard varslet Epstein om dette. 5. november (Remember) fløy Epstein til New York for å promotere en annen av gruppene han var manager for, Billy J. Kramer og Dakotas. Seks dager senere møttes Epstein og Sullivan på Hotel Delmonico og ble enige om å la Beatles opptre i tre programmer – to direktesendinger og en som skulle tas opp og sendes senere.

Det som skulle bli deres første nr 1 hit i USA, “I Want To Hold Your Hand” hadde da ikke engang blitt utgitt i Storbritannia, det skjedde ikke før 29. november 1963.

Kontrakten om Beatles andre opptreden på Ed Sullivan Show 16. februar i Miami Beach eksisterer fortsatt og er datert 18. november 1963.

Please Please Me

EMI, som var plateselskapet som utga Beatlesplatene i Storbritannia på sitt underselskap Parlophone Records hadde slitt med å få utgitt platene deres i USA. EMI eide det amerikanske selskapet Capitol Records, men der satt det en egenrådig kar ved navn Dave Dexter som bestemte hvilke utenlandske artister som skulle få slippe til på plate hos dem. Han sa nei til “Please Please Me” og tilbød den til andre selskaper. Det lille Chicago-baserte selskapet Vee Jay slo til, og ga ut singlen 7. februar 1963 – på dagen ett år før Beatles landet i New York. Den solgte rundt 7300 eksemplarer, noe som ikke var regnet som stort i USA.

From Me To You

Kontrakten ga Vee Jay også rett til å utgi Beatles’ neste single, “From Me To You”. Det gjorde de 27. mai, og hjulpet av radiospilling i Chicago og Los Angeles solgte den 22 000 eksemplarer. Imidlertid var dette nok til at singlen havnet på en 116. plass, like under Billboards Hot 100-liste. Den var imidlertid i konkurranse om radiospillingen av Del Shannon, som hadde spilt inn sin egen versjon av “From Me To You”.

She Loves You

Neste single, “She Loves You” ble ikke tilbudt Vee Jay, siden sjefen der hadde et spilleproblem og plateselskapet derfor ikke hadde greid å betale sine royalties i tide.  Epstein, som trengte et plateselskap for å gi ut “She Loves You” i USA, ba Transglobal, et datterselskap av EMI, finne et annet plateselskap til ham, og Transglobal kom opp med Swan Records. For å unngå potensielle uenigheter og søksmål ga kontrakten med Swan dem kun lisens til å utgi “She Loves You” og “I’ll Get You”, og varte kun i to år.

“She Loves You” kom ut som singel på Swan Records i USA 16. september 1963, og fikk en positiv anmeldelse i Billboard, men det resulterte i svært lite radiospilling. I en lytterkonkurranse hos New York-diskjockey Murray the K ble den stemt til nummer tre av fem, men den klarte ikke å ta av fra det. Totalt solgte singlen omtrent 1000 eksemplarer, betydelig mindre enn de to foregående.

Debut på TV i USA

Imidlertid var jo “Beatlemania” et fenomen i Storbritannia, så de tre store amerikanske TV-selskapene ABC, NBC og CBS ba sine medarbeidere der om å dekke nyheten. NBC sendte sitt innslag 18. november, og der ble snutter av “From Me To You” spilt.

CBS sendte sitt innslag 22. november på morgennyhetene. Der var særlig sangen “She Loves You” i fokus, og det var scener med hylende publikum og også et intervju med Beatles, samt rapport fra fanklubb-kontorene i Monmouth Street. En forkortet del av innslaget kan du se nedenfor.

Du kan se hele videoen men i dårligere kvalitet her. Normalt skulle dette innslaget også sendes om igjen på ettermiddagen, men i mellomtiden hadde president John F. Kennedy blitt skutt og drept i Dallas, Texas, så innslaget med Beatles ble ikke sendt på nytt som planlagt. Imidlertid valgte nyhetsanker Walther Cronkite å vise innslaget igjen et par uker senere.

Epstein blir sint

I mellomtiden hadde Brian Epstein mistet tålmodigheten. Han var frustrert over at det store selskapet Capitol Records som tross alt var heleid av EMI, ikke ville utgi platene til Beatles. Epstein skjønte at han måtte gå helt til toppen og ringte direktøren for Capitol, Alan Livingstone. Uten tvil fortalte nok Epstein at Beatles hadde blitt booket til å opptre på Ed Sullivan Show 9. februar 1964. Etter å ha snakket med manageren ba Livingstone sin medarbeider Dave Dexter om å ta med seg de sangene med Beatles opp til hans kontor, han ville lytte til dem selv. Dexter forsøkte å fortelle Livingstone at det var galskap å utgi Beatlesplater, de ville aldri selge. Samtidig med dette ble “She Loves You” stadig spilt på lokalradioen i Los Angeles hvor Capitol Records holdt til, men Dexter lånte aldri øre til radioen.

Hjulene settes i gang

Livingstone valgte å ignorere Dexter, lyttet til Beates og likte det han hørte. Han ringte tilbake til Epstein og sa at han hadde bestemt seg for å utgi Beatlesplatene, først “I Want To Hold Your Hand”. Epstein var cocky og sa at han ville at Capitol skulle holde en markedsføringskampanje for The Beatles til en verdi av minst 40 000 dollar. Livingstone gikk med på det. “I Saw Her Standing There” ble valgt ut som B-side til “I Want To Hold Your Hand” og singlene ble presset og utstyrt med bildeomslag. Utgivelsesdato skulle være 16. januar, i tide til at den kanskje kom inn på Topp 10 tidsnok til opptredenene på Ed Sullivan Show.

Capitol Records var omsider på ballen.

Men da Livingstone fikk se TV-innslaget på CBS bestemte han seg for å smi mens jernet var varmt og Capitol sendte singlen ut til butikkene allerede 26. desember. Ungdommer som hadde fått penger i julegave strømmet til og kjøpte singlen.

16. januar var Beatles innlosjert på George V Hotel i Paris mens de spilte på L’Olympia. Den dagen fikk de beskjed om at “I Want To Hold Your Hand” var gått helt til topps på Billboard Hot 100-listen. Brian Epstein feiret med å ta nattpotten som hodeplagg og Paul McCartney red rundt på ryggen til Mal Evans.

Vee Jay, som fortsatt hadde rettighetene til “Please Please Me” og “From Me To You” singlene ville også sko seg på at Beatles var på TV og slo sammen de to A-sidene til en egen single de ga ut rundt 3. januar 1964. Samme dag var det et innslag med Beatles på The Jack Paar Program på kanalen NBC. Denne singlen ble en massiv hit og oppnådde som best en 3. plass på hitlistene. Den solgte til sammen 1,1 millioner eksemplarer.

Også Swan-singlen “She Loves You” fikk vind i seilene og salget tok seg opp såpass at den entret Billboards lister 25. januar. Den gikk helt til andre plass på singlelistene, rett under “I Want To Hold Your Hand” på første og da den begynte å dale, overtok “She Loves You” førsteplassen.

20. januar utga Capitol Records albumet “Meet The Beatles”, slik at platen var i butikkene da Beatles landet på den nyss omdøpte flyplassen JFK 7. februar 1964. Men også her hadde Vee Jay kommet dem i forkjøpet. De satt på rettighetene til å utgi Beatles’ debutalbum “Please Please Me” og ga ut en 12-spors kortversjon uten “Please Please Me” og “Ask Me Why” av denne 10. januar, ti dager før “Meet The Beatles”. Vee Jays album, “Introducing The Beatles” gikk til andreplass på salgslistene, rett under “Meet The Beatles” og solgte til sammen 1,1 millioner eksemplarer.

9. februar 1964 satt Amerika benket foran fjernsynsskjermene for å ta i skue det nye fenomenet. TV-programmet dro vanligvis 20 millioner seere til seg, men såpass mange var nysgjerrige på Beatles at det ble satt publikumsrekord med 73 millioner seere.